Verdidebatt

Barna i den forfulgte kirke

Den lille datteren ropte til sin far: «Pappa, pappa, du må aldri slutte å fortelle om Jesus!» Da vendte de truende mennene seg mot henne og sa: «Hvis din pappa ikke slutter å fortelle om Jesus, dreper vi deg!»

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I oktober og november arrangeres det fakkeltog for forfulgte kristne en rekke steder i Norge. I 2018 er det fokus på barn og unge. Jeg har møtt noen av disse barna. Andre har jeg hørt om, og historiene om dem har satt sterke, varige spor i hjertet mitt.

Sudan

Det er ikke unaturlig å begynne i det sørlige Sudan, for av alle barn i den forfulgte kirke er det en gutt derfra som står meg nærmest. Hans far var en brennende evangelist som dro fra landsby til landsby og forkynte evangeliet. Han elsket Jesus, mennesker og sin familie. Hans mor hadde bedt ham om ikke å reise og forkynne om Jesus, men kjærligheten til Jesus og mennesker drev ham. En dag la han og konen ut på en ny reise, og den eneste sønnen deres ble værende igjen hos bestemor. Det skulle bli den siste reisen og siste gangen gutten fikk se mor og far. Han ble drept av muslimske regjeringssoldater som så betraktet den kristne evangelisten som en fiende. Etter at foreldrene til gutten, Joshua (pseudonym), var drept, sa bestemor: «Din far ble drept fordi han elsket Jesus så høyt.»

Etter en tid ble den kristne landsbyen deres angrepet. Mange ble drept, og kirken og hyttene deres nedbrent. Bestemor tok Joshua med seg og flyktet til Uganda. Det gikk ikke lang tid før bestemor døde. Joshua var alene tilbake, tolv år gammel. En fremmed hjalp ham til å flykte på nytt, nå til et fremmed land langt borte.

Tapet av foreldre og bestemor, flukten og alt det andre vonde traumatiserte Joshua i mange år. I dag er Joshua en voksen mann. Han er gift og har tre flotte sønner. Med all sin erfaring er han en omsorgsfull hjelper for andre flyktninger og mennesker som lever i fattigdom og nød.

Gaza

Den unge kristne kvinnen Pauline giftet seg med Rami Ayyad. Han hadde et kall til å drive en bibelbutikk i Gaza, et av de farligste stedene i verden å forkynne det kristne budskapet. Han mottok mange trusler, men han ga seg ikke. Pauline var ofte redd at noe vondt skulle skje ham. De hadde en liten datter sammen, og Pauline var gravid. En dag i 2007 ringte Rami og sa: «Jeg er oppsøkt av noen unge menn og blir forsinket i dag, men ikke vær redd. Jeg kommer snart hjem.» Men timene gikk, og Rami kom ikke. En venn ringte og sa: «Rami er kidnappet, og vi vet ikke hvor han er.» Neste dag kom den sjokkerende meldingen: Rami er funnet død et annet sted i Gaza. Kroppen hans bærer merker etter mye vold.

Den gravide Pauline fikk hjelp til å flykte sammen med sin datter over grensen til Israel. Hun bosatte seg i bydelen Beit Yala ved Betlehem. Kristne venner viste sin omsorg, men hun var fortvilet og sint på Gud. Etter en tid begynte hun imidlertid som sjelesørger for andre kvinner som hadde opplevd vanskelige ting, og Pauline fant fred og mening med livet.

Jeg besøkte Pauline og barna. Etter en formidabel middag på en restaurant gikk vi til parken. Jeg lekte med barn, sprang og klatret. Den lille gutten som var født etter farens død, hadde ikke lekt mye med menn. Han krøp opp på fanget mitt og la armene sine rundt meg. Etter å ha tilbrakt noen timer sammen reiste jeg. Tilbake var to små barn som lengtet etter en pappa som var drept av terrorister. Drept fordi han ville vitne om Jesus.

Egypt

Bussen vår gjorde et stopp på veien mellom Minya og Kairo. Den kristne guiden pekte mot fjellene. I dalen mellom fjellene er det en liten by med en kristen menighet. En dag ble pastoren og hans familie tatt til fange og truet på livet av en gruppe radikale muslimer. De sa til pastoren: «Egypt er et muslimsk land. Hvis du ikke slutter å snakke om Jesus og få muslimer til å tro på ham, så dreper vi deg.» Den lille datteren ropte til sin far: «Pappa, pappa, du må aldri slutte å fortelle om Jesus!» Da vendte de truende mennene seg mot henne og sa: «Hvis din pappa ikke slutter å fortelle om Jesus, dreper vi deg!»

Den unge jenten så på sin mamma og pappa. De var skrekkslagne, men hun visste hva hun måtte svare: «Pappa kan aldri slutte å vitne om Jesus, så dere må ta livet av meg.» Så ble hun skutt.

Dette skjedde for mange år siden. Men vitnesbyrdet om den unge jenten lever. Og sannheten i Paulus sine ord til menigheten i Rom står fast: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Som det står skrevet: 'For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer.' Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv … skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt