Religions- og debattredaktør Alf Gjøsund

Religions- og debattredaktør

Partiet for spesielt interesserte

Dette valget vil KrF egentlig ikke ta. Høyre eller venstre er irrelevant for dem.

Publisert: 1. nov 2018  /  2533 visninger.

Det er det som har gått opp for meg de siste ukene. Sammen med resten av Norge har jeg sittet klistret til skjermen. Hørt på Hareide, nestlederne og ­hundrevis av engasjerte årsmøtedeltakere rundt i landet.

Disse folkene vil bare ha gjennomslag for KrFs politikk. For det kristne menneskesynet. For et varmere samfunn. De er gule, stort sett hele gjengen.

Virkeligheten

Er det noen som har kommentert hvor likt de snakker, Hareide og Ropstad? Det er de samme sakene de trekker fram. De gremmer seg like mye over at du må helt tilbake til før krigen for å finne et år med lavere oppslutning. Forskjellen er at da var de på vei opp. Nå er de på vei ned.

I drømmene sine løfter de seg over det norske skydekket og flyr sørover, over Skagerrak, forbi de danske bøkeskogene, til Tyskland. Der har CDU vært en maktbastion siden slutten av 40-tallet. Det var sånn det burde vært.

Hver eneste morgen må de må de ta virkeligheten inn over seg: I Norge er ikke kristendemokratiet en nasjonsbyggende ideologi. I våre daler og fjorder har 200 år med vekkelse gitt ordet «kristen» betydningen av et engasjement for spesielt interesserte.

LES OGSÅ: Vondt blod bak stemmekrangel i KrF

Det kunne se ut til å bli annerledes i 1997. Da greide Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Haugland å vise fram et annet parti. Man kan le av Verdikommisjonen i ettertid. Men den var uttrykk for et parti som hadde fjernet seg fra det smale og sære. KrF ble et parti for varme og nestekjærlighet, for de varige verdiene.

Så ble det litt krampaktig. Man fikk et behov for å vise tydelig at man ikke var så «kristne» som folk trodde, og poserte med sigar og rødvinsglass. Det fikk samme effekt som ungdomsprestenes forsøk på å vise fram en «kul» Jesus – i stedet for å skape identifikasjon skapte man avstand. Noen ville åpne enda mer, partiet begynte å krangle om homofili og bekjennelsesparagraf. KrF ble små igjen.

Valgomat-vinner

Det er ikke først og fremst mangelen på retning til høyre eller venstre som er KrFs problem. Ikke partiets politikk heller. Det som står i partiprogrammet gjør KrF til en maktfaktor i Valgomat-Norge.

Problemet er kranglene. Om ting som resten av Norge ser på som selvsagte. Hver gang kranglene kommer, får landet bekreftet fordommene sine. De trumfer programmet.

Akkurat idet en tredel av folket synes Hareide er helt topp, må han for eksempel ut og dempe bråket i partiet fordi en stortingsrepresentant som også er prest, vier to kvinner.

Les også: Melder seg ut ved høyresving

Jeg sier ikke at diskusjonen ikke var legitim, eller at dem som reagerte er moralister. Men folk der ute oppfatter det slik. De får bekreftet sine forestillinger om at partiet er noe sært og rart – en oppsamlingsplass for folk som er sure fordi samfunnet utvikler seg videre.

Det interessante er at slike fordommer kan svekke engasjementet for partiet langt inn i konservative kristne kretser. Forkynnelsen til de toneangivende frikirkepastorene går i motsatt retning: Du skal ikke gå rundt og klage over det du misliker i samfunnet. Du skal velsigne, tjene og bygge. Du skal gjøre felles sak med de nedbrutte.

Hva vil skje? 

En av de viktige vurderingene landsmøtet i KrF må gjøre, er å spørre seg om hva som kan fjerne fordommene.

Da må de også spørre seg om hva som vil skje om partiet går til høyre. Det er et faktum at den delen av partiet som er mest engasjert i spørsmål som skaper avstand, er på høyresiden i partiet. De vipper mellom KrF og partiet De kristne, og har en urealistisk tro på at hvis de får sine saker gjennom, vil partiet nå nye høyder.

Går partiet i regjering med Frp, blir denne fløyen euforisk. Forblir de i opposisjon, men støtter høyresiden, har de fortsatt en kampsak.

Ting skjer

Knut Arild Hareide vil aldri si det selv. Ingen andre i partiet heller. Men for KrF ­ville det antakelig være bedre om man gjorde opp boet med denne fløyen.

Den mest effektive måten det kan skje på er ved at partiet går til venstre. Spørsmålet er om prisen blir for høy.

Jeg vet ikke. Men jeg leser venstresidens dagsavis, Klassekampen, hver dag. Der er den nylig avgåtte sjefredaktøren Bjørgulv Braanen fortsatt en viktig stemme.

Tirsdag denne uken skrev han kommentaren Det er lov å lytte. Den handler om tvillingabort og sortering av fostre med Downs syndrom. Og litt om samvittighetsfrihet. «Dette må vi kunne diskutere uten at vi karikerer hverandres synspunkter», skriver Braanen.

Les også: Slik ryster KrF-dramaet de andre partiene

Kommentaren går langt i å forstå KrFs linje i disse spørsmålene. Men han gjør det med fintfølelse og argumenter som går hjem på venstresiden.

Jeg tror ikke på dem som sier at venstresiden er låst i for­tiden. Rett og slett fordi jeg ikke bare leser Dagen, jeg leser også ­Klassekampen og følger med på utviklingen i Tankesmien Agenda.­ Og fordi jeg ser at samfunnet hele tiden endrer seg.

Mange har innsett at sekularismen i seg selv ikke gir oss et verdifundament. At utviklingen innen bioteknologi må møtes med gjennomtenkte svar. At solidariteten må omfatte enda flere.

Akkurat nå kan se ut som om KrF er i ferd med å låse døren for et samarbeid i denne retningen. Men fram til fredag ettermiddag har de fortsatt nøkkelen.

9 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

186 innlegg  1811 kommentarer

Og for flere av oss andre har saken vært ganske så klar alle de siste ukene

Publisert 7 måneder siden

"Dette valget vil KrF egentlig ikke ta. Høyre eller venstre er irrelevant for dem". Tja... Visste ikke de fleste dette?

Men dog: Nå er det vel Knut Arild Hareide som ble frustrert og lei, reiste seg, hevet den røde fakkelen, pekte så ut en retning... og gikk ganske enkelt freidig ut foran den noe paffe resten. Han håpet at posisjon, status og en viss autoritet innad ville skape legitimitet for reisemålet. Og slik ledet han ganske snart den store forfjamsede gule flokk ut på en sprø tynn is som allerede knaker faretruende. Mediehusenes utsendte, som ikke hadde så mye imot det som skjedde, fungerte nok litt mer som heiagjeng enn som journalster her. Vinklinger og spørsmål bar preg av journalistenes verdivalg. Her ante man p.d.e.s. splittelse og på den annen at dette ville få effekter i den parlamentariske situasjonen. Flere legger heller ikke alt for godt skjul på hva de selv mener er beste kurs; og det overasker vel ingen at det er venstresiden som de peker som minst dårlige løsning. 

Hareide trindes altså ikke i den kjedelige tilværelsen i dødvannet mellom høyre og venstre og ønsket at partiet skulle kvitte seg med sin usynlighetskapende demon, men det kom så i etterkant syv tilbake som var desto verre; hver på sin måte. 

KrF bør selvsagt drøfte hva som vil skje om partiet går til høyre. Men samme problemstilling gjelder vel om valget går i motsatt retning? Ref, det innledende sitatet øverst. Denne opprivende debatten vi nå er vitner til burde Hareide og partiledelsen ha grundig forberedt (!) og tatt i partets relevante organer i god tid FØR Hareide så egenrådig ledet flokken ut i det usikre. Men tålmodighetstuben var visst helt tom, i Hareides medisinskap.

At kristne møtes med fordommer er mer enn velkjent, på samme måte som muslimer for øvrig. Men nå er vel medienes og journalistenes ansvar her langt større enn KrF sitt? Uvitenheten og kunnskapsløsheten hos flere journalister hva gjelder religion generelt, og kristendom og islam spesielt, er ikke bare tragikomisk dårlig, men nærmer seg det absurde. Fokuset handler så og si alltid om det høyst sære og det som er annerledes. Ergo blir det som folk flest møter fra troendes verden preget av et journalistisk grellt vrengebilde. Skal man som kristen forsøke å få den store uvitende flokk på andre tanker, så er det nok en kamp som de er dømt til å tape: Mot den selvforskyldte dumskapen hos de selvtilfredse kjemper som kjent selv den sterkeste forgjeves.

8 liker  
Kommentar #2

Hans Christian Hagen

3 innlegg  5 kommentarer

Hva er det som har gjort at jeg etter 50 år som aktiv i KrF, ser at tiden som høyrevennlig KrF nå må ta slutt:

Publisert 7 måneder siden


A: H-siden vil jo velge et fortsatt liv med FrP.      

B: Rogalandsaken/Ropstad og Bollestad skremte meg:

"Jeg tror det var Jesus som gjorde et under i 

Rogaland. Jesus forhindret det varme samfunnet 

Hareid etterlyser, i å bli et sosialistisk Helvete."

(Innlegg på FB fra Skårland til Grøthe.) Slike innlegg 

fra Blå, uten reaksjoner fra Blå har undret meg. 

C: Blå velgere viser oss et kristen-fundamentalistisk- 

fariseeristisk evangelium: "et sosialistisk helvete", 

"Jesus som gjorde et under", "Ropstad er bønnesvar", 

D: Kanskje Resetts/Alliansens innmeld. har vist oss noe?

E: Ropstad/Erna/H-Pressesjef sin "Abbort", et regisjert narreri.  

F: Etablertes/Elitens/Kristnes gamle høyreholdning til 

Arbeiderbevegelsen har skremt meg.

G: Dommen over Hareide som gikk i "Toget" og derved

ville vise ungdommene godhet etter år med 

fordømmelse fra bygdafolk/kirke/frimenigheter. Og, 

kanskje berge noen som enda ikke hadde tatt sine liv.

Vennlig hilsen Hans Christian Hagen.

 

3 liker  
Kommentar #3

Øystein Blymke

25 innlegg  19 kommentarer

Krangel om hva?

Publisert 7 måneder siden

Forstår jeg Alf Gjøsund rett mener han det ikke er partiets politikk det står om. Hva står det da om? "Problemet er kranglene" sier han. OK, men hvis tre erfarne og dyktige ledere er enige om partiets program, men krangler om hvem som forstår det rett, hva skal velgerne da tro - om programmet, og om lederne?  . 

1 liker  
Kommentar #4

Eirik A. Steenhoff

22 innlegg  461 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Mange har innsett at sekularismen i seg selv ikke gir oss et verdifundament. At utviklingen innen bioteknologi må møtes med gjennomtenkte svar. At solidariteten må omfatte enda flere.

Hverken høyre- eller venstresiden i norsk politikk er da i stand til å motstå utviklingen innen bioteknologi. De er bare to varianter av liberalisme.

1 liker  
Kommentar #5

Petter Mohn

13 innlegg  11 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Hvorfor ikke dele Kr.F i to ?

Petter Mohn 

 

Nå når fylkeslagene i Kr.F har avgitt sine stemmer, viser det at partiet er delt i to fløyer.

Siden de vanskelig lar seg forene, men har kristendommen som felles verdi og ønsket om å fremme, hvorfor ikke dele partiet i to ? Et Kr.F.A som kan støtte Arbeiderpartiet (venstresiden) og et Kr.F.B som kan støtte den borgerlige siden. På den måten kan velgere som ønsker å støtte et kristent parti også ha muligheten til å stemme på et parti som kan sitte i regjering, enten det blir en sosialistisk eller borgerlig koalisjon. Forskjellen blir de politiske sakene, men de kan stå sammen om å fremme kristne verdier og samarbeide om dem. Utjevningsmandater kan gi begge fløyer en mulighet til å komme på Stortinget.

Dermed går man ikke glipp av stemmer, hvis dagens parti fortsatt skal støtte enten høyre- eller venstresiden.

Det kan heller bli slik at de til sammen oppnår flere stemmer enn nå og mandater på Stortinget.

Lykke til med å tenke nytt og annerledes !

Kommentar #6

Daniel Krussand

16 innlegg  2003 kommentarer

Ikke troverdig

Publisert 7 måneder siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.

Knut Arild Hareide vil aldri si det selv. Ingen andre i partiet heller. Men for KrF ­ville det antakelig være bedre om man gjorde opp boet med denne fløyen.

Den mest effektive måten det kan skje på er ved at partiet går til venstre. Spørsmålet er om prisen blir for høy.

Om KrF går for forhandlinger med AP / SP gjenstår det å se om Støre og Vedum kan finne felles platform med Hareide.

Jeg tror ikke kjemien blir god.  Det vil bli langt mer intern krangel i en slik regjering enn det er i dagens trepartiregjering-regjering med våre tre kvinnelige superdamer.  Tenk dere Jonas, Trygve og Knut Arild i deres stoler!  Mannfolk - hvem vil ha det??

Skrekk og gru!

De fleste KrF representantene på Tinget er høyre-vendt, skal de omskoleres?

Joda, Gjøsund, du har rett i at mange vil gjøre opp sitt bo i KrF om Knut Arild vinner.

Ingen er tvunget til å leke katt og mus med KrF!  Er Støre smart takker han nei til Hareide. AP trenger minst tre år på å bli regjeringsdyktige.

3 liker  
Kommentar #7

Daniel Krussand

16 innlegg  2003 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.

Hverken høyre- eller venstresiden i norsk politikk er da i stand til å motstå utviklingen innen bioteknologi. De er bare to varianter av liberalisme.

Dette er så sant.  Folk gjør det de vil i dag.

Egentlig er det i kristne hjem prosessen skjer, ikke i politikken!  Disipler av Jesus vil aldri velge bort en med downs syndrom, ei heller ta abort.  Guds Rike er i menigheter der nåde og kjærlighet råder, det smitter over til naboer og bydeler, bygder!

Politikk er ikke kristen, - knapt nok kristelig!  

2 liker  
Kommentar #8

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Presist!

Publisert 7 måneder siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.

Dette er så sant.  Folk gjør det de vil i dag.

Egentlig er det i kristne hjem prosessen skjer, ikke i politikken!  Disipler av Jesus vil aldri velge bort en med downs syndrom, ei heller ta abort.  Guds Rike er i menigheter der nåde og kjærlighet råder, det smitter over til naboer og bydeler, bygder!

Politikk er ikke kristen, - knapt nok kristelig!

Dette er et faktisk basta!

2 liker  
Kommentar #9

Tove H. Beck-Berntsen

2 innlegg  69 kommentarer

Hareides veivalg.

Publisert 7 måneder siden

Dette veivalget var ikke et uttalt ønske fra grasrota! Og ikke var det noen nye politiske saker som hadde dukket opp, som skulle tilsi et skifte til venstre. Det eneste som står igjen som et motiv, er Hareides-, Støres og Bondeviks " hat" mot FRP, og frustrasjon over at Erna ikke hadde kastet ut dette partiet til fordel for K dem. Da var " kupp' eneste mulighet, og det trodde at deres egne medlemmer ville forstå. Men et feil motiv og maktbehov korrumperer. Igår kom beviset for det. Alle 3 " mistet' både makt og troverdighet. Ropstad , Bollestad og Grovan sto oppreist for partiets politikk, ikke for eliminering av folk/partier de ikke liker. Det står det respekt av .

2 liker  
Kommentar #10

Arne Danielsen

323 innlegg  5691 kommentarer

Kristendemokratisk?

Publisert 7 måneder siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.

I drømmene sine løfter de seg over det norske skydekket og flyr sørover, over Skagerrak, forbi de danske bøkeskogene, til Tyskland. Der har CDU vært en maktbastion siden slutten av 40-tallet. Det var sånn det burde vært.

Hver eneste morgen må de må de ta virkeligheten inn over seg: I Norge er ikke kristendemokratiet en nasjonsbyggende ideologi. I våre daler og fjorder har 200 år med vekkelse gitt ordet «kristen» betydningen av et engasjement for spesielt interesserte.

Krf'ere postulerer stadig at "KrF er kristendemokratisk sentrumsparti". Her er det noe som skurrer og noe som ikke stemmer.

På et eller annet tidspunkt – omtrent på den tiden da partiet hadde statsministeren i den imponerende storhetstiden for partiet, fikk noen ideen om å omdefinere paritet til et "kristendemokratisk parti".

I Europa hadde kristendemokratiske partier vært både statsbærende og dominerende i tiårene etter krigen. En slik posisjon fristet. De i KrF, som lot seg besnære, må ha tenkt at kristennavnet implisitt dannet et naturlig felleskap mellom KrF og de kristeligdemokratiske partiene på kontinentet.

Men så enkelt er det ikke. Den kristendemokratiske ideologien er inngående drøftet og beskrevet i de tre essayene "Kristendemokrati" av Janne Haaland Matlary, Pål Veiden og den tidligere KrF-politikeren David Hansen. Forøvrig interessant lesning.

Konklusjonen, som essayistene ikke trekker, men som leseren uvilkårlig kommer til, er at KrF ikke et kristendemokrati parti – politisk-ideologisk sett.

Det som er felles, er utgangspunktet. Idelogien har sitt utspring i den katolske sosiallæren. Politisk er de kristendemokratiske partiene i Europa typisk konservative partier. I varierende grad er de på sentrum-høyreaksen.

Her en Wiki-definisjon:

«In practice, Christian democracy often advocates centre-right positions on cultural, social, and moral issues and social market economic policies. In Europe, where their opponents have traditionally been secularist socialists, Christian democratic parties are moderately conservative overall».

Det er nettopp dette Hareide-fløyen ville distansere seg ifra.

Typisk er Høyre medlem i Den internasjonale demokratiske union sammen med de to store tyske kristendemokratiske partiene CDU og CSU.

I Norge befinner den kristendemokratiske politiske ideologien seg et sted mellom Høyre og Kristelig Folkeparti – trolig nærmere H enn KrF. Begge er kultur- og verdikonservative. Mens Høyre er et statsbærende parti med en helhetlig politikk i rimelig godt samsvar med den kristendemokratiske politiske ideologien, har KrF redusert seg selv til et parti for «eit varmare samfunn» – i et allerede oppsiktsvekkende varmt samfunn.

KrF har gjort noen uforståelige strategivalg. En av de merkeligste er å konkurrere med selveste Senterpartiet om å være et landbruks- og distriktsparti. Dette er en kamp KrF er dømt til å tape. Denne også. Ok, Sp og Trygve Slagsvold Vedum fryder seg. Men er jo ikke et politisk parti sin oppgave å skape entusiasme i andre partier.

Det er naturligvis fåfengt, men dersom man skulle driste seg til å rådgi KrF om ideologiske og politiske retningsvalg i tiden som kommer, så måtte det være å gå radikalt til verks og satse på en kar som levde og virket for to hundre år siden.

Dersom KrF, som et kristenideologisk parti, tok opp arven etter Hans Nielsen Hauge, ville de bli et parti for arbeidsomhet, entreprenørskap, verdiskapning, kristen oppofrelse og -etikk. Med andre ord hele mennesket – og hele samfunnet.

Und, aber plötzlich – ville partiet faktisk også blitt et typisk kristendemokratisk parti. Det hadde vært noe.

2 liker  

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
12 dager siden / 5180 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
23 dager siden / 4772 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 2813 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
28 dager siden / 2333 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1889 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
26 dager siden / 1833 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1807 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
4 dager siden / 1607 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1554 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere