Usman Rana

Lege og forfatter
28

Kampen om innflytelse

Forsvinningen til den saudiske journalisten Jamal Khashoggi gir et støt i konfliktlinjen mellom tradisjonell sunnisme og salafisme.

Publisert: 22. okt 2018

Saudi-Arabia preger verdens avisforsider i forbindelse med forsvinningen til den Jamal Khashoggi. Symbolsk nok forsvant han fra den tyrkiske byen Istanbul, som i århundrer har vært tradisjonell sunni-islams hjerte. Saudi-Arabia er på sin side kjent som salafismens høyborg.

LES OGSÅ: Han  blir enda et navn på en lang dødsliste

Bokstavtro tilnærming. 

Salafisme er et begrep som er hyppig brukt i vestlige medier, som med diskutabel riktighet også brukes synonymt med «wahabisme». I den vestlige samtalen om islam henspeiler «salafisme» på grupper som assosieres med potensial til å begå terror og bokstavtro tilnærming til islams hellige tekster, det vil si Koranen og profeten Mohammads utsagn. Noen ganger brukes det sammen med «islamisme». Begge anvendelser kan være misvisende, for salafister trenger ikke automatisk være potensielle terrorister, og mange salafister er ofte apolitiske.

Men selv om salafister ikke nødvendigvis er ekstreme i henhold til PSTs definisjoner, fastslår Cambridge Universitys islamolog Abdal Hakim Murad, at den brede majoriteten av muslimer som tror at terror er et legitimt virkemiddel tilhører denne bevegelsen.

Kort oppsummert strekker historien til salafismen seg tilbake til 1300-tallet. Salafismen oppstod som en reaksjon og motvekt mot ortodoks sunni-islam, der sufismen utgjør en sentral del. Professor i islamske studier ved Georgetown University, Jonathan Brown, definerer salafisme på følgende måte: «En tolkning av islam som søker å gjenopprette islamsk tro og praksis slik det var under profeten Mohammads og hans første etterfølgende generasjoners tid.»

LES OGSÅ: Avviser omkamp om balsfemiloven

Ulovlig innovasjon. 

De første generasjonene etter profeten Mohammads bortgang i år 632 e.Kr kalles «salaf» og har gitt opphavet til begrepet «salafisme». De tidlige salafistene mente at islam ble altfor mye preget av tolkningstradisjoner, teologer og sufisme – dette og mye annet ble betraktet som ulovlig innovasjon i religionen. Salafistene skulle gjenskape det «rene» islam, de vektla ikke de fire lovskolene i sunni-islam, tolkningsbasert islam eller sufisme. Derfor er det vanlig å anse salafistene som utenfor den tradisjonelle sunni-islamske folden. Ifølge salafistene skal tolkningstradisjonene ikke vektlegges og Koranen og profetens utsagn skal tolkes bokstavelig.

Salafismen blomstret for fullt på 1700-tallet i dagens Saudi-Arabia, der en salafistisk bevegelse som betegnes som «wahabisme» har dominert til den dag i dag. Professor Brown sammenligner forholdet mellom tradisjonell sunni-islam og salafismen med forholdet mellom katolisismen og protestantismen, der salafismen representerer protestantismen. Når det derfor snakkes om islamsk tradisjonalisme, ortodoksi eller konservativ islam, må det defineres som flere århundrer med religiøse fortolkninger, teologisk evolusjon (ikke reformasjon) og dynamisk teologi avhengig av tid og sted. Det skaper rom for mangfold av teologiske meninger, noe som har gitt opphav til flere lovskoler. Majoriteten av verdens muslimer tilhører denne tradisjonalismen og kalles ofte mainstream muslimer. Salafisme er derimot reformistisk.

LES OGSÅ: Ber muslimer boikotte Kaba

Dikotomt verdensbilde. 

De aller fleste salafister er apolitiske og de mektigste salafistiske teologene forbyr og fordømmer terrorisme. På den annen side har salafismen et iboende dikotomt verdensbilde. De har lav terskel for å erklære andre muslimer som ikke deler deres forståelse for «ikke-muslimer». Den desentraliserte tilnærmingen til de hellige kildene, gjør salafismens teologi mottagelig for ukvalifiserte, reaksjonære og militante tolkninger som bryter med ortodoks islams gylne middelvei. Med dette i mente mener professor Brown at salafismen på den måten kan skape potensial for vold, selv om altså det gjelder en liten minoritet som igjen representerer den overveldende majoriteten av muslimske terrorister.

Denne konfliktlinjen mellom tradisjonell sunnisme og salafisme er i dag aktualisert i kjølvannet av Khashoggi-­saken, der Tyrkia med sin osmanske historie kjemper mot de saudiske salafistene om innflytelse i den muslimske verden.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

For det første er det leit at du aldri kommer tilbake og svarer i de trådene du starter, Rana. 

For det andre er det ingen grunn til å trekke opp historiske linjer for å forsøke og bortforklare drapet i Istanbul. Det er ikke det eneste drapet i regimets navn. Saudi-Arabia, den muslimske verden, den enkelte muslim må reise seg mot at drap er et modus operandi i politikken. Menneskeverd må innføres som politisk parameter. Beinsag skal ikke være et politisk verktøy. Så enkelt er det. 

Stabilitet i Midt-Østen skal visstnok være en grunn til å tolerere totalitære regimer. Jeg er uenig i at stabilitet er viktig når den viser seg å være så dødelig som dette. Saudi-Arabia ser ut til å være villig til å kjempe til siste yemenitt, det frie ord i AlJazeera skal knebles med Saudi-Arabias hjelp....... dette er ikke veien å gå . 

Dere må kaste prestestyrene ut av alle regjeringskontorer. De må ta med seg Koranen og sharialovene sine og fortrekke til små kalifater hvor de kan drepe hverandre i fred og ro om det er det som skaper paradisiske tilstander for dem. Folket bør bli satt fri fra slike terrorregimer. Vi har sagt aldri mer 11. september, og dette må Vesten ta på alvor og slutte å løpe etter arabiske penger. Menneskeverd står over penger, også i Midt-Østen. 

Det er en tid for alt under himmelen. Nå er det tid for å sale kamelen og overlate makten til andre og atter andre inntil man finner noen som respekterer menneskene og liberale verdier. Ikke snargjort, men man må begynne, og det må gjøres. Idag. 

2 liker  
Kommentar #2

Øivind Hundal

2 innlegg  197 kommentarer

De gyldne tiders islam

Publisert nesten 2 år siden

Tiden under de fire første kalifer kalles ofte for "islams gullalder". Da islam i sin rene, opprinnelige form hersket. Denne gyldne tiden vil salafistene ta oss tilbake til.

Kommentar #3

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Øivind Hundal. Gå til den siterte teksten.
Tiden under de fire første kalifer kalles ofte for "islams gullalder". Da islam i sin rene, opprinnelige form hersket. Denne gyldne tiden vil salafistene ta oss tilbake til.

De må gjerne forsøke, og de vil sikkert klare å holde på en del mennesker, men i vår tid kan det også like fort bety at folket svikter dem og enten gjør opprør eller flykter utenlands. Som vi helt nylig har sett fikk ikke kalifatet IS videre sterk oppslutning, og det er ingen grunn til å tro at Boko Haram vil slå rot fx på Manhattan eller i Oslo og få nevneverdig makt. Det er allerede forsiktige tegn til at vestlige nasjonalister av kristen opprinnelse er på vikende front og det vil ikke gå bedre med islamske om de skulle forsøke. 

1 liker  
Kommentar #4

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Primitivisme

Publisert nesten 2 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
For det andre er det ingen grunn til å trekke opp historiske linjer for å forsøke og bortforklare drapet i Istanbul.

Det er menn i dress med smarttelefon, smartwatch, diplomatkjøretøy og andre moderne hjelpemidler som får dem til å ligne siviliserte mennesker på overflaten.

Men inne i hodene sine er de fortsatt fanget i gamle tradisjoner og religiøs tankegang.

Det er visst åndeligheten som på dette viset får lov til å manifestere seg på verdensscenen. Jeg begynner å bli luta lei.

1 liker  
Kommentar #5

asbjørn bergh

27 innlegg  145 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Vi vet dessverre lite om de første muslimene. Det islamske kildematerialet som er bevart, er skrevet ned 2- 300 år etterpå, og er lite troverdig. Ut fra ikke arabiske kilder, så var sannsynligvis de første muslimene voldelige okkupanter som tok mange slaver. Så deres eksempel bør vi ikke etterfølge.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere