AUF, SV og Unge Venstres manglende omsorg for både mor og barn.

AUF, SV og Ung Venstre ønsker å utvide abort loven og fjerne nemdene som avgjør om du kan få innvilget abort etter uke 12, som er dagens grense for selvbestemt abort. Det argumenteres med at kvinnene allerede er i en vanskelig situasjon og at en nemd bare gjør det vanskeligere for dem. Kvinnen alene er i stand til å foreta dette valget, argumenteres det, uten å utdype hvilke egenskaper kvinnene besitter som gjør dem særdeles moralsk kapable til dømme i spørsmål om liv og død på vegne av et annet individ (merk: De er tydeligvis bare kapable til dette inntil babyen er blitt en gitt alder. Etter gitt alder og utvikling er nådd, er de ikke lenger hverken verdige eller kapable til forvalte en slik rett...).

Ikke-eksisterende egenskaper og forutsetninger. Mens det innrømmes at dette er et tøft valg for kvinnen, ja, til og med erkjennes det at det vanskelig fordi det er snakk om man vil ha barnet eller ikke, så er det ingen av disse som kjemper for utvidet abort, som vil forklare hvorfor kvinner skal ha rett til å bestemme over livet til et annet menneske, og hva det er som setter kvinner i en slik unik, moralsk høyere posisjon enn andre til å vurdere om et menneske bør ha rett eller ikke til å få leve opp. Jeg mener ikke å harselere, heller ikke å angripe kvinnene for dette, men det forteller mye at man bruker så mye av sin argumentasjon på å framheve hvordan dette er et tøft valg som bare den enkelte kvinne selv kan fatte.

Kvinnen er taperen. La meg gjør det klart: Dagens abortlov fremmer ikke kvinnens frihet. Den begrenser den. Den gjør det klart at kvinnen alene sitter med ansvaret og derfor også skylden og skyldfølelse. Det er hun som må velge om hun skal sette et barn til verden eller ikke, barnet hun bærer på i sin mage og som hun vil være mor for resten av sitt liv. Det er den egoistiske mannen som vinner på dagens abortlov, for han trenger ikke å ta ansvar. Historiene om unge kvinner som søker abort fordi kjæresten, eller den andre parten, ikke er villig å ta ansvar for sine handlinger, er mange og vonde. Istedet for et samfunn hvor man tok vare på disse jentene og barna, har man et samfunn som tilbyr deg å avlive babyen i mors liv, og attpåtil kaller det en menneskerett. Å forvalte et annet individs rett på liv, er en moralsk byrde ikke noe menneske burde bære på sine skuldre.

Det andre de ikke kan forklare er hvorfor en skal sette en grense, enten det er 18 eller 20 uker, for fri abort.  Om deres hovedargument er at kvinnene selv er i stand til å vurdere dette, hvorfor trenger man noen som helst grense? Enten så er de selv i stand til å vurdere dette, og derfor vil det være meningsløst med en grense i det hele tatt, eller så er hverken kvinner eller menn en slik tillit verdig. Faktisk vil jeg påstå at mennesket aldri burde ha et slikt ansvar av den enkle grunn at et menneskes rett til liv ikke bør legges i hendene til et annet menneske. Retten til liv er den mest grunnleggende retten til liv som finnes. Det er en rett ikke noen myndighet eller enkeltperson burde få regulere.

Autonomt individ. Enten er barnet i mors liv et autonomt individ med alle rettigheter, eller det er det ikke. Det kan ikke være både og alt basert på om kvinnen ønsker barnet eller ikke, heller ikke alder og utvikling. For så snart man har satt en grense for selvbestemt abort, så har du effektivt også innført en verdivurdering av babyen som enkelt kan revurderes og flyttes. Det er ikke noe født menneske som kommer under en slik verdivurdering. Hvorfor er de mest sårbare av de sårbare underlagt noe slikt? Hvorfor finnes det ikke en større grad av medfølelse og omsorg for barnet i mors liv hos den unge generasjonen politikere?

Omsorg til liv eller død. Om disse unge politikerne, våre framtidige ledere, virkelig brydde seg, hvorfor er løsningen de kommer med basert på drap og død, ikke liv og omsorg? Hvorfor er det ingen som istedet kommer med forslag til hvordan hjelpe flere kvinner til å få barn, selv om deres omstendigheter skulle være vanskelige? Om de virkelig mener det de sier, at dette er et veldig tøft valg for mange kvinner, hvorfor ikke legge til rette for at valget om å gi liv og omsorg til et lite menneske, blir lettere?