J.K. Baltzersen

debattbokredaktør
28

Kringkastingsrådets skueprosess i klimasaken

Kringkastingsrådet behandler Folkeopplysningen om klima og lager parodi på seg selv?

Publisert: 28. okt 2018

Kringkastingsrådet holdt møte torsdag 25. oktober. I bolken med behandling av henvendelser/klager fra publikum ble det behandlet bruken av ordet høyrepopulister, Kristin Clemets rolle som kommentator på den svenske valgnatten og programmet Folkeopplysningen om klima 3. oktober.

Kringkastingsrådets behandling av klima

Kringkastingsrådets behandling av klimaprogrammet kan neppe kalles noen realitetsbehandling, og man kan lure på om hensikten med å ta opp saken rett og slett var å ha en slags skueprosess. Og var det for å markere at klimasaken for NRK er et unntak fra mangfoldet som ble vektlagt i saken om Kristin Clemet og det svenske valget?

Redegjørende fra NRK var Truls Zeiner-Henriksen, og han refererte til skeptikersiden i klimasaken som klimafornektere. Klimafornekter er et begrep som er egnet til å gi assosiasjoner til Holocaust-fornektere, og det antyder også at de man benytter begrepet om, fornekter naturlovene. I ren bokstavelig forstand må klimafornekter forstås som en som fornekter eksistensen av klima. Hvor disse finnes, kan man lure på.

Hvis det faktisk var hensikten at Kringkastingsrådet og Zeiner-Henriksen skulle legge opp til en objektiv behandling av klagene i denne saken, er det ikke lovende i så måte at Zeiner-Henriksen nettopp bruker et så negativt ladet og belastet ord som klimafornekter.

Videre er den eneste som tar ordet under behandling av denne saken, utenom Zeiner-Henriksen og rådsformann Julie Brodtkorb, Tove Karoline Knutsen. Hun sier rett ut at hun hverken har lest eller sett noen av disse klagene. I hvor mange andre saker er det Knutsen ikke har sett klagene? Hvor mange andre rådsmedlemmer gjelder dette? Rådsmedlemmene får betalt for å møte forberedt?

Rådsformannen sier at det hadde vært mer grunnlag for å sende klager hvis programleder Andreas Wahl ikke hadde vært tøff tilbake. Ifølge Julie Brodtkorb skal altså NRK være kritisk mot klimarealister (i generell betydning, ikke begrenset til medlemmer av den norske organisasjonen Klimarealistene; denne generelle betydningen benyttes også videre i innlegget), men ikke mot den andre siden? Greit å vite!

De tre klimarealistene som var med i programmet, har et eget tilsvar publisert samme kveld, og Ole Henrik Ellestad har også senere fulgt opp. I Minerva går også Andreas Wahl Blomkvist ut mot programmet.

Når et rådsmedlem åpenlyst innrømmer ikke å være forberedt til møtet ved ikke å ha lest klagene, ville det være svært overraskende om noen av Kringkastingsrådets medlemmer i det hele tatt kjenner til noe av denne kritikken (henvist til i avsnittet ovenfor).

Skal klimarealister slippes til?

Klimarealister avvises som fornektere av naturlovene, nærmest som de ikke tror på tyngdeloven, særlig av klimaaktivister. De må ikke slippe til i media, får vi høre, for da legitimeres deres motstand mot naturlovene. Richard Lindzen er blant klimarealistene, og han henvises til flere steder i FNs klimapanels – IPCCs – rapportmateriale. IPCC mener hans arbeider er av en slik karakter at de kan henvises til i klimarapporter, men klimarealister skal allikevel ikke slippe til i media, med mindre det er gjennom en skueprosess, slik som Folkeopplysningen 3. oktober. Jeg har lenge trodd at aktivister som skriker om at klimarealister ikke må få slippe til, er verre enn NRK selv, men når jeg ser Kringkastingsrådets behandling av spørsmålet, begynner jeg å lure på om dette virkelig er tilfelle.

Klimarealister og FNs klimapanel

Klimarealister flest anser CO2 som en drivhusgass. De er helt klar over at den påvirker hvordan atmosfæren holder på varmen. Uenigheten går blant annet ut på forsterknings- og forsvakningseffekter.

IPCC angir klimaets følsomhet for CO2 ved klimasensitiviteten (økning av temperatur ved dobling). Det blir altså mindre klimaeffekt av ytterligere CO2 desto mere CO2 det er i atmosfæren fra før. Man skulle tro at dette var noe som var viktig å få frem i et populærvidenskapelig underholdningsprogram om klima på NRK, men den gang ei, og det er noe klimarealister er enige med IPCC om.

NIPCC ble nevnt i NRK-programmet, men hvis man ikke har tiltro til dette alternative klimapanelet, er det flere momenter hos IPCC man kan se på.

F.eks. kan man se på hvordan IPCC omtaler opptak av CO2 i havet. IPCC selv melder i sine rapporter at havet er tydelig basisk (pH litt over 8). Det er ikke noe som tyder på at havet kommer til å bli surt i overskuelig fremtid. Allikevel melder IPCC om surhetsgrad (acidity) og forsuring (acidification). Når havet er basisk, er dette grovt misvisende og egnet til å skape uro hos mottager. Det er ikke slik en objektiv, saklig fremstilling bør være.

En av de tingene som hevdes fra klimarealister, er at IPCCs rapporter blir verre jo lenger man kommer opp i sammendragshierarkiet. La oss se på ett, konkret eksempel. Dette skriver IPCC (7.2.5.2, hovedrapport I, AR5, s. 589, min uthevning):

----------------

The role of thin cirrus clouds for cloud feedback is not known and remains a source of possible systematic bias. Unlike high-cloud systems overall, these particular clouds exert a clear net warming effect (Jensen et al., 1994; Chen et al., 2000), making a significant cloud-cover feedback possible in principle (e.g., Rondanelli and Lindzen, 2010). While this does not seem to be important in recent GCMs (Zelinka et al., 2012b), and no specific mechanism has been suggested, the representation of cirrus in GCMs appears to be poor (Eliasson et al., 2011) and such clouds are microphysically complex (Section 7.4.4). This implies significant feedback uncertainty in addition to that already evident from model spread.

----------------

Slikt er det en tendens til at forsvinner jo lenger man kommer opp i hierarkiet av sammendrag. Og når man kommer til tabloidisering i media, er nyansene ihvertfall forsvunnet.

Hvem lever i sus og dus?

I klimadebatten hevdes det ofte at klimarealister (i generell betydning) er kjøpt og betalt av oljeindustrien. Det kan strengt tatt ikke utelukkes (dvs. at jeg ikke personlig kan garantere mot det, men jeg har heller ikke kjennskap til at det forekommer) at noen av dem får støtte fra slikt hold. Se dog på f.eks. Statoil. Der i gården er man livredd for noen som helst assosiasjon med skeptikersiden. Mange skeptikere venter til de går av med pensjon før de kommer ut av skapet som skeptikere. Dette angir ikke noe helt tydelig og fullstendig, men gir en antydning om hvor hovedandelen av pengene sitter. Hvor er pengene som går til klimarealistene? Hvor er dokumentasjonen? Hvor er tegnene til at de lever godt på oljeindustrien? Kanskje journalister, herunder NRKs, kunne rette noe av sitt journalistiske kritiske blikk mot dette?

Ideologisk motivert?

Det blir også hevdet i klimadebatten at klimarealister er en gjeng med folk på høyresiden, og at den såkalte klimafornektelsen er en følge av at klimarealister ønsker at hele klimakrisen var ikke eksisterende, slik at virkeligheten passer med slik man mener verden bør være. I den norske organisasjonen Klimarealistene er det medlemmer fra Rødt til Liberalistene. Det er neppe noen fra MdG, men det finnes blant medlemmene blant annet folk med tilknytning til/sympati med Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Piratpartiet i tillegg til de to nevnte.

Kritisk journalistikk?

Det finnes mange kritiske spørsmål man kan stille, og jeg har listet opp et utgangspunkt. Men selvfølgelig kan NRK fortsette i sitt spor med å være fullstendig ukritisk til alt som kommer fra «IPCC-leiren», og avvisende til alt som kommer fra den andre siden, med henvisning til de mytiske 97 prosent.

Om NRK da oppfyller sitt samfunnsoppdrag, er en annen sak.


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender? Han er sivilingeniør og medlem av Klimarealistene.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Øystein Bjaanes Lemvik

2 innlegg  752 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Det er mye som kan diskuteres her, men jeg begrenser meg i utgangspunktet til en ting:

Jeg vil gjerne ha dokumentasjon - fra annet enn "skeptikerhold" - på at ordet "fornekter" henviser til Holocaust-fornektelse. 

Om ikke dette kan fremlegges, er påstanden, og den relativt betydelige plassen som brukes på å problematisere bruken av dette, å anse som hitling fra Balterzen. Det er i så fall ufin debattskikk, og burde tas avstand fra.

Kommentar #2

J.K. Baltzersen

28 innlegg  36 kommentarer

Egnet til å gi assosiasjoner!

Publisert rundt 2 år siden
Øystein Bjaanes Lemvik. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil gjerne ha dokumentasjon - fra annet enn "skeptikerhold" - på at ordet "fornekter" henviser til Holocaust-fornektelse.

Hvorfor Lemvik vil ha dokumentasjon på en ikke-eksisterende påstand i mitt innlegg, kan man undres over. Jeg sier ingenting om at begrepet henviser til Holocaust-fornektelse, kun at det er egnet til å gi assosiasjoner til det.

2 liker  
Kommentar #3

Øystein Bjaanes Lemvik

2 innlegg  752 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
J.K. Baltzersen. Gå til den siterte teksten.
er det ikke lovende i så måte at Zeiner-Henriksen nettopp bruker et så negativt ladet og belastet ord som klimafornekter.

Siterer deg fra innlegget, og ser at du  ikke helt er klar over hvor mye du antyder. 

Merker meg og at du ikke begrunner det ut fra annet enn deg selv, og kan derfor ikke konkludere med annet enn at du ser en link selv, og ikke liker linken. Men vær for fremtiden varsom med å kaste ut denne typen assosiasjoner du selv gjør. 

Om du synes "klimafornekter" er belastende, og mener at det er en for upresis forkortelse av "dem som ser bort fra den ganske overveldende evidensen av graden av oppvarming som en dobling av CO2 legger opp til, eller som mener at den ligger helt definert i nedre grense av usikkerhetsspennet av hva normalvitenskapen antyder", kan du ha rett i det - men presisjonen kommer med merkostnaden av å være uleselig og lite informativ. 


Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere