Jenny Rolness

7

Jakta og dyrene

Vi er langt inne i høstjakta, en tid som for mange jegere er årets høydepunkt. Men for de rundt 500.000 dyrene som skytes, de titusener som skadeskytes og de mange tusen som mister mora, kalven eller maken er det ingen fornøyelse. For dyrenes del er den grunnleggende etiske debatten omkring jakt stadig like viktig.

Publisert: 1. nov 2018

Det meste av jaktas begivenheter får allmennheten ikke innblikk i, bortsett fra gjennom de vanlige forherligende jaktbildene.  Årlig kommer også de vanlige historiene om skadeskutte dyr, manglende ettersøk, ulovlig jakt, vådeskudd og anmeldte jegere.  Men til tross for en rekke alvorlige hendelser også under årets jakt, som funn av skadeskutt reinsdyr med knust kjeve, storvilt skutt med hagle, skudd mot sjøfugler fra hurtiggående båt, barnehageansatt skutt i skoen av jeger på kråkejakt, for å nevne noen - fremholdes det at jakta er allment akseptert i befolkningen.  Hvor lenge vil denne aksepten vare når det også kommer frem at det jaktes på arter i tilbakegang?

Årets takseringer av ryper og skogsfugl indikerte at bestandene har fått et oppsving i 2018.  Dette fikk Statsskog og fjellstyrene til å tilby gratis jaktkort til alle førstegangsjegere for å få flest mulig ut på småviltjakt, etter initiativ fra Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Bestandsnedgangen for en rekke arter burde tilsi fredning fremfor økt jakt.  Det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugl, TOV-E, viser en bestandsnedgang på 55 % for lirype, 50 % for fjellrype, 30 % for orrfugl og 10 % for storfugl for perioden 2007-2013/2014. For hare viser Artsdatabanken til en nedgang på 15-30 % de siste 10 år. Hekkebestanden av ærfugl har også gått sterkt tilbake.

Når det jobbes iherdig for å rekruttere flere til å jakte på arter i tilbakegang, vitner det om en kortsiktig strategi der man forsyner seg mens det ennå er noe å ta av, uten særlig tanke for de langsiktige konsekvensene.

Naturmangfoldloven sier dette:  "Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd."

Hvor er miljømyndighetene når det jaktes på arter som ikke produserer overskudd?  De var såvidt frempå og foreslo innskrenket jakttid på ryper da begge artene kom på Norsk rødliste i 2015, og siden fjellrype i tillegg er ansvarsart for Norge, med opptil 50 % av europeisk bestand.  Dette ble møtt med sterke reaksjoner fra jegerhold, og det ble fremholdt at det har stor betydning for jegerne å komme seg på jakt når det begynner å lysne i februar.  Overfor slike argument bleknet vernehensynet, og jegerne får fortsatt skyte rødlista ryper frem til 1. mars.  At det er mulig å nyte naturen uten å skyte var ikke et motargument, heller ikke at majoriteten som ikke jakter blir fratatt sine naturopplevelser.  Hensynet til "allmennheten", som i realiteten utgjør mindre enn 3 % av befolkningen, skyves frem på bekostning av de fleste andre hensyn.

Omfattende skadeskyting er i seg selv et tungtveiende argument mot småviltjakt. En dansk miljøundersøkelse fra perioden 1990-1996 påviste hagl i kroppen hos 36 % av kortnebbgjessene, 32 % av grågjessene, 34 % av ærfuglene, 14 % av kvinendene, 25 % av revene, 8 % av harene og 5 % av rådyrene. Det ble konkludert med at det skadeskytes minst en fugl for hver fugl som felles. 

Nyere norske undersøkelser har påvist hagl i kroppen hos 18 % av voksne kortnebbgjess og 16-25 % av undersøkte harer. Ved  rådyrjakt er 10.8 % av skuddene bom- og skadeskudd.   Risikoen for bom og skadeskudd tredobles når det skytes med rifle på rådyr som går og seksdobles mot dyr som løper.  For haglskyttere blir det bom eller skadeskudd på 16 % av dyrene som går og 30 % av dyrene som løper.  Risikoen for skadeskyting øker dramatisk også for hjort, elg og reinsdyr når det skytes mot dyr i bevegelse - en jaktform som ikke bare bør frarådes men forbys.

De morløse kalvene må heller ikke glemmes. Også i høst er det skutt hjortekoller med fullbårne foster i magen, et tegn på at forskjøvet kalvingstidspunkt ikke er forenlig med tidlig jaktstart.  En undersøkelse konkluderte med at 7 % av alle felte eldre elgkyr og 8 % av alle felte eldre hjortekoller sannsynligvis førte til en morløs kalv.  Etter jakta utgjorde de morløse kalvene 1,5-1,7 % og 1,7-1,9 % av det totale antallet gjenlevende kalver hos henholdsvis hjort og elg. Det utgjør mange hundre kalver som går vinteren i møte alene.

Det er mange grunner til å stille kritiske spørsmål ved jakta – både i forhold til artenes situasjon, økologiske hensyn og ikke minst hensynet til individene, som har høy risiko for å bli påført store og langvarige lidelser.  Det er grunn til å spørre om rekreasjon og spenning for en mindretallsgruppe kan rettferdiggjøre lidelser for et stort antall dyr, reduserte naturopplevelser for fellesskapet og for fremtidige generasjoner, og de langsiktige negative konsekvensene jakta kan ha for artene som jaktes og naturen i sin helhet.

Jenny Rolness

Dyrenes Rett


Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1995 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
16 dager siden / 1176 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
10 dager siden / 1164 visninger
Hva skjer Visjon Norge?
av
Bendik Storøy Hermansen
29 dager siden / 958 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 766 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 644 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere