Verdidebatt

Makt er politikkens vesen

Kan det ene partiet sies å ha et mer hederlig motiv for sin søken etter makt enn et annet? Kan det ene partiet med rette beskylde det andre for innblanding i indre prosesser når disse er lagt åpne for alle, og begge partier både er en del av problemet, og en del av løsningen?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vårt Land v/Berit Aalborg (BA) skriver i dag om "Høyres maktdemonstrasjon". Den politisk analysen som foretas, eller det "Synspunkt" som tilkjennegis, bidrar til å belyse det politiske maktspill som foregår i partiene, og mellom partiene. I sin analyse går BA mer direkte og konkret på mulige konsekvenser av statsministerens og Høyres involvering i den pågående KrF prosessen. BA synes dessuten å betrakte det jeg kaller involvering mer som en innblanding, eller som en makt-demonstrasjon, og et utidige press fra statsministeren, rettet mot KrF. Til BA's betraktning mener jeg det bør tilføyes :

Makt-demonstrasjoner og politisk press er etter min oppfatning ikke noe Høyre er alene om å anvende i dagens noe betente politiske situasjon. Hvert parti har riktignok sine egne metoder og tradisjoner for hvordan politisk makt best kan oppnås, noe avhengig av tid, sted, størrelse og posisjon .

Likevel, bør det vel ikke være overraskende for noen - verken statsvitere eller andre - å si at alle politiske partiene er ute etter (mer) makt. Og at alle partier bruker ulike former for press for å kunne utøve og demonstrere makt. Ingen overraskende slutning er det vel ikke heller, at alle våre politiske partier er innforstått med at ulike former for machiavellisk maktutøvelse, også er en del av det norske partisystems unevnelige rammebetingelser.

Forskjellene partiene mellom, når det gjelder bruk av metoder for å oppnå makt, kan imidlertid ligge i partienes språkbruk og uttrykksformer. I praktisk, dagsaktuell politikk kan det for eksempel gi seg utslag i at  KrF søker mer makt en stortingsrepresentasjonen kan gi dem, gjennom det partiet selv betegner som en åpen og demokratisk partiprosess. Høyre derimot, søker etter et mer utvidet maktgrunnlag, enn det nåværende regjeringsposisjon kan gi dem. Metoden Høyre anvender for å oppnå mer makt, er naturlig nok ikke en åpen og demokratisk prosess som KrF anvender, men en konkret forhandlingsinvitt på en konkret sak. '

Problemet for Høyre blir da, at det partiet (KrF) som inviteres til forhandlinger eller samtaler rundt et bord, vil ha seg frabedt en slik invitasjonen nå. Og videre; KrF vil selv definere hva partiet tror gjemmer seg bak en slik forhandlingsinvitt: Høyst sannsynlig fremstår invitten for dem som en dårlig skjult, en dårlig timet, og en utidig innblanding i KrF sin åpne og demokratiske prosess..

Konklusjon:
Bruk av ulike politiske metoder, uttrykksformer og prosesser varierer med hvilke posisjoner partier befinner seg i. Galt anvendte ord og uttrykk på feil tidspunkt kan tydeligvis komme til å avgjøre politiske veivalg. Det er da bare å håpe at velgerne ikke drar for forhastede slutninger om hvilket parti som er mest hederlig og rettskaffent i sin søken etter makt, basert på hva det ene partiet påstår at det andre parti har av motiv for hva de sier eller gjør. Det være seg motiv for å kjøre en åpen demokratisk prosess frem til maktens tinde, eller invitere til samtaler om hvordan en lovbestemmelse skal forstås, for dermed å kunne bli værende på tinden?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt