Trosfortellinger som brobygger

I Vårt Land 12. oktober skriver Lyngstad og Wang ved Høgskolen på Vestlandet om trosfortellinger som brobygger. De viser til Kulturdepartementets dialogtilskudd, og inviterer meg som kulturminister til å bruke dette til å fremme en nær og direkte religionsdialog som tar utgangspunkt i menneskers egne trosfortellinger.

Til dette vil jeg si to ting: For det første: jeg er helt enig! Og for det andre: dette gjør vi allerede gjennom dialogmidlene vi lyser ut.

Uenighetsfellesskap. 

Religionsdialog er et viktig redskap i å forebygge utenforskap og bygge gode uenighetsfellesskap. Dette gjelder både den mer tradisjonelle, organiserte religionsdialogen som foregår mellom trossamfunn, og den bredere, mer uorganiserte religionsdialogen, som foregår på andre samfunnsarenaer, som skoler, i teatrene, i det offentlige ordskiftet, på bibliotekene og lokale samfunnshus
– for å nevne noe.

Den organiserte tros- og livssynsdialogen har lang historie i Norge og staten har i mange år gitt økonomisk tilskudd til denne dialogen, både lokalt og nasjonalt. Større paraplyorganisasjoner, som blant annet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), har i flere år fått driftsstøtte til å drive religionsdialog, og vi har mange eksempler på at denne dialogen har lagt en demper på konflikter som har eskalert i våre naboland (karikaturstriden for eksempel).

De siste årene har vi imidlertid sett at det har vokst fram en større bredde av stemmer i dialogarbeidet. Nye dialogorganisasjoner har sett dagens lys, flere små og store frivillige organisasjoner har meldt seg på, folkebibliotekene og flere av våre teaterinstitusjoner har meldt seg på. Det samme gjelder kommunene og politiet, og flere av våre utdanningsinstitusjoner. Dette er stemmer som bringer nye perspektiver inn i religionsdialogen, og som gir den større bredde og legitimitet.

Rekke tiltak. 

Siden Kulturdepartementet i 2011 startet med å gi tilskudd til enkeltprosjekter som hadde tros- og livssynsdialogen som formål, har departementet gitt støtte til en rekke tiltak som nettopp tar utgangspunkt i de nære, personlige historiene som kronikkforfatterne etterlyser. Blant annet har

– Just Unity, i samarbeid med Det norske teateret, fått tilskudd til å sette opp en forestilling som setter ekstremisme, utenforskap og personlige fortellinger om tro i førersetet. Forestillingen har blitt så populær at Det norske teateret har måttet sette opp ekstraforestillinger som spilles ut over høsten nå.

– Flere av folkebibliotekene har fått tilskudd til både debattserier, «spørretimer» og aktiviteter, der arrangementene gjerne har tatt utgangspunkt i personlige fortellinger knyttet til tro, utenforskap og inkludering blant ungdom og unge voksne.

– Kirkelig Dialogsenter i Bergen har fått støtte til et interreligiøst prosjekt blant ungdom som skal gi deltakerne opplæring i å fortelle om sin tro gjennom «storytelling» som metode. Deltakerne bidrar inn i undervisningen i KRLE -faget og i religionsfaget i henholdsvis grunnskolen og videregående skole i Bergen.

Får allerede støtte. 

Kulturdepartementets dialogsatsing rommer med andre ord både den viktige og mer institusjonaliserte dialogen som foregår mellom trossamfunn og ulike religioners fortellinger, og den mer historiefortellende dialogsatsingen som finner sted ved at egne trosfortellinger danner grunnlag for formidling og debatt i teatrene, i skolene, i bibliotekene og så videre. Det er med andre ord ikke noe som tilsier at slike prosjekter som kronikken etterlyser, ikke får støtte fra Kulturdepartementets dialogtilskudd. Tvert om. Vi har allerede gitt tilskudd til flere slike prosjekter, og vi ser gjerne at enda flere kommer på banen.

Mangfold er en berikelse for samfunnet vårt, men vi skal ikke lukke øynene for at tros- og livssynsmangfoldet også innebærer verdimessige konflikter eller spenninger. Den organiserte tros- og livssynsdialogen har gjennom flere tiår hatt både reell og symbolsk effekt gjennom å få på plass gode personlige relasjoner og uttalelser som kan forplikte på vegne av, og på tvers av, ulike trossamfunn. Når vi i tillegg nå ser flere aktører komme på banen, er jeg optimist på vegne av fremtiden. Sammen er de ulike formene for tros- og livssynsdialog viktige verktøy for å skape gode og bærekraftige uenighetsfellesskap.