Eyvind Skeie

63    50

Brev til en sint og bekymret kristensjel

Kjære deg! Jeg har møtt deg noen ganger når jeg har vært på reise med mine salmekvelder eller foredrag omkring i landet.

Publisert: 20. okt 2018 / 4856 visninger.

Du er et voksent, gjerne eldre, menneske med en klar og sterk kristen-
tro. Etter salmekvelden eller møtet kommer du til meg og snakker om din bekymring for avkristningen, eller sekulariseringen, som du også noen ganger sier.

Du snakker om hvor vondt du føler det er at kristendommen er på vei bort fra det norske samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Ikke minst er du bekymret for den politiske siden av dette. Du sier at du er skuffet over en del kristne politikere, og lurer på hva du skal stemme ved neste valg, i hvert fall ikke KrF, som du mener har sviktet på mange punkter, mest ved ikke å være tydelig nok i en del verdispørsmål.

Du er også urolig for mye av det som skjer i kirken. I det spørsmålet har du ofte en ­dobbel tilnærming. På den ene siden er du lei deg for at kirken og/eller kristendommen har mistet så mye av sin posisjon i samfunnet, for eksempel når det gjelder det som før var kristendomsundervisningen i skolen. På den andre siden er du også kritisk til mye av det som skjer i kirken, og som du opplever som utglidning og forfall. Men nok om dette! Du forstår hva jeg refererer til.

Det norske fellesrommet. 

Det jeg gjerne vil si deg, er noe som det har tatt meg tid å forstå slik at jeg kan snakke om det på en enkel måte, for meg selv og andre.

Alle vi som bor i Norge, deler det vi kan kalle for «det norske fellesrommet». I dette felles­rommet finnes alle mulige slags tradisjoner og holdninger til ­religion, etikk, kultur og andre uttrykksformer.

Helt fra keiser Konstantin på 300-tallet har det vært slik at kristendommen hadde et fortrinn i de ulike fellesrommene i den vestlige kulturen opp gjennom historien og under forskjellige statsmessige og politiske systemer, med noen få unntak.

Etter reformasjonen ­fortsatte dette ennå noen århundrer, men så begynte det å slå sprekker, slik vi kunne se under den franske revolusjonens anti­kristelige ­rasjonalisme, under kommunismen, den kristendoms­kritiske humanismen og så videre. Med gjennombruddet av det vi kan kalle for modernismen er ­enhetskulturen gått ytterligere i oppløsning. Dette er blitt forsterket ved alt det som er ­knyttet til innvandring og kulturelt og religiøst mangfold.

Det fører for langt å komme inn på alt dette, men ­konklusjonen er helt klar: Vi som er kristne eier ikke lenger den norske felles­kulturen. Vi er en del av den, og den kristne tradisjonen er fremdeles viktig, men vi eier ikke ­felleskulturen og felles­rommet og kan ikke lenger påregne ­politisk støtte for privilegier, som kirke eller kristne.

Jeg forstår godt at du og ­mange andre kan bli både ­sårede, oppgitte og frustrerte over at ­kristendommens plass i fellesrommet er blitt endret så radikalt. Men jeg er overbevist om at denne kristelig baserte enhetskulturen aldri vil komme tilbake. Derfor må du, jeg og alle andre som frem­deles tror og bekjenner, finne en ny ­strategi med hensyn til hvordan vi skal tenke om det norske felles­rommet og vår opptreden der.

Fem oppfordringer. 

Her er så mine svar på dette, i kortform:

1) Vi må slutte å være frustrerte eller sinte over at vi ikke lenger kan dominere det norske fellesrommet.

2) Vi må ikke falle ned i den grøften at vi ønsker oss ­tilbake til en tid da vi hadde denne ­makten i og over fellesrommet. Om vi gjør det, velger vi samme strategi som islamistene gjør, nemlig at vi setter de religiøse lovene over landets lover. Det er misforstått.

3) Vi må leve trofast i vår ­kristne tro og tradisjon og være med på å gjøre kirken levende innenfra. Dette gjør vi ikke for å få tilbake makten over fellesrommet, men fordi vi tror på Jesus Kristus og vil ære og følge ham.

4) Vi må holde fast på vår tro på demokratiets idealer om likhet og rettferdighet. Ut fra dette er de andres stemme like ­betydningsfull som din og min. Derfor må vi engasjere oss i felles­rommet på mange måter, ­humanitært, pedagogisk, kulturelt, politisk.

5) Vi må finne gode ­strategier for vårt kristne nærvær i det ­norske fellesrommet, ikke for å søke makt, men fordi det er vårt kall og vår plikt som borgere ­(politisk), fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde og krever vår oppmerksomhet (diakonalt) og fordi Kristus har kalt oss til ­etterfølgelse og tro (nærvær).

Frihet til å gå ut. I stedet for å ergre oss over alt vi har «tapt», skal vi oppleve dette som en ny frihet til å gå ut i samfunnet uten andre hensikter enn å tjene vår neste og å følge vår Mester.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om dette, men dette er det jeg har lyst til å si deg i dag.

Legg bak deg din bekymring og dine frustrasjoner over den tapte enhetskulturen! Vær ­heller glad for at keiser ­Konstantins gedigne maktmisbruk av ­kristendommen endelig ser ut til å være over.

Så kan du gå ut i det ­norske ­fellesrommet og gi ditt ­bidrag med fornyet glede. Det er bruk for deg for at Kristus skal være ­synlig til stede mellom ­menneskene!

16 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3973 kommentarer

Takk !

Publisert 30 dager siden

Dette var som jeg skulle ha sagt det selv.(:-)

Det lå bare så langt der inne, men du satte ord på det.



4 liker  
Svar
Kommentar #2

Per Søetorp

101 innlegg  2030 kommentarer

Publisert 30 dager siden

Et utrolig viktig og godt innlegg! Ord på rett plass i rette tid!

4 liker  
Svar
Kommentar #3

Oddbjørn Johannessen

174 innlegg  13461 kommentarer

Publisert 30 dager siden

Et prinsipielt og vederheftig innlegg.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Torgeir Tønnesen

27 innlegg  544 kommentarer

Ikke et komplett innlegg, som ingen andre heller er

Publisert 29 dager siden
Eyvind Skeie. Gå til den siterte teksten.

Etter salmekvelden eller møtet kommer du til meg og snakker om din bekymring for avkristningen, eller sekulariseringen, som du også noen ganger sier.

Du snakker om hvor vondt du føler det er at kristendommen er på vei bort fra det norske samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Ikke minst er du bekymret for den politiske siden av dette. Du sier at du er skuffet over en del kristne politikere, og lurer på hva du skal stemme ved neste valg, i hvert fall ikke KrF,

Du treffer blink med det du sier om fellesrommet, og at du ønsker skille mellom stat og kirke, Du ønsker også å skille kirke og politikk. Dette er sammenstillinger jeg er enig med deg i.

Men du bommer litt i din fremstilling av de sinte og frustrerte. 

Jeg tror mange kirkemedlemmer er frustrerte pga sekulariseringen som du sier. Vranglære om ekteskapet, skapelselære, Gud som "mor", homofile ekteskap , Islam i kirkerommet osv. Dette er det prester og biskoper som fremmer. 

Du kommer ikke unna dette Skeie.


8 liker  
Svar
Kommentar #5

Greta Aune Jotun

149 innlegg  1131 kommentarer

Publisert 29 dager siden

Nå har ikke jeg møtt en sint kristensjel på lang, lang tid - og ikke så mange bekymrede heller. Men jeg har møtt mange som er triste over utviklingen i Norge når det gjelder kristen tro - fordi de erfarer at Guds Ord/Kristi lære blir vraket av stadig flere til fordel for mennesketanker. Samtidig har disse triste menneskesjelene en forventning: Kommer Han tilbake snart nå, Jesus Kristus? Men i denne forventningen har jeg også merket smerten - og sorgen - som også profeten Jeremia hadde: - det er så mange som ikke er frelst! - Jer. 8:20bFor vi er ennå mange som tror at hva Kristus forkynte om to utganger av livet, er sannhet.

Men fortell de bekymrede, når du møter dem, at Kristus har oppfordret sine etterfølgere å komme til Ham med alle bekymringer - og hva Paulus minnet om: at Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Og det har du sikkert også forkynt, vil jeg tro.

(For ordens skyld: Mine fortolkningsnøkler er Johs. 14:6 og Johs. 17:17; Verdidebatt krever nå at det skal oppgis hvilke fortolkningsnøkler man bruker når man siterer/mener noe fra Bibelen. Jeg ser ikke at Skeie har oppgitt det? Det står heller ikke som krav i retningslinjene for å delta på Verdidebatt, men - . Kanskje dette er en del av utviklingen som mange er sinte og bekymret for??? - at de som ikke er politisk og kirkelig korrekt, som også er VLs linje, får færre felter å bruke sine evner på, fysisk og verbalt, fordi de har meninger som de "korrekte" ikke liker.)

8 liker  
Svar
Kommentar #6

Paul Fyhn

0 innlegg  4 kommentarer

Publisert 29 dager siden
"Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa" som paven sier, uten sammenligning  forøvrig. Å lese andres brev, er ikke medregnet blant  de syv dødssynder, men dog en alvorlig synd. Jeg bekjenner herved å ha syndet ved å lese brevet fra broder Eyvind, uten å være sint og bekymret, og derved ikke adressat.
Svar
Kommentar #7

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3973 kommentarer

Tenn et lys !

Publisert 29 dager siden
Greta Aune Jotun. Gå til den siterte teksten.
Nå har ikke jeg møtt en sint kristensjel på lang, lang tid - og ikke så mange bekymrede heller. Men jeg har møtt mange som er triste over utviklingen i Norge når det gjelder kristen tro - fordi de erfarer at Guds Ord/Kristi lære blir vraket av stadig flere til fordel for mennesketanker.

Jeg tror du misforstår Skeie noe her.

Slik jeg tolker hans 5 oppfordringer, kan dette uttrykkes i en kjent setning:  "Det er tross alt bedre å tenne et lys, enn å forbanne mørket".

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1869 kommentarer

"Bli sint, men synd ikke",

Publisert 29 dager siden
Eyvind Skeie. Gå til den siterte teksten.
Kjære deg! Jeg har møtt deg noen ganger når jeg har vært på reise med mine salmekvelder eller foredrag omkring i landet

sier Paulus.

Og han sier vel og at dersom vi ikke tåler hverandre (?) så skal vi passe på å ikke spise opp hverandre. 

Kjære Eyvind Skeie, har du møtt noen sinte på dine møter, så synes jeg i alle fall de ikke skal ha dårlig samvittighet, absolutt ikke.

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Øystein Blymke

5 innlegg  17 kommentarer

Publisert 29 dager siden

I sine kloke og alltid reflekterte betraktninger skriver Eivind Skeie blant annet: "Vi må holde fast på vår tro på demokratiets idealer om likhet og rettferdighet. Ut fra dette er den andres stemme like ­betydningsfull som din og min". Enig!  Et gjenstående spørsmål blir kanskje likevel: Hvem, bortsett fra deg selv og den andre skal, på religiøst grunnlag, kunne bedømme betydningsfullheten i den andres stemme? Ut fra en forståelse av ordet som en verdi-full og like-verdig stemme? 

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  905 kommentarer

Publisert 29 dager siden

Kristne er like forskjellige som andre. Nokre er ukritiske,nokre kritiske, nokre sinte , nokre jattar med, nokre står opp og seier i frå, nokre er aktive, andre er passive, nokre har det vondt, nokre har det godt, nokre er politisk interesserte, nokre er det ikkje, nokre er fattige, nokre er rike, nokre er store syndararar, nokre tøyler seg, nokre snur det andre kinnet til, nokre svarar med sammme mynt, nokre er glade givarar, andre er gniarar, nokre har si største glede i alt godt dei kan gjere og sine eigne gjerningar, andre har si største glede i det Jesus har gjort for dei, nokre er mest  sjølvrettferdige og ukjærlege, andre er mest  kjærlege og tilgjevande , nokre  er kristne som erkjenner sin natur og dårlege vibbar, nokre er godheitstyrannar, nokre er gledesdreparar, nokre spreier gode vibbar rundt seg, nokre er fordømande, nokre er overbærande, nokre fryktar ein straffande Gud, nokre har fred med Gud og er sett fri  for eige strev,  og dei fleste er ein kombinasjon av alt dette.... 

Men sams for oss alle  er dersom er vi er frelst ved det det frie evangeliet, og ikkje etter eit gjerningsevangelium, er vi under Guds Nåde. 

Når Skeie skriv slik han gjer, finn eg lite av dette nådeevangeliet att i det han skriv. Men heller det som er blitt kyrkja sin bodskap der dei først og fremst vil fortelje oss korleis vi skal vere og kva vi skal gjere og meine. For meg er det stort sett ein bodskap som har religiøsiteten i sentrum og Kristus og den glade bodskap i periferien.

Der Kristus er, er det fridom, seier Paulus. Stå opp for sanninga- for den skal  setje dykk fri- seier Jesus. Det er ikkje tordenen frå Sinai og Loven som set oss fri, men Guds Nåde og at vi snakkar sant om oss sjølve og  mennesket (og samfunnet). Vel du å seie i frå, om ikkje anna enn her på Verdidebatt, eller til presten, så står du i noko av denne sanninga. La deg ikkje trykkje ned eller ha dårleg samvit for det, i alle fall. Jesus kunne og vise vreide, ikkje minst mot dei  religiøse som ville leggje bører på det folket dei skulle tene. Og slik er det i dag og. Kristne er borgarar i det samfunnet vi lever, og har både rett og plikt til å bekymre seg over samfunnsutviklinga. Også å seie klart i frå kva dei meiner- om dei orkar. Dei som gjer det i sannings ånd, er like kristne som dei av ein eller annan grunn ikkje vel å gjere det. Sjølv om vi altså frå mangt eit kristeleg hald vert møtt med peikefingeren.  Kristne er ikkje nødvendigvis berre kristne som syng salmar og halleluja heile dagen. Vi er samfunnsborgarar og, og  vi vel sjølve korleis vi vil engasjere oss i dette. Vi treng ikkje ei kyrkje som bekymrer seg over bekymrarane og som siler myggen , men sluker kamelar.   



2 liker  
Svar
Kommentar #11

Hallvard Jørgensen

64 innlegg  1463 kommentarer

Nokre opne refleksjonar om eit spenningsfullt felt

Publisert 29 dager siden

Fyrst vil eg gjerne takke for innlegget, og for ditt mangfaldige verke i både kyrkje og samfunn. Nokre få refleksjonar til det skriv her, som eg i det store og det heile tykkjer er vist: 

- Innlegget inneheld spenningar. På den eine sida: Vi lever i demokrati, og "andres stemme er like betydningsfull som din." Meinast dette reint proseduralt, som at alle skal ha stemmerett og tale rett? Då er det jo vel og bra. Men meiner ein det med materielt? Ditt standpunkt og dine verdiar er like gode som mine? Då er ein nok i tråd med mykje moderne demokratisk ideologi. Men eg trur ein fort kjem i sterk spenning til ein kristen-tradisjonell (eller vi kan seie: kristendemokratisk) identitet. 

Dette kjem også til uttrykk i innlegget, punkt 5. For kva vil det eigentleg seie at kristne, med ein kristen identitet, reint politisk/borgarleg er eit "nærvere"? Handlar ikkje det også om: Makt? Om påverknad? Den britiske teologen John Milbank, som nok ikkje er ufeilbar, skriv interessant om kristninga av nasjonane i middelalderen, til dømes. Var Olav Haraldssons kristning av Noreg eit svik mot, og eit "misbruk av", kristendomen, eller heller ei god kristen teneste for det norske folket? 

Eg er samd om at demokrati, samarbeid, meiningsutveksling, kompromiss etc. er essensielt i samfunnsbyggjing og politikk. Men det som nok er ein fare i dag, er at liberal-demokratisk ideologi eroderer, steg for steg, det meste av fellesverdiar og kristen-klassisk-humanistiske tradisjonar. Korleis? Vel, ved å seie: "Din stemme er like god som min, ingen stemme skal ha forrang. Har du ein tradisjon eller ein heilskapskonsepsjon - til dømes ein kristen tradisjon og identitet - så skal du halde den for deg sjølv, som noko privat, eller noko du har i din eigen kyrkjelyd."

Spørsmålet for meg, med ei slik oppfatning av politikk (eg set ting noko på spissen, admittedly, men det er ein tydeleg trend, som også er med på å skape høgrepopulistiske reaksjonar over heile vesten for tida), er: Kven skal eigentleg skape eit godt felleskulturelt samfunn, og kva kultur og verdiar skal vi eigentleg ha i dette landet vårt? (Eit anna poeng, som altfor ofte ikkje vert anerkjent, fordi ideologien ikkje tillet det, er: Når kultur og verdiar forvitrar, og melodien er "kvar får gjere som ein sjølv vil," så er det dei svakaste som lid. Det å leve rett og vist og godt krev fellesskap og visdom og kultur. Det er farleg å stå åleine, også i det norske samfunnet, ikkje minst for unge).

Eg trur naturlegvis at utforminga av dette må vere, altså, noko vi samarbeider om, diskuterer om, kompromissar om. Det er veldig viktig! Vi har mykje usemje i dagens samfunn, og må kome kvarandre i møte der vi kan. Vi er med-borgarar, med-menneske, eitt folk og ein nasjon. (Dessutan er vi bodne å elske kvarandre, i møte med vår neste). 

Og dette må skje på ein ganske annan måte enn det kyrkja gjer med eige trusgrunnlag etc. Samstundes trur eg også at denne diskusjonen vil kunne medføre reelle avgrensingar, reelle verdiar som står imot kvarandre. Og skal ein ikkje då kunne seie at "eg ynskjer at det norske samfunnet ivaretek sine jødisk-greske-kristne-klassiske-folkelege-opplysningstradisjonar"? Skal det vere prinsipielt 'ulovleg'? Hm.  

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Are Karlsen

9 innlegg  4199 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Samstundes trur eg også at denne diskusjonen vil kunne medføre reelle avgrensingar, reelle verdiar som står imot kvarandre. Og skal ein ikkje då kunne seie at "eg ynskjer at det norske samfunnet ivaretek sine jødisk-greske-kristne-klassiske-folkelege-opplysningstradisjonar"? Skal det vere prinsipielt 'ulovleg'? Hm.  

Jfr. Ratzingers Regensburg-tale for noen år tilbake, der han utfordret dagens elite til å ta dette valget, og høstet storm for det i den islamske verden. Dagens elite befinner seg trygt i et ateistisk-sekulært livssyn, samtidig som man krever verdi- og livssynsnøytralitet og sidestiller all religion som noe avlegs som samfunnsutviklingen på sikt vil ta seg av. 

De blant eliten som ikke er ateister har lært seg å underkaste seg sekularismens premisser, og kritiserer de sinte og frustrerte, som Skeie her gjør.

Men de sinte og frustrerte er mange, og utgjør en politisk kraft som nå gjør seg gjeldende. Til og med i KrF.

3 liker  
Svar
Kommentar #13

Hallvard Jørgensen

64 innlegg  1463 kommentarer

Mm

Publisert 28 dager siden

No veit eg ikkje om sinne og frustrasjon er den beste drivkrafta :-S Dvs. eg er nok skeptisk til det, sjølv om eg jo kan forstå det. Men eg tykkjer at referansen din til pavens tale er "spot on". Den handla jo nettopp om spørsmålet om det finst "felles fornuft" som vi kan einast om. 

Svar
Kommentar #14

Eyvind Skeie

63 innlegg  50 kommentarer

Liten kommentar med hilsen

Publisert 28 dager siden

Takk for engasjerte og utfyllende innlegg i en god tone. Noe av problemet med å skrive i dette formatet er at man skriver om noe, men ikke om alt. Jeg skrev om en spesiell situasjon som jeg av og til opplever, og forsøkte å formulere noen tanker i tilknytning til denne spesielle situasjonen. Det var ikke min ambisjon å skrive uttømmende, verken om kristendom, om Jesus eller om vårt ansvar (nærvær) som troende mennesker i det norske fellessrommet. Jeg har lest alle innlegg ganske nøye og gjort meg mine tanker, og så blir det en del av den samlede erfaring som hjelper meg - og kanskje også andre - til å navigere videre i den komplekse virkelighet som vi alle tilhører. Med varme ønsker til dere alle! ES

4 liker  
Svar
Kommentar #15

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3973 kommentarer

Og Nokre -

Publisert 27 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Kristne er like forskjellige som andre. Nokre er ukritiske,nokre kritiske, nokre sinte , nokre jattar med, nokre står opp og seier i frå, nokre er aktive, andre er passive, nokre har det vondt, nokre har det godt, nokre er politisk interesserte, nokre er det ikkje, nokre er fattige, nokre er rike, nokre er store syndararar, nokre tøyler seg, nokre snur det andre kinnet til, nokre svarar med sammme mynt, nokre er glade givarar, andre er gniarar, nokre har si største glede i alt godt dei kan gjere og sine eigne gjerningar, andre har si største glede i det Jesus har gjort for dei, nokre er mest  sjølvrettferdige og ukjærlege, andre er mest  kjærlege og tilgjevande , nokre  er kristne som erkjenner sin natur og dårlege vibbar, nokre er godheitstyrannar, nokre er gledesdreparar, nokre spreier gode vibbar rundt seg, nokre er fordømande, nokre er overbærande, nokre fryktar ein straffande Gud, nokre har fred med Gud og er sett fri  for eige strev,  og dei fleste er ein kombinasjon av alt dette...

misforstår !   Vi må ikkje gløyma nokre,  (:-)

Svar
Kommentar #16

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1869 kommentarer

"Og nokre

Publisert 27 dager siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
misforstår !   Vi må ikkje gløyma nokre,  (:-)

misforstår! Vi må ikkje gløyma nokre, (:_)"

Kanskje nettopp det var poenget i kommentaren du viser til?

Svar
Kommentar #17

Leif Ingvald Skaug

6 innlegg  2 kommentarer

Dette var bra. Jeg vil bare tilføre (som litt yngre..)

Publisert 26 dager siden

at dette er vel så aktuelt til de yngre også akkurat nå.. les: 25-60 åringer..

Svar
Kommentar #18

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Så bra, men

Publisert 23 dager siden

Takk for et interessant inlegg, Eyvind Skeie!

Jeg tror du har rett i at den «kristelig baserte enhetskulturen aldri vil komme tilbake». Dvs mange opplever dette som et tap. Jeg er for så vidt enig i dine fem punkter, men jeg syns det høres brutalt ut når du sier: «Vi må slutte å være frustrerte eller sinte over at vi ikke lenger kan dominere det norske fellesrommet». Jeg vet at dette var ment kortfattet og at det kan ligge mange tanker bak ditt «påbud». Jeg opplevde det nemlig slik, som et påbud, selv om jeg forsto at du ikke mente det slik («Vær så god og slutt med det der!»). 

Jeg tenker at for å kunne slutte med sorg, frustrasjon og sinne, så må man kunne akseptere at slik er det blitt. Det er som ved dødsfall: Når man ser kisten med den døde i, så kan man ikke nekte for det faktum at den døde faktisk er død. Selv etter at begravelsen er over tar man seg i å, noen ganger, leve som om den døde fortsatt er der, man dekker på en tallerken ekstra mm, bare for å komme på sannheten, den døde lever ikke lenger (i hvert fall ikke i kropp på jorden).

Slik tror jeg det må bli med savnet etter den allmenngyldige plassen i fellesrommet også. Man må ta seg tid til å sørge over tapet av denne plassen. Uten sorgarbeidet kan man ikke gå videre. Når vi sørger, går hver og en i sin individuelle takt. Dvs man må trøste og støtte hverandre på veien for at aksepten skal kunne komme hos hver og en etter hvert.

Sorgarbeid har som funksjon å sette de sørgende i stand til å gå videre, se nye muligheter der tidligere muligheter er tapt. I den sammenheng, når man begynner å få stødig bakke under føttene etter erkjennelsen av det som er tapt, syns jeg det passer bra å referere til noen av dine ord under punkt 5: «Frihet til å gå ut. I stedet for å ergre oss over alt vi har «tapt», skal vi oppleve dette som en ny frihet til å gå ut i samfunnet uten andre hensikter enn å tjene vår neste og å følge vår Mester.»

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 3 timer siden / 1868 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
rundt 3 timer siden / 290 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 3 timer siden / 4255 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 3 timer siden / 1868 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 3 timer siden / 5898 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 4 timer siden / 1178 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 4 timer siden / 5898 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 4 timer siden / 1178 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 4 timer siden / 1599 visninger
Les flere