Verdidebatt

Kjepper i hjulene for menighetsdiakonien

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg leser med undring styringsgruppens ­vurdering i dokumentet «Tillegg til Kirke­bruksplan for Oslo Høringsdokument ­Groruddalen prosti». I forslaget skal tre soknekirker bli til to. Man har gått vekk fra innstillingen om å bevare tre soknekirker (Fossum, Høybråten og Stovner) til å ­argumentere for at Høybråten og ­Stovner ­bevares som soknekirker og fri­stiller ­Fossum til utleie for diakonale formål.

Jeg som skriver dette er lærer på Diakonhjemmet – nå VID vitenskapelige ­høgskole – og der underviser jeg i emner som ­omhandler ­diakonalt arbeid. Jeg er opptatt av å lære ­studentene om lokalsamfunns­arbeid i ­menighet. Det bærende prinsipp i all ­diakoni er å knytte det diakonale ­arbeidet til en ­forståelse av hva vi er som kirke, ­fellesskap og menighet. Det er et fellesskap som ­
bygger på til­hørighet og tillit.

Denne linken svekkes ved å se bort fra det langsiktige arbeidet som er nedlagt i å ­etablere gode samarbeidsforhold mellom lokalsamfunn og kirke. Dette har Fossum menighet over lang tid fått resultater av. Kirkens diakoni har ­inspirert på tvers av religiøse ståsteder fordi man har vært i stand til å samarbeide, med bydelen, med institusjoner i bydelen, med skoler og organisasjoner. Et senter erstatter ikke menighetstilhørighet. Medlem eller ikke medlem, det er underlig at det er Oslo bispedømme og Oslo kirkelig fellesråd som stikker kjepper i hjulene for menighetsdiakonien i tett befolkede områder der det er åpenbart at nøden er størst.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt