Skatten du ikke skal betale, men gi i arv

I det 2. brevet Paulus skrev til sin unge trosbror Timoteus, oppfordret han denne til å ta vare på skatten han hadde arvet. Timoteus var andre generasjon som hadde fått denne arven. Den første eieren av skatten var Lois, Timoteus' mormor. Hun sørget for at den ble overlevert til neste generasjon, datteren Eunike. Timoteus, sønn av Eunike, var så den tredje vi får kjennskap til som hadde fått skatten i eie, en skatt som ikke besto av penger, eiendom eller verdifulle slektsklenodier, men Paulus presenterte den som en fager skatt.

Hvilken skatt oppfordret så Paulus sin unge medarbeider å ta vare på? Jo, troen. Troen på Kristus! Og det er en god attest Timoteus får av Paulus: Du har en oppriktig tro (1:5).

Det er viktig med overleveringen av Guds Ord. Det er jo ved forkynnelsen av Ordet den sanne troen blir skapt og man ved Den Hellige Ånd får del i den nye fødselen. Og det er ved Kristi Ord man blir fylt av Den Hellige Ånd. Timoteus' mormor og mor hadde vært sitt ansvar bevisst - vært et godt forbilde for de unge, vist dem Veien til denne viktige skatten - Ordet som gjenføder. Også Moses oppfordret folket, israelittene på vandring mot Det lovede land, å gi den unge generasjonen det Guds Ord som var åpenbart den gangen (5. Mos.6:5ff, utdrag) - du skal innprente dem i dine barn osv.

Hva med barna som vokser opp i vårt land; blir de kjent med Veien til den fagre skatten? Jeg tror de fleste av dagens barn får vite at en helt spesiell mann ved navn Jesus Kristus har levd, og kanskje vet de også at han døde og stod opp igjen - men har de fått lære at Guds Ord, Kristus, er Veien, Sannheten og Livet? Jo, en del får nok vite det, men har de gode forbilder? Kan utviklingen i Norge tyde på at ett eller to ledd i generasjonsrekken sviktet når det gjaldt overleveringen? Fikk dagens unge foreldregenerasjon overlevert skatten fra sine foreldre? Og de igjen, fra sine? Eller ble formidlingen for vanskelig, fordi ens egen tro døde underveis? Hva med bønnesamlinger, disse døde vel også delvis i en viktig periode av mange barns og unges liv? Ble det for flaut å knele i bønn på møtene? - knele for den Herre man ville tjene?

I dag er det tidsklemma. Ikke minst dagens småbarnsforeldre sitter fast i den. Barna skal være aktive på mange områder; tiden er ikke lenger familiens, men aktivitetsledernes. Jeg tror alle har fått tid nok, men spørsmålet er: Bruker man tiden rett? Prioriterer man barna fremfor andre interesser? Prioriterer man rett for barna? Hvilke verdier får de innprentet? Er man bevisst nok på hva som er gode verdier? Noen turer i "tenkeboksen" er viktig, ikke bare for småbarnsforeldre, men for oss alle: Bruker jeg tiden rett? Hva med deg?

Paulus ga riktig beskrivelse: Troen på Kristus er en fager skatt, en skatt man slipper å betale for og en skatt undertegnede for alt i verden ikke vil miste. Min mor pekte verken til "høyre eller venstre", men på Veien til Kristus, slik hennes mor hadde gjort. Og da Skaperen av livet ga meg troen i gave, ble denne fagre skatten aktivert i mitt liv. En gave jeg deler med mange som er innom Verdidebatt.