Ny biskop i Stavanger

Lalim har ved flere anledninger vært nominert ved ulike ledige bispestoler. Som folkets favoritt tidligere i år dukket hans navn opp igjen, og håpet ble tent om at Den norske kirke kunne få en biskop av et sjeldent format, så vel teologisk, sjelesørgerisk, som forkynner, og ikke minst en administrator og konfliktløser av formidabel karakter.

Et nærliggende spørsmål presser seg frem, hvordan har Stavanger bispedømmeråd klart  å unngå og nominere Torstein Lalim?

Lalim har en omfattende tjeneste i Den norske kirke. Mange vil nok huske abortstriden fra åttiårene. Den forplantet seg også til kirken. Daværende sokneprest i Balsfjord, Børre Knudsen ble fradømt embetet som sokneprest etter en lang og  opprivende situasjon i lokalsamfunn og menighet.

Rent kirkelig må det også kunne sies å være et betydelig paradoks at en prest blir fradømt embetet ved å stå for sin kirkes lære i en markert og betydelig motstand mot den vedtatte abortlov. (Her snakker jeg ikke om virkemidler og metoder.) Dette står stikk i strid mot hva kirken står for og lærer, om vern av det ufødte liv, skapelsen, ekteskapets hovedformål og ideal, i kjærlighet å skape liv. Abortstriden fikk et navn, Balsfjord.

Som en skjebnens ironi ble Nobels fredspris dette året gitt til Mor Teresa. Det er vanskelig å glemme hennes hilsen i nobelforedraget til daværende statsminister Gro Harlem Brundtland:" Har dere ett barn for mye i Norge, så har jeg plass til alle uønskede i barnehjemmet jeg leder i Kalkutta."

Som 24 åring ble Torstein Lalim personlig utpekt av daværende biskop i Oslo, Andreas Aarflot til å overta sokneprestembetet i Balsfjord. Av erfaring på dette tidspunkt var Lalim ordinert og deretter marineprest i Feltprestkorpset med Akershus Slottskirke som hovedarena. En kunne kanskje tenke seg at bakgrunnen fra forsvaret var en gunstig faktor som ga visse forutsetninger for å bli sendt til et vepsebol som Balsfjord. Men det ble uten forsvaret i ryggen som skjold og verge. At Torstein Lalim må ha uante evner og egenskaper, så vel menneskelig som faglig, og en integritet av dimensjoner er få forunt i en alder av 24 år. Lalim maktet det! Åpne ideologiske, kulturelle, emosjonelle og religiøse sår gror langsomt. Noen vil også være infisert. Lalim  tok fatt på oppgavene, bygget broer, skapte relasjoner, forsoning, forbrødring, og fremfor alt som fredsskaper. En skal være varsom ved å sende barometeret til topps, men det er i nærheten av et under å kunne mestre en slik situasjon.

Etter fire år i Balsfjord var menigheten igjen blitt menighet. Striden hadde lagt seg, men hadde også fått flere til å se kirke og menighet med nye øyne, og nytt sinn. Barn ble døpt, konfirmanter, bryllup, gravferd ble etter hvert en naturlig del av  menighetens liv. Samlingen om gudstjenester viste også tydelige tegn til liv. Flere som lenge hadde holdt seg unna stridens midtpunkt vendte tilbake, og menigheten var i vekst.

Etter fire år i Balsfjord ble Lalim res.kap. ved Bragernes kirke i Drammen. En del av perioden også som fungerende prost. Deretter til et oppdrag som skulle kvalifisere til ytterligere utfordringer i Vår Herres vingård. Han ble administrerende direktør ved Lovisenberg i Oslo. Siden 2011 er Lalim prost i nedre Romerike prosti.

Med den bakgrunn og erfaring Torstein Lalim har synes det nærmest oppsiktsvekkende at han ikke allerede er en del av bispekollegiet. Hans forkynnelse er sterk og sentral, Kristus-orientert. Han er ikke konservativ i betydningen konservert, men evnen til å relatere budskapet til dem det er skrevet for, i ulike tider, kulturer, generasjoner, og til de søkende, også med ulikt politisk ståsted. Torstein Lalim er også en sjeldent dyktig liturg, som evner å få liturgien som et forkynnende bindeledd mellom ord og sakrament. I denne sammenheng må også nevnes hans genuine evne til å velge salmer i gudstjenesten. Han ser sammenhengen  mellom poesien i salmene som gjenspeiler de ulike tekstene, og dermed får gudstjenesten ned hele sitt innhold en helhet. På denne måten vil også salmeboken fremstå som en salmeskatt.

Den norske kirke trenger kvalifiserte biskoper,  og enhver tid har sine utfordringer og behov. Muligheten til å få Torstein Lalim som biskop i Stavanger burde ikke Stavanger bispedømmeråd la gå fra seg. Dette valget vil også gå over i historien.