Verdidebatt

Mest mulig sentrums-politikk

Å gå til venstre er å velge det regjeringsalternativet som gir minst gjennomslag for sentrumspolitikk og KrFs verdier.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hareides råd til KrFs landsstyre om hva slags samarbeid vi skal velge, var «et samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men uten SV.» Hvis det var en mulighet, hadde nok en større del av partiet støttet hans veivalg. Men det er det ikke. For skal vi gjøre oss avhengig av SV for å felle regjeringen, må vi forstå at vi er avhengige av SV for å fortsette som regjering.

Tilhengerne av å gå til venstre sier landet er best tjent med en regjering med et størst mulig sentrum. Jeg mener i likhet med Ropstad, Bollestad og en stor del av partiet at vi er best tjent med en regjering som gir gjennomslag for mest mulig sentrumspolitikk. Et KrF i dagens regjering mener jeg vil klare det best. I byrådet i Bergen samarbeider jeg selv med ett parti fra hver blokk, Venstre og Ap. Jeg er veldig fornøyd og stolt av det samarbeidet lokalt. Det er derimot annerledes nasjonalt, andre faktorer som spiller inn og andre saker som skal avgjøres. I en større by som Sandnes samarbeidet for eksempel Frp og AP. Det er likevel ikke noen som mener dette er et utstillingsvindu for en mulig ny regjering.

Stort gap. 

Jeg er enig med Knut Arild Hareide at Senterpartiet som sentrumsparti vil være en god alliert i mange saker, det er det ingen tvil om. Men vi kan ikke se bort fra at AP er dobbelt så store som KrF og Sp er til sammen. Som stortingsrepresentant Tore Storehaug sa til Minerva i fjor høst: «Det er et stort gap mellom KrF og ideologier inspirert av sosialismen. De har et fellesskapssyn hvor staten og fellesskapet er synonymer.»

Ap vil gå inn i regjeringsforhandlinger med sine primærstandpunkter, slik Jonas Gahr Støre også har bekreftet. Det betyr at vi må bruke politisk kapital på å kjempe for K-en i KRLE, mot 12-ukers ultralyd, en bedre og mer human innvandrings- og integreringspolitikk, kjempe for kristne friskoler og foreldreretten – siden Ap ønsker lokal vetorett mot etablering av slike. Vi må bruke kapitalen på å kjempe for kontantstøtten som Ap fjernet for alle utenom ettåringene under den rødgrønne regjeringen, og nå vil fjerne for alle.

En slik mindretallsregjering hvor tyngdepunktet, i form av Ap, ligger til venstre, må deretter forhandle både seiere og kompromisser for KrF med SV. Da tror jeg vi vil gå på mange nye tap. Hareides anbefaling er derfor slik jeg ser det alternativet som gir minst gjennomslag for sentrumspolitikk.

Beholder gjennomslagene. 

Sonderer vi med dagens regjering, beholder vi alle gjennomslagene vi allerede har fått, og vi kan få nye, som for eksempel å fjerne muligheten for å ta abort på den ene ved tvillingsvangerskap eller abort etter uke 12 fordi barnet kan få en alvorlig sykdom. Det vil være en av de viktigste sakene jeg som KrF-politiker ser etter hos mulige samarbeidspartnere, og der har Støre allerede sagt at det er uaktuelt, mens Solberg er klar.

Det er også verdt å minne om at vi har samarbeidet godt med dagens regjering i fem år. Erna Solberg har stått oppreist i mange stormer som handlet om viktige verdispørsmål for KrF. Det er også verdt å huske at Ap ikke har utelukket at SV vil inviteres med i regjeringsforhandlinger og SVs leder har sagt de ønsker å være en del av dem. Vi vet heller ikke om vi er ønsket i en regjering med Ap. AUF har uttalt at de ikke ønsker å sitte i regjering med oss. At ledelsen i Ap ønsker det, er veldig flott, men vet vi at de har med seg resten av partiet sitt? Hvis vi vedtar å kaste statsministeren vi lovet velgerne, og forhandler med venstresiden uten retrettmuligheter, så kan bordet fange mer enn vi liker. Kaster vi dagens regjering, så sikrer vi etableringen av den regjeringen som jeg mener gir minst gjennomslag for sentrumspolitikk. Det kan ikke være KrFs mål.

Langt unna KrF. 

Både førstevalget og andrevalget til KrF gir mer sentrumspolitikk enn de vi diskuterer nå, og jeg er helt enig at Frp er langt unna KrF i mange spørsmål. Jeg har aldri vært en forkjemper for tett samarbeid med dem, men det har jeg heller aldri vært med SV. Tilhengerne av å gå til venstre sier det er bedre med et mindre fløyparti utenfor regjering enn et stort fløyparti inne i regjering. Men de sier ikke hvorfor. En flertallsregjering hvor Frp sitter rundt bordet og skal bli enige med Høyre, KrF og Venstre, er en regjering hvor de må kompromisse, og der våre gjennomslag faktisk blir stående i stortinget.

En mindretallsregjering avhengig av SV tror jeg vil være den som gir størst gjennomslag for fløypolitikken. Det er ingen god idé.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt