Simen Bondevik

Leder, Akershus KrFU
9

KrF som et et trangt, regionalt parti på sør-vestlandet

På Lørdag var det årsmøte i Akershus KrF. Der var jeg så heldig å bli valgt som delegat. Der holdt jeg også denne talen til støtte for Knut Arild Hareide og hans retningsvalg.

Publisert: 30. okt 2018

Kjære fylkesårsmøte,

KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti. Vi har i alle fall markedsført oss som det de siste årene. Og det mener jeg forplikter oss.

Fordi hva er egentlig et sentrumsparti?

Jo – et sentrumsparti henter de beste løsnigene fra begge sidene i politikken. Men ikke bare det; et reelt sentrumsparti skal kunne samarbeide begge veier i politikken- både med høyresiden og med venstresiden.

Men vi i KrF har aldri hatt et forpliktende regjeringssamarbeid med venstresiden. Og hvis vi nå velger det populistiske fløypartiet FrP fremfor en regjeringssamarbeid som har tyngdepunktet i sentrum- da er vi ikke lenger et reelt sentrumsparti.

Når jeg hørte Knut Arild Hareides tale til landsstyret- ja da begynte mitt gule KrF-hjerte å banke ekstra fort. Det er lenge siden jeg har følt på en slik motivasjon for å stå på for KrF som det jeg følte ettter å ha hørt den fantastisk talen.

Og jeg var tydeligvis ikke den eneste som ble inspirert av talen. For siden Hareide sin tale frem til i dag har vi i KrF fått;

- Godt over 2500 nye medlemmer nasjonalt
- Flere hundre nye medlemmer i Akershus
- Og en økende oppslutning på meningsmålingene

Og dersom det hadde vært stortingsvalg i dag, da hadde Akershus KrF hatt veldig gode sjanser for igjen å få inn en representant på Stortinget. Og det er dere vel enige med meg i at vi fortjener?

Dette enorme engasjementet og de gode resultatene Hareides tale har gitt oss synes jeg det blir vanskelig å se bort fra når vi nå skal velge retning. Om dette store engasjementet rundt KrF og denne prosessen ender med at vi går i regjering med FrP så frykter jeg vi blir et trangt, regionalt parti på sør-vestlandet.

Men jeg heier på et bredt, raust og åpent kristendemokratisk sentrumsparti.

Derfor heier jeg på Hareide og derfor heier jeg på hans retningsvalg.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Trond Bollerud

7 innlegg  164 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Et godt innlegg, takk for det!

Kommentar #2

Dan Lyngmyr

198 innlegg  1187 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Simen Bondevik. Gå til den siterte teksten.
KrF som et et trangt, regionalt parti på sør-vestlandet

Alltid hyggelig med samarbeidsorienterte og  vennskapelige hilsener til alle KRF`ere på sør-vestlandet.


7 liker  
Kommentar #3

Anita Stokkeland

0 innlegg  97 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Vi kjenner til at det er hovedsakelig i området fra Kristiansand til Stavanger at KrF har støtte. Vi har sett at her er KrF ganske mørkeblått. Det ser dessverre ikke ut til at Bibelbeltet tar til etterretning den risikoen de nå ser ut til å ta. Hvor vil de nå kunne rekruttere? I smale miljøer, kanskje. Det er ikke min intensjon å si noe galt om Sion Bedehus eller Pinsemenigheten Tabernakelet. Men det undrer meg at KrF faktisk velger å innsnevre det grunnlag de står på.

Kommentar #4

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Et sentrumsparti skal kunne samarbeide både til venstre og høyre

Publisert rundt 1 år siden

men ikke så langt til høyre som FrP, for da er man ikke et sentrumsparti?


Javel, så vet vi det...

4 liker  
Kommentar #5

Karl Johan Hallaråker

41 innlegg  57 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Ungdommeleg iver  for KrF er flott- vi treng mange slike. Men innhaldet i denne talen har diverre meir iver, enn sakleg innhald. Fordomane mot Vestlandet lever tydeleg på andre sida av fjella. Raust er godt moteord, men er tydelg meir slagord enn relasjon til andre. KrF på Veslandet har skaffa partiet både veljarar og representantar i Stortinget. Ser ein på verdiskapinga langs kysten og kva den haugianske arven har gitt landet, treng visseleg ikkje vestlendingane skjemmast over sine bidrag. 

Eg har følgd KrF frå eg var ung, eg har fått både ris og ros for støtte til Hareide. Men i denne situasjonen synest eg det er nestleiarane Ropstad og Bollestad som opptrer sakleg og raust med konkrete premisser og konklusjonar. Difor gjev eg dei mi støtte, og reknar med at folk er å stola på og røyster i landsmøtet slik vi har valgt delegatane. Alle knep for å få folk til å snu til raudt, kallar eg uærleg spel. Men det ser ut til at den "rause" raudsida ikkje let noko gå frå seg for å koma med usaklege skuldingar. Høyrde i dag at ein representant nordpå skulda nestleiarane for å falla Hareide i ryggen med ikkke å støtta han. Slike uttalelser treng sanneleg realitetsorientering. 

5 liker  
Kommentar #6

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Engasjement?

Publisert rundt 1 år siden

Hvilket engasjement har Hareide utløst? Jo, han har satt fyr på venstresiden i det lille og krympende partiet. Og så er det kommet til 2500 medlemmer hvorav noen eller mange er røde, men slett ikke alle – etter det det går forlydender om. I hvert fall er det vanskelig å vite hvordan disse fordeler seg. Og slik er dette et usikkert kort å satse på. Når det gjelder meningsmålingene, så viser dagens måling i NRK at partiet befinner seg under sperregrensen.

Ja, det er sikkert et potensial for rød vekst. Men vil den utligne det betydelig tapet som vil komme på blå side? Neppe. Mange av disse har riktignok alt forlatt partiet og befinner seg i H og Frp og noen i PDK. Disse vil få nytt tilsig dersom partiet følger Kjell Magne Bondevik og Einar Stensnæs – og altså Knut Arild Hareide.

Dermed står man igjen med et enda mindre parti som satser på å regjere med den andre store taperen ved valget i fjor – Arbeiderpartiet og deres leder Jonas Gahr Støre som ser ut til å ha liten tillit, i motsetning til Solberg.

Ja, KrF har alltid stått særlig sterkt på Sør- og Vestlandet. Det bør alle, som er glade i partiet, verdsette. Dette har alltid vært ryggraden i partiet, eller grunnfjellet som det også heter. Og det var viktig for at Bondevik ble statsminister i sin tid. Noen mener at den store oppslutningen om Bondevikregjeringen (be)viser at det er et betydelig venstrepotensial der ute. Det må nyanseres.

Ja, Svarstad Haugland og Bondevik tiltrakk seg en bredere velgergrupper. Den ene og ikke ubetydelige gruppen var kontantstøttevelgere, den andre var mer liberale "kristenvelgere", men den største var trolig også da grunnfjellet++. Det at KrF endte i en sentrumsregjering med Bondevik som statsminister appellerte voldsomt til typiske KrF-velgere, altså kulturkonservative velgere – både eksisterende og tidligere velgere. Situasjonen mobiliserte altså typiske KrF’ere mer enn noen gang tidligere. Dersom man skal driste seg med en tredeling av de tre velgergruppene, utgjorde altså den liberale delen, som stemte på partiet den gang, en tredjedel. Det hadde ikke vært nok den gang, og vil ikke være nok i dag.

Det er med andre ord all grunn til å heie på bastionen på Sør- og Vestlandet. Uten den blir det stusselige greier.

Hva får partiet om det går til høyre? Den blir del av en flertallsregjering, og slik som ved å gå til Ap og Sp – får den med seg et sentrumsparti, den får landets mest populære statsminister og den får trolig tre statsråder med mer makt i en flertallsregjering enn det vil få på den andre siden som altså er en mindretallsregjering – og som i mange saker trenger støtte fra SV.

Bondevik (i flere generasjoner) og andre mener at partiet vil få større appell og slik få flere velgere ved å gå til venstre.  Det skal finnes en betydelig «rød» velgergruppe der ute som verker etter å stemme på partiet – bare de blir kvitt Frp og også får nøytralisert den «trange regionale» innflytelsen fra Sør-Vestlandet. Hva bygger man dette på? Finnes det inngående undersøkelser, eller er det mest en forhåpning og ønsketenkning?

I Sverige finnes det kanskje en parallell – for alt det jeg vet. Hun heter Ebba Busch Thor og som tok over partiet i 2015. Partiet lå nede. Og på sin ferd videre, var oppslutning nede på et par prosent – dit for øvrig det norske søsterpartiet kan være på vei. Busch Tor dreide partiet mot høyre, ble langt strengere i innvandringspolitikken og er det partiet som tydeligst sier at de kan søke parlamentarisk støtte hos Sverigedemokraterna. Og vips, fikk partiet 6,3 % ved Riksdagsvalget.

Det er sannsynlig at det er et større potensial for KrF ved å gå til høyre. Mange høyrevendte KrF-velgere, som alt har gått til H og Frp og noen til PDK, vil kunne komme tilbake. Og så er det gjerdesetterne, som befinner seg der, fordi de mener at partiet er i ferd med å bli for «politisk korrekt» og for «radikalt».

Vel, ikke vet jeg – heller. Men det er modig av noen av partiets nestorer og av Hareide å satse så mye på det mest usikre alternativet. Det kan ende med at Hareide blir stående uten ære, og kan bli herostratisk berømt for å være partilederen som la partiet sitt i grus.

1 liker  

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 5676 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
23 dager siden / 3751 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
24 dager siden / 1366 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1264 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
10 dager siden / 1235 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1196 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1163 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1150 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere