Ropstads bløff

Jeg har alltid vært stolt av å tilhøre et parti som flere ganger opp gjennom årene har turt å utfordre den tradisjonelle to-blokks-tekningen i norsk politikk. Vi som parti har hentet de beste løsningene fra både høyresiden og venstresiden. Vi som parti har gjennom de siste årene løftet frem viktige perspektiver i saker som omhandler menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Og vi som parti har gjentatte ganger uttalt at de beste løsningene i politikken hverken ligger ytterst til høyre eller ytterst til venstre- men i sentrum.

Dagens fløypartier

I dagens parlamentariske og politiske situasjon har vi, etter mitt syn, to klare fløypartier som er representert på Stortinget. Det er partiet Rødt og det er Fremskrittspartiet. Begge to er fløypartier som står langt unna sentrum og hvor den politiske avstanden til KrF er enorm. Uenigheten mellom Rødt og KrF går på helt sentrale og grunnleggende saker og saksområder som for eksempel økonomisk politikk, reservasjonsrett, abort, klima og miljø, ruspolitikk, distriktspolitikk og internasjonalt samarbeid. Avstanden mellom det populistiske fløypartiet Rødt og det anstendige sentrumspartiet KrF er enorm.

Men uenighetene mellom FrP og KrF er omtrent like store- på veldig mange av de sakene som virkelig betyr noe for vårt parti. Saker og saksområder som alkohol, abort, verdispørsmål, bistand og fattigdomsbekjempelse, innvandring, integrering, klima og miljø, økonomisk politikk og omfordeling, distriktspolitikk og helse er noe av det som kan trekkes frem. Avstanden mellom det populistiske fløypartiet FrP og det anstendige sentrumspartiet KrF er enorm. FrP i seg selv er et av de mest sentrale og beste argumentene for å holde seg utenfor Solberg-regjeringen.

Og når en mulig regjeringspartner i seg selv er et så sterkt argument for å holde oss unna et slikt samarbeid- burde det gjøre veivalget enklere. Et sentrumsparti bør alltid jobbe for en regjering med tyngdepunkt i sentrum av norsk politikk, og da må fløypartier holdes utenfor. Fløypartier med en splittende og utfordrende retorikk hører ikke hjemme i samme regjering som KrF.

Markedsføring forplikter

Det å markedsføre seg som et sentrumsparti forplikter; da skal man kunne samarbeide med begge sider. Når vi nå har et valg mellom å gå inn i en regjering som fløypartiet FrP er en del av eller å sørge for en regjering med tyngdepunktet i sentrum av norsk politikk- så er det klart at et reelt sentrumsparti vil jobbe for det siste alternativet.

2. November er vår siste mulighet på mange år til å bevise at vi er et reelt sentrumsparti. Et reelt sentrumsparti skal kunne samarbeide begge veier i norsk politikk; KrF har aldri hatt et forpliktende regjeringssamarbeid med venstresiden. Og da er vi ikke et ordentlig sentrumsparti. Nå bør vi gripe sjansen til å sikre gjennomslag for enda mer radikal og verdiorientert KrF-politikk i en regjering sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Hører vi på Ropstad blir vi et borgerlig parti, og ikke lenger et kristendemokratisk sentrumsparti.