Kortidshukommelse

Forretningsfolk prøvde å skjule navnelappene bak slips og jakkeslag. «Ingen kommentar», «en kinkig situasjon», «jeg gjør ikke presse nå» var svarene fra investorer og forretningsfolk av ymse slag mens de drakk kiwi-juice og minglet på Ritz-Carlton. ­Stedet er Riyadh, Saudi-Arabias ­hovedstad og den tre dager lange konferansen, kalt Davos in the desert, etter sigende kronprins Mohammed bin Salmans hjerte-­barn.

Selv om mange avlyste sin tur i protest på drapet av den regime-­kritiske journalisten Jamal Khashoggi, var rundt 3.000 ­likevel samlet i den saudiske hovedstaden. Tirsdag dukket også kronprinsen uanmeldt opp og fikk stående applaus.

Hjerteligheten i klappsalvene kan nok diskuteres, men bildene­ av en smilende kronprins er en grell kontrast til detaljer fra ­likvideringen av Khashoggi på konsulatet i Istanbul.

Bin Salman har vært en ­stigende stjerne. Kronprinsen er landets de facto leder, og hans mål har vært å modernisere og reformere det religiøst fundamentalistiske regimet. Donald Trump har satset sterkt på ham. Men drapet på konsulatet har endret alt. Kronprinsen står tilsynelatende igjen med blod på hendene og risikerer å tape ­arverekkefølgen.

Penga rår. Alle er sjokkert, men hva er det som kan trumfe økonomiske interesser over krav om menneskerettigheter? Eller er det nettopp økonomiske sanksjoner som er nøkkelen? USAs president Donald Trump var i det minste ærlig da han sa han ikke ville risikere en våpenavtale med Saudi-Arabia verdt nesten 930 milliarder kroner.

– Å skrote en avtale ødelegger mer for oss enn for dem, mente Trump.

Uansett viser denne situasjonen at politisk press på toppnivå er avgjørende. Vi vet ikke hvilke konsekvenser, om noen, likvideringen av Khashoggi vil få for Saudi-Arabia. Men dersom den går i glemmeboken like raskt som kronprisen håper, har også andre medansvar. Dette gjelder også for lille Norge, som har et oljefond som investerer i Saudi-Arabia. Selv om våre muskler ikke er like store som for eksempel Tyskland, som søndag varslet foreløpig full stans i landets våpeneksport.

Å fordømme likvideringen av journalisten Jamal Khashoggi er enkelt. Å følge opp er mer krevende, for det er ikke slik at man ikke allerede vet hvilke brudd på menneskerettighetene landet bedriver. Amnesty International har lenge krevd handling overfor Saudi-Arabia. Hvis ikke, mener de, er man medansvarlig og ­bidrar til å legitimere forholdene i diktaturet.

Storpolitikk. Storbritannia, Frankrike og Tyskland krever at Saudi-Arabia legger fram troverdige fakta om hva som egentlig skjedde med den regimekritiske journalisten. Samtidig har tausheten vært talende fra Russland og Kina, land med lignende historie når det gjelder knebling av regimekritikere. De går stille i dørene og kommenterer sjelden hva andre land finner på.

I går sa Irans president Hassan Rouhani at drapet ikke ville vært mulig uten støtte fra USA. President Donald Trump har vært vinglete fra starten:Først trodde han på Saudi-Arabias versjon av drapet på Khashoggi. I takt med nye opplysninger, har han endret oppfatning. Tirsdag betegnet Trump drapet som «en total fiasko». Det ble elendig utført, og forsøket på å dekke over var et av de verste i historien, sa han. Men han går fremdeles god for at kronprins Mohammed bin Salman var uvitende. Mange stiller seg ytterst skeptiske til dette, kronprinsen kontrollerer tross alt forsvaret og sikkerhetsapparatet i landet.

I fullt dagslys. De kraftige, internasjonale reaksjonene på drapet av den 59 år gamle journalisten, har ført Saudi-Arabia ut i en krise de ikke hadde forutsett. Akkurat det er et talende bilde av et regime som tror de kan gjøre hva de vil uten konsekvenser – og gjør det. Et politisk motivert drap har skjedd nærmest i fullt dagslys og rett foran øynene på tyrkiske myndigheter. Drapsmenn har spasert gjennom sikkerhetskontrollen med visaene i orden.

Det er nonchalant og kalkulert på samme tid. En hel verden følger med på et diktatur hvis forkastelige metoder blir kringkastet og eksponert i detalj. Kronprinsen skal ha brukt milliardbeløp på PR for å myke opp sitt image som en reformvillig mann. Denne skandalen har revet ned det skjøre imaget han hadde.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave torsdag 25.oktober.