KrF`s skjebnevalg

Mange skryter av Knut Arild Hareide som en dyktig politiker. Ja, mon det? En politiker som sier at han med vilje var utydelig om regjeringsspørsmålet før valget, som har ledet partiet utfor bakke ned mot sperregrensen, og som nå splitter partiet fra øverst til nederst, gir grunn til spørsmålstegnet ovenfor.

Han sier at det nå er lagt opp til en åpen og ærlig debatt, og en demokratisk behandling i partiet. Er det tilfellet?  I Sandnes har nyinnmeldte medlemmer sørget for at et knapt flertall kun har valgt delegater som støtter Hareide. Det er ikke ulovlig, men det er udemokratisk i den forstand at det ikke gjenspeiler folkeviljen. Halve lokallaget er kneblet. I Rogaland skjedde nesten det samme, men med motsatt fortegn.

Hvorfor har KrFU hatt avstemning om retningsvalg? Det har jo ingen konsekvenser? Deres landsmøte nylig bestemte at de ikke støtter Hareides retningsvalg, men vil gå inn i Erna Solbergs regjering. Nestlederne og andre delegater fra KrFU har imidlertid sagt at det vedtaket bryr de seg ikke om å følge. De vil stemme mot landsmøtevedtaket. Her er det plutselig en helt annen variant av demokratiet som råder grunnen og som aksepteres. Dette blir et tilfeldig og uærlig spill.

Hvis man hadde ønsket en ærlig og demokratisk prosess så måtte partiet ha bestemt på forhånd at alle delegasjonene skulle være slik sammensatt at de var representative for de enkelte lokallag. Det skjer tydeligvis ikke. Her er det makta som rår, og ikke hva grasrota mener.

I verste fall kan altså denne prosessen ende opp med at nyinnmeldte medlemmer som straks kampanjen er gjennomført kan melde seg ut igjen, bestemmer et dramatisk linjeskift og et skjebnevalg for KrF, og med regjeringskrise uten saklig grunn som resultat. Det burde være utillatelig.

Med et slikt lederskap vil KrF være uten fremtid. Nå har Hareide sagt at han vil gå av som partileder hvis han ikke får viljen sin. Det er lovende. Delegatene bør av hensyn til partiets fremtid stemme mot hans sosialistiske prosjekt 2. november.

Reidar Holtet