Hvorfor skal staten hindre min rett til trosutøvelse?

I «Nytt på nytt» fredag for litt over en uke siden, skulle de gjette hvem som hadde uttalt: «Jeg er dritt lei». Det var Olaug Bollestad, som hadde sagt dette i forbindelse med at Regjeringen vil kutte i tilskuddene til «svake grupper». Programlederen listet opp inkontinente, glutenallergikere – og kristne blinde. Jeg er jo innafor en slik gruppe selv om jeg ikke føler meg spesielt svak.

I Regjeringens budsjett har de fjernet hele tilskuddet til lydbiblioteket til KABB – Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte. Der sparer de 3,3 millioner – og jeg får et enda dårligere tilbud.

Jeg er 29 år gammel og i praksis blind. Jeg går i kirke hver søndag og har nytte av at KABB har lest inn bibelen og forsyner meg med annen litteratur. Jeg studerer også på Handelshøyskolen BI og NLB (Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek) har skaffet tilrettelagt studielitteratur. Jeg låner lydbøker begge steder og jeg vet at de to bibliotekene kommer aldri i verden til å prioritere det samme. Og jeg håper heller aldri at de kommer til å gjøre det.

Forslaget fra Regjeringen er et angrep på min rett til trosutøvelse, som ellers er slått grundig fast både i norsk lovgivning og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til. Kristen tro har helt siden boktrykkerkunsten blitt formidlet gjennom bøker og tykksaker. Litteratur er en viktig del av kristen tro og praksis. Ikke bare er Bibelen med 66 bøker utgangspunktet for troen, men helt siden boktrykkerkunsten ble oppfunnet har kristendommen blitt formidlet gjennom bøker. De seende jeg er sammen med i menighetslivet leser disse bøkene og diskuterer dem. Kristen litteratur er en forutsetning for at også jeg kan være aktiv og bidra.

Med dette forslaget til budsjett vill NLB få monopol på tilrettelagt litteratur. Tilrettelegging blir 100 prosent statens ansvar. Og jeg synes jo det er et paradoks når det er en Høyre-regjering som har lagt frem budsjettet. Det er tradisjonelt sett venstrepolitikk å føre oppgaver over til staten. En regjering som på nesten alle andre områder fronter valgfrihet, privat initiativ, og samarbeid med ideelle organisasjoner. Med dette formidler regjeringen det stikk motsatte.

NLB og KABB er to ulike bibliotek og jeg skal være litt forsiktig med å sammenlikne dem. Likevel er jeg opptatt av økonomi og jeg kan ikke la være å se litt på tallene. I 2017 fikk NLB 61,3 millioner og KABB fikk 3,3 millioner. NLB hadde 1133 utgivelser inkludert tidsskrifter, studielitteratur og skjønnlitteratur. Det samme tallet for KABB sin del er 207 utgivelser. Jeg som sluttbruker vet at kvaliteten på det ene og det andre biblioteket er omtrent den samme. Tallene tyder på at KABB ikke driver mindre effektivt enn det statlige biblioteket.

Jeg setter stor pris på valgmulighetene og skulle gjerne ønske at jeg fikk enda mange flere valgmuligheter som folk flest, som kan gå bokhandelen og kjøpe de bøkene biblioteket ikke har. I dag er det bare hver tiende bok som blir utgitt på norsk som er tilgjengelig for meg.

I tillegg til studiene jobber jeg redaktør for en lydavis KABB gir ut. Jeg skriver ikke dette i solidaritet med kollegene som kan miste jobbene sine. Det handler om diskriminering. Gjennom jobben kommer jeg i kontakt med mange som har flere funksjonsnedsettelser i tillegg til synet – utviklingshemmede, bevegelseshemmede og mange med store psykiske problemer. Jeg er ressurssterk, og jeg vil bidra. Jeg vil ha rettigheter, også til å praktisere troen min. Det har alle de andre som ikke skriver innlegg i avisene også rett til, og jeg er villig til å slåss for dem. Selv om jeg egentlig er dritt lei av å måtte argumentere for selvfølgeligheter.