Verdidebatt

KrFs skjebnevalg

Det som skjer på KrFs Landsmøte i morgen vil få stor betydning for partiet i uoverskuelig fremtid. Det er et dypt alvor over det som skal skje og dypest sett handler det om hvilke verdier vi setter over andre verdier.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da jeg tok en mastergrad i verdibasert ledelse lærte jeg mye nyttig om verdier. Blant annet at de verdiene som er integrert i et menneske de vekker følelser hvis de blir truet. Det KrF står i nå er en verdikamp og det er det som gjør veivalget partiet nå skal ta så krevende.

Som KrFer har også jeg tatt et verdivalg og det er basert på noen verdier jeg velger å sette foran andre verdier. Ingen av oss kan få alle våre verdiønsker oppfylt og for meg handler det da om å velge de verdiene som kan gi flest mulig mennesker glede av KrF og partiets politikk.

Samtidig vet jeg at det jeg skriver her ikke vil endre på noe, de som skal avgjøre KrFs videre veivalg i morgen har nok allerede bestemt seg for hvilken retning de ønsker partiet skal ta. Det ser ut til at flertallet ønsker å gå inn i dagens regjering og jeg tror Hareide skal jobbe hardt for å klare å overbevise dem om hvorfor de bør følge hans anbefalinger.

Jeg tror at fordommene mot venstresiden er store og sterke og det hjelper ikke med hissige demonstranter der strikkepinner fortsatt gjør seg gjeldene som et (u)saklig argument og der venstresidens krav om at alle må gå i takt når det gjelder arbeidslinja og synet på reservasjonsrett gjør avstanden enda større. Venstresiden har en lei tendens til å hyle i stedet for å diskutere på saklig vis og la nyansene få slippe til. Det liker ikke kristenfolket. Men det såkalte kristenfolket kan også rasle med sablene. Det ser vi når Israel kommer opp som tema. Debatten om OD dagen i år er et fersk og godt eksempel på dette.

Men for meg handler ikke KrFs valg om å få gjennomslag for noen få viktige symbolverdier. Det handler om noe større og bredere som favner mange flere. Det handler om å se hele bredden av KrFs viktige sentrumspolitikk.

For det første mener jeg at vi har mange flere felles verdier med Senterpartiet enn vi har med Venstre. Verdier som desentralisering styrking av nærmiljøer, og det å tørre å tenke smått i stedet for stort er viktig her. Venstres liberalisme står dessuten langt fra KrF sine verdier.

Arbeiderpartiet og Høyre er blitt mer og mer like med årene, men tradisjonelt er det allikevel noen grunnleggende og viktige verdier som skiller dem.

Høyre har tradisjon for å være opptatt av markedsøkonomi, konkurranse, prestasjoner, sentralisering og mest mulig avkastning og inntjening til det private. Denne politikken vil fortsette i samme tempo som før selv om KrF får gjennomslag for noen få viktige symbolsaker. Jeg er som KrFs nestleder Ropstad negativ til tvillingabort og skulle ønske at norske jurister hadde tolket loven slik de har gjort i Sverige og Danmark, der de ikke har åpnet opp for denne praksisen. Men hvor mange tvillingfostre er det reelt snakk om og hvor mye av den andre viktige KrF politikken vil gå til spille ved å gå til høyre?

Arbeiderpartiet har vært opptatt av å sikre de som ikke sitter med makten gjennom å støtte arbeidstakerne og har lang tradisjon for å tenke maktfordeling, solidaritet, likeverd og lønnsutjevning. Viktige verdier også for KrF.

Det er mye som tyder på at de offentlige tjenestene som er bærebjelken i velferdsstaten vår og som vi alle er avhengige av lider under dagens regjering.  Det hardner til rundt oss og færre enn før får hjelp til å reise seg igjen, men overlates til seg selv fordi NAV sine rammer strammes inn. Vi får flere fattige familier blant oss og forskjellene øker.

Ledere (også i staten) og de som kan ta ut utbytte i det private blir lønnsvinnerne mens vanlige arbeidsfolk står på stedet hvil. Vi ser også at arbeidskrefter som skulle representere bærekraft for nettopp de svakeste rammes. Driftsmidler i det offentlige krymper og kapital pøses ut til utbytte for private. Det eneste vi alle oppmuntres til er å forbruke mer, noe som ikke er bærekraftig på sikt.

Velferdsstaten er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Den skal bidra til likhet og stabilitet. I dag står den på spill og KrF kan være en tydelig motstemme her. Når politikken gir større rom for grådighet og egoisme rammer det de mest sårbare blant oss og vi får et mer ustabilt samfunn.

De sterke skal bære de svake. De rike skal bidra til fellesskapet. Dette er kjerneverdier for meg.

Derfor tenker jeg at Krf sine verdier vil få større plass ved å gå til venstre, og da tenker jeg ikke på noen få symbolverdier. Det veivalget vil også øke avstanden til Frp (et parti KrF lovet å ikke gå inn i regjering med før valget) og dra politikken mer mot sentrum.

KrF har fått mange nye medlemmer i det siste. Jeg tror mange av dem nå har et håp om at KrF kan bidra til at vi får et varmere samfunn igjen. Et samfunn som kan ha et varmere blikk på de som faller utenfor, på fellesskap og solidaritet. Jeg tror at de heier på Hareide og det valget han har gjort.

Jeg tenker at det er viktig at landsmøtet nå stiller seg bak lederen sin og lar ham vise vei. Hvis de velger å ikke gjøre dette er jeg alvorlig bekymret for at KrF mister sin legitimitet blant folk og at partiet vil havne under sperrelinjen.

Jeg ønsker Landsmøtet lykke til med et viktig verdi- og veivalg!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt