Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Vår nye jord

At Gud skal skape en ny jord, er ikke noen begrunnelse for at vi kan ødelegge den vi har.

Publisert: 23. okt 2018 / 929 visninger.

Kan det være at kristne er mindre opptatt av klima og ødeleggelse av naturen fordi vi venter at Gud skal ordne opp ved å skape en ny himmel og ny jord? Lørdag stilte Vårt Land dette spørsmålet i en bredt anlagt reportasje. Noen mener at kristendommen er en årsak til miljø-ødeleggelsene fordi menneskenes frelse settes i sentrum og naturen ikke tilkjennes egenverdi.

Først ble jeg forundret over at slike forestillinger finnes. Men jeg hadde dem jo selv en gang i tiden. Inntil jeg for tretti år siden leste en bok som snudde opp ned på dem.

Endetiden. Visst skal jorden bli ny, het boken, og den var skrevet av biskop Erling Utnem. Han hadde vært rektor ved praktisk-teologisk seminar på Menighetsfakultetet og lærer ved Misjonshøgskolen i Stavanger og var en av grunnleggerne av den teologisk konservative Lausannebevegelsen – altså ikke en radikaler i kirkens ytterkanter.

Endetiden var hva biskopen skrev om – et tema som prestene stort sett hadde overlatt til predikanter som kunne slå fast hva som skulle skje i de siste tider. Jeg hadde vært fascinert av slike utlegninger. Men de hadde gitt meg som politisk engasjert menneske et problem: Hvorfor skulle vi arbeide for en bedre verden, dersom verden skal gå under? Hvorfor ta vare på skaperverket, når det likevel skal forgå?

Guds rike. Utnem lærte meg at Bibelens endetidsbudskap handler om at Guds rike skal bryte gjennom i denne verden. Ut fra både Det gamle og Det nye testamentes beskrivelse av gudsriket gjorde han det klart at Guds plan ikke er å ødelegge jorda for så å bringe de frelste til en helt ny jord et annet sted.

Gud vil ikke som Elon Musk og Stephen Hawking gi menneskene en ny framtid på en annen planet, mens vi etterlater oss en ødelagt jord. Bibelen sier at skapningen sukker og lengter etter at Gud skal forløse den, ikke at han skal ødelegge den.

«Vi ser fram til en forløsning sammen med det skapte. Guds ord vil låse oss fast til ansvarsbevissthet for det skapte», skriver Utnem.

Han forankrer ikke vårt ansvar for skaperverket bare i forvalteransvaret i skapelsesberetningen, men i selve kjernen i kristentroen: Forventningen om frelse og forløsning når den oppstandne Jesus kommer tilbake.

«Det skaper noe av en revolusjon i mange kristnes liv fra den dag det går opp for dem at den jord de lever på, er deres evige eie i Kristus. Kirkens Herre er fornyeren av jorden. Han bereder sitt folk et evig hjem i den verden som er skapt ved ham og til ham», konkluderte biskopen for tretti år siden. Fortsatt gjenstår nok den revolusjonen.

Håpets teolog. For noen uker siden møtte noen av oss Jürgen Moltmann her i Oslo. Han er kjent som håpets teolog, og det han sier, ligner svært mye på Utnems tanker.

«Når vi ber om at Den hellige ånd skal komme til oss, inn i våre hjerter, vårt samfunn og til vår jord, ønsker vi ikke å flykte til himmelen eller å bli rykket over i en annen verden», skriver han i boken The source of Life fra 1997.

Moltmann knytter håpet ikke bare til påskens budskap om frelse og forløsning, men også til pinsens budskap om nytt liv. Han kaller det «den skapende Ånds økologi».

Det er Guds ånd som er opphavet til alt liv, og uten Guds ånd faller livet fra hverandre og dør. Den hellige ånd gjennomsyrer alt liv, sier Moltmann.

«Når vi mister det av syne, røver vi fra naturen dens guddommelige mysterium og overleverer den til å miste sin hellighet gjennom sekularisering», skriver han.

Kosmosorientert. Denne avsakraliseringen av naturen viser seg også når vi snakker om naturen som «miljøet» eller advarer mot «miljø-ødeleggelser», mener Moltmann. For når vi bruker dette begrepet, avslører det at vi ser på naturen som menneskenes miljø, og at det er for vår egen skyld vi skal respektere naturen.

«Desakraliseringen av naturen fører til dens nedvurdering, til at den reduseres til menneskenes miljø», skriver han.

Som kristne håper vi ikke bare på menneskehetens frelse, men på hele skaperverkets forløsning. Kristendommen er ikke antroposentrisk, men kosmosorientert, mener Moltmann, og knytter det til Jesu oppstandelse.

«Med Kristi gjenfødelse fra døden til evig liv forventer vi en gjenfødelse av hele kosmos», skriver han. Vi feirer søndagen til minne om oppstandelsen. Moltmann påpeker at den tidlige kirken kalte søndagen for ukens åttende dag, det vil si den første dagen i den nye skapelsen. Det er hva kirken venter 
på.

Inspirasjon. «Siden kirken er kosmosorientert, er jordens økologiske krise kirkens krise», sier Moltmann. Å vente på en ny jord, er derfor en inspirasjon til å gjøre det vi kan for å redde den jorden vi har.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Knut Arnold Kvalsvik

0 innlegg  3 kommentarer

Så absolutt!

Publisert 25 dager siden

Så absolutt, Erling Rimehaug! Det er fleire andre som også seier dette i dag, som J. Richard Middleton (i boka "A New Heaven and a New Earth") og N. T. Wright.  Den nye himmelen og den nye jorda består ikkje i ei skroting av det gamle og starte frå null. Det består i ei radikal fornying og forvandling av den eksisterande himmel og den eksisterande jord. Gud set stor pris på sitt skaparverk, det er eitt av temaane som går igjen i Bibelen. Då vil han sjølvsagt ikkje øydeleggje det. Og det Gud set pris på, skulle vi også setje pris på. Og frelse er for heile skaparverket, ei forvandling frå forgjengelegdom til uforgjengelegdom.

Synd er også ikkje berre individuell synd. Synd er også det vi saman gjer som skadar Guds skaparverk, og skadar Guds skapningar, og skadar kvarandre.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Erling Rimehaug

584 innlegg  621 kommentarer

Wright

Publisert 25 dager siden

Takk for den kommentaren. Det er jo ikke noe radikalt nytt jeg kommer med her, snarere noe som kommer fra mange kanter, men merkelig nok likevel ikke har slått gjennom i sin alminnelighet. N.T. Wrights «Surprised by Hope» kunne absolutt vært tatt med. «Det er ikke vi som skal til himmelen, det er himmelen som kommer ned til jorda, ja, det er kirken selv, det himmelske Jerusalem, som kommer ned til jorda. Dette er den ultimative avvisning av all slags gnostisisme, av alle verdensoppfatninger som ser fram til det endelige skillet mellom Gud og verden, mellom det fysiske og det åndelige, mellom himmel og jord».

Jeg valgte Utnem fordi han var den første for meg, og Moltmann fordi jeg nettopp hadde intervjuet ham.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1866 kommentarer

"Guds viljes hemmelighet"

Publisert 25 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Guds rike. Utnem lærte meg at Bibelens endetidsbudskap handler om at Guds rike skal bryte gjennom i denne verden. Ut fra både Det gamle og Det nye testamentes beskrivelse av gudsriket gjorde han det klart at Guds plan ikke er å ødelegge jorda for så å bringe de frelste til en helt ny jord et annet sted.

" 7 I ham  HAR vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. 8 Denne nåden HAR han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand.

9 da han kunngjorde oss SIN VILJES HEMMELIGHET (Guds vilje), etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv,

10 om en HUSHOLDNING I TIDENES FYLDE (som vi nå er i):

Å SAMLE ALT TIL ETT I KRISTUS, både det som er i himmelen (hvor Kristus nå er) og det som er på jorden (hvor vi er)"......12 for at vi skulle være til pris for hans herlighet..." Ef. 1.

Dette er Guds vilje. Dette har allerede skjedd, for i kap. 2, 6 sier Paulus at "Han oppvakte (fortid, det er gjort!) og SATTE (fortid, det er gjort) med ham i HIMMELEN." og vi "ER FRELST" av nåde, ved tro, v.8. 

Slik har Gud ved Jesu blod samlet "alt til ett I KRISTUS, både det som er i himmelen og det som er på jorden." Dette er Guds vilje.

DERFOR sier Paulus i kap. 1, 3-4:

"Lovet våre Gud, våre Herre Jesu Kristi Far, han som HAR velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen I KRISTUS. For I HAM har han utvalgt oss FØR VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT..."

DERFOR ber Paulus oss om at vårt sinn skal være vendt mot det som er "der oppe", hvor Kristus er, for "Kristus, vårt liv, er skjult i Gud I KRISTUS".

Dette får vi leve, ånde og tro på, uten gjerningskrav. 

I 1.Mos. 3 ser vi at både mennesker og all skapningen ble "forbannet" på grunn av syndefallet. At vi mennesker da kan rette på dette blir for meg uforståelig. Vi er allerede satt i himmelen og Gud har "gjort alt på jorden og i himmelen til ETT I KRISUS." Det er hans vilje, da må det være nok også for meg. At Gud har sagt vi skal ta vare på jorden og kanskje til og med gjøre den bedre og "redde den", har jeg ikke lest noen steder.

En "ny jord og en ny himmel" blir kanskje vi også del i, det vet jeg ikke, men jeg vet at jeg er satt i himmelen etter "hans viljes hemmelighet", det er nok for meg. Kristus er velsignelsen og sitter der, Gud er velsigneren, som ga oss Kristus, "etter sin viljes hemmelighet."

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Knut Arnold Kvalsvik

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert 25 dager siden

Kva ein har lese – i Bibelen eller andre stadar – avheng mykje av kva ein vel å lese, og også, naturlegvis, av korleis ein forstår det. Og vi har alle, eg også, ein tendens til å lese ting som passar med det vi allereide meinar, og oversjå det som ikkje passar. Difor er det bra å lese bøker av folk som har sett noko anna i Bibelen enn ein sjølv. Då kan ein få auge på ting som står der, men som ein ikkje har sett før. Bøker som J. Richard Middleton si «A New Heaven and a New Earth», eller N. T. Wright si «Suprised by Hope», er augeopnarar.

Det er sant nok at der er ting som Gud alt har gjort. Men der er også ting som enno gjenstår, ting som Gud ein dag skal gjere. Vi er nok enno ikkje i noka «tidenes fylde». Det at alt skal samlast til eitt i Kristus er såvisst Guds vilje, men det er blant dei ting som enno gjenstår. Kanskje den mest sentrale teksten her er Rom 8,18–25. Den er verdt å lese grundig. Her ser vi tydeleg at det enno er noko som gjenstår, og at heile skaparverket ventar på noko: å verte forvandla frå forgjengeleg til uforgjengeleg.

Spesielt er det som Gud alt har gjort med Jesus eit forvarsel om kva han vil gjere med heile skapningen. Jesu oppstode og forvandling både innevarslar vår eiga og heile skaparverket si forvandling, og fortel at Jesus er det verktøy som Gud vil gjere forvandlinga gjennom.

Om den nye himmel og den nye jord står det fleire stadar. Verdt å lese er Op 21,1–5. Her høyrer vi også at det er himmelen som skal komme til jorda, i staden for at vi skal til ein himmel.

Vårt forvaltaransvar for skaparverket framtrer kanskje ikkje så tydeleg i Bibelen, fordi vi ikkje forstår kva som vert sagt. I 1 Mosebok 1 får vi høyre at vi er skapte i Guds bilete. Dette har gjerne vorte forstede som at vi på ein eller annan måte liknar på Gud. Men det er ei misforståing. Å vere skapt i Guds bilete er nettopp eit slikt forvaltaransvar. Vi, heile menneskeætta, er sette til å representere Gud og bringe Guds gode vilje ut til skaparverket. Og i den oppgåva må vi kunne seiast å ha feila ganske mykje. Det er også dette som er meint når det fleire stadar står at vi er prestar og kongar for Gud.

Når Jesus også omtalar Gud som vår Far i himmelen, og snakkar om at vi skal elske Gud over alt, så ligg det blant anna i det at vi skal ha Gud som førebilete, og setje pris på det Gud set pris på. Og Gud set pris på sitt skaparverk. Vi får høyre gjentekne gongar i 1 Mosebok 1 at «Gud såg at det var godt». Og i Salme 145,9 får vi høyre at «Herren er god mot alle, mild mot alt han har skapt».

Som sagt: det er noko med kva ein vel å lese, og leggje merke til.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

66 innlegg  13818 kommentarer

Litt av en hemmelighet?

Publisert 25 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
En "ny jord og en ny himmel" blir kanskje vi også del i, det vet jeg ikke, men jeg vet at jeg er satt i himmelen etter "hans viljes hemmelighet"

Paulus’ brev til Kolosserne 3

Er dere da reist opp med Kristus (se Joh 6,40), så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 
Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.

La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Blant dem var også dere den gang dere levde slik.

Men legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk.  Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.

Men dette handler vel om endetiden? 1 Kor 15,24-28

Den nye jord: Og jeg så  en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.

Det onde er veket bort og kjærligheten kommer til syne:

          «Se, Guds bolig er  hos menneskene.
           Han skal bo hos dem,
           og de skal være hans folk,
           og Gud selv skal være hos dem.
           Han skal være deres Gud. (Åp.21)

Svar
Kommentar #6

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1866 kommentarer

Du stiller

Publisert 25 dager siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Men dette handler vel om endetiden? 1 Kor 15,24-28

et godt spørsmål her, må ha tid på meg på det, blir ikke akkurat nå, men jeg vil prøve å svare slik jeg forstår det, hvis jeg får noe klarhet i det. I alle fall utfordrer du meg til å ta stilling til ditt spørsmål, noe jeg synes er bra, og et viktig spørsmål, slik jeg ser det. Jeg antar at ditt bibelord her kanskje er en henvisning fra Kolosserbrevet. 

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Kjell G. Kristensen

66 innlegg  13818 kommentarer

Nei... men verdifull i denne forståelsen

Publisert 25 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Jeg antar at ditt bibelord her kanskje er en henvisning fra Kolosserbrevet

Kol.3.1 henviser ikke til noen skriftsteder som handler om selve oppreisningen, men dette er en gjengs forståelse fra alle som skriver om dette. Joh 6,39
Note : den siste dag: =Herrens dag. - Joh 6,54 - Joh 11,24 - 1 Kor 15,26 viser til Åp 21,4

Dette henger selvfølgelig sammen med Matt 19,28 som du kan koble opp mot dommen i Åp.20.11-15. Åp.21 er fortsettelsen...

Ordet "Nå" er et ord som brukes i den tiden profetiene skjer i se fx 2.Kor.6.2: For han sier: Jeg bønnhørte deg  i rette tid
og hjalp deg  på frelsens dag.
Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!  viser til Jes 49,8 som sikter til Israels fulle oppreisning. (se Hebr 8,10 - som igjen har samme ordverdi som Åp.21.3 (Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. ) Og ringen i henvisninger er sluttet?

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Per Steinar Runde

208 innlegg  2450 kommentarer

Inga motsetning, men likevel noko heilt nytt

Publisert 25 dager siden

Eg er einig med Rimehaug i at vi bør ta vare på naturen og jorda vår, samtidig som vi er 'himmelvende'. Det meinte eg også før eg las boka til biskop Utnem. Men Bibelen snakkar om ei 'ny' jord. I Skeie og Tveit sitt flotte musikalske verk, "Visst skal våren komme", held tittelverset fram slik; "visst skal jorden bli ny".

Både økologisk, astronomisk, teologisk og logisk sett må det vere snakk om ei ny jord. Økologisk har vi alt passert grensa for Tellus si toleevne. Astronomisk sett vil jorda bli slukt av ei ekspanderande sol i tidens fylde. Teologisk må himmelriket/Guds rike vere syndfritt, utan død og liding og dermed "bak tid og rom", for å bruke Erik Dammans boktittel. Jesus sa også at hans rike ikkje var av denne verda. Logisk sett er alt dette så fullstendig annleis at det må vere snakk om ei "ny" jord på alle måtar, så totalt annleis at vi ikkje har tankar eller ord som kan beskrive det.  

3 liker  
Svar
Kommentar #9

Njål Kristiansen

148 innlegg  20558 kommentarer

Publisert 25 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Det er Guds ånd som er opphavet til alt liv, og uten Guds ånd faller livet fra hverandre og dør. Den hellige ånd gjennomsyrer alt liv, sier Moltmann.

«Når vi mister det av syne, røver vi fra naturen dens guddommelige mysterium og overleverer den til å miste sin hellighet gjennom sekularisering», skriver han.

Kosmosorientert. Denne avsakraliseringen av naturen viser seg også når vi snakker om naturen som «miljøet» eller advarer mot «miljø-ødeleggelser», mener Moltmann. For når vi bruker dette begrepet, avslører det at vi ser på naturen som menneskenes miljø, og at det er for vår egen skyld vi skal respektere naturen.

«Desakraliseringen av naturen fører til dens nedvurdering, til at den reduseres til menneskenes miljø», skriver han.

Som kristne håper vi ikke bare på menneskehetens frelse, men på hele skaperverkets forløsning. Kristendommen er ikke antroposentrisk, men kosmosorientert, mener Moltmann, og knytter det til Jesu oppstandelse.

For den som ser kristendommen som ramme om livet, ja hvilken som helst religion kanskje, representerer den et rom for handling hvor det sier seg selv at man skal ta vare på alt. Mulig jeg husker feil men står det ikke at man skal ta ut bare det man behøver, at man ikke skal overbeskatte eller utarme? Slik jeg ser forvalteransvaret har vi et klar forpliktelse til å ta vare på mulighetene, utnytte dem, men legge tilbake det vi ikke trenger, og nyte godt av en balansert dyrking og utvikling. 

Overforbruk eller skadeverk blir feil fordi det utarmer og sager av den gren vi sitter på. Slik føyer det hele seg naturlig inn i en kristen etikk om å arve, foredle og la gå i arv et bedre resultat enn det vi overtok. Vi gjør rett i å kritisere skjevheter og sørge for at produksjon og liv er så harmonisk som mulig, slik at vi vet at verden har livskraft i uendelige generasjoner. Vår oppgave kan ikke være å planlegge opp mot en endetid men for evigheter med liv i uoverskuelig tid. Som troende vil jeg gjerne se en politikk som støtter opp under dette. Når vi kan se at det ikke alltid har vært slik, vil det falle logisk å forsøke å styre inn på et slikt spor slik at vi igjen blir gode forvaltere som dyrker, vokser og bringer videre med omsorg for skaperverket, verden og oss selv. 

For å komme i en slik posisjon kan vi ikke fornekte men erkjenne at vi har utfordringer, analysere dem og finne veiene videre hvor vi lærer av våre feil, lærer å produsere bærekraftig og riktigere for at alle skal ha et fruktbart liv og en fremtid verdig navnet. 

Svar
Kommentar #10

Erling Rimehaug

584 innlegg  621 kommentarer

Salme

Publisert 24 dager siden

Dette er slikt som kanskje best lar seg uttrykke i salmens poetiske språk. Edvard Hoem gjør det mesterlig i salmen som knytter skapelse og nyskapelse sammen:

1. Når heile verda syng mot Gud, da gryr den nye dag. Vi møter morgonen i lag, vi stig av søvnen ut. Dei mørke vatna opnar seg der Herrens Ande sviv. På Herrens ord kjem lys og liv. Halleluja, halleluja, halleluja!

Høyr vatnet renn med torelyd, og regnet fell og fell. Ein foss kjem brusande frå fjell, og havsens bølgjer

bryt. Ein kvelving stig, der skyer driv, før andre skapingsdag finn kveld der lange skuggar kliv.

Halleluja, halleluja, halleluja!

Når heile verda syng mot Gud, set nye vokstrar frø, og kornet veks med smak av brød, og nektar renn

frå sky. Ti tusen slag ber grøde fram, no mognar frukt og bær. Det er den tredje skapingsdag! Halleluja,

halleluja, halleluja!

Den fjerde dag, den fjerde dag skyt lyn i mørke rom, og soler flyt på skyers skum for Herrens andedrag.

Ein måne glid frå rand til rand, og stjerner brenn og skjelv i kulden frå den tome kvelv. Halleluja, halleluja, halleluja!

Da stig det fisk der havbrot ryk, og kval med sporden slår, og fugl på store venger fyk dit dagens

grenser går. Dei svevar over hav og jord, dei skrik og parrar seg. Det er den femte skapingsdag!

Halleluja, halleluja, halleluja!

Ein skugge flyktar gjennom skog, og villdyr skifter ham. Da stig ei kvinne og ein mann i Herrens

likning fram. Og mannen leitar og finn svar i hennar andletsdrag. Det er den sjette skapingsdag!

Halleluja, halleluja, halleluja!

Og mennesket skal sjå seg sjølv blant alle skapte slag. Og Herren ser sitt store verk og held ein

kviledag. Når mennesket er skapt på ny, stig jubelen mot sky! Og heile verda syng mot Gud: Halleluja,

halleluja, halleluja!

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Eddie Whyte kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
5 minutter siden / 401 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
6 minutter siden / 5793 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
27 minutter siden / 401 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
36 minutter siden / 1517 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
rundt 1 time siden / 401 visninger
Roger Johnsen kommenterte på
KrFs skjebnesvangre veivalg - et svik mot de svake i samfunnet
rundt 1 time siden / 840 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
La rett gå for nåde
rundt 1 time siden / 161 visninger
Roger Johnsen kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
rundt 1 time siden / 810 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 1 time siden / 995 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 1 time siden / 5793 visninger
Les flere