Trygve Svensson

5

Et lederskap for vår tid

Skal morgendagens Norge blir et godt sted å bo, må vi forstå hverandre. Da trenger vi politiske ledere som går foran i både ord og handling.

Publisert: 20. okt 2018 / 7476 visninger.

Hele landet følger spent med på KrF og valget de skal ta 2. november. Får Hareide gjennomslag for sitt valg tror jeg Norge vil få flere politiske løsninger som springer ut av solidaritet og nestekjærlighet. Vi vil få økte investeringer i felles velferd, og løsninger som utjevner forskjeller. Dessuten vil en regjering med KrF, Sp og Ap ta hele landet i bruk, og føre Norge noen viktige skritt på veien mot et lavutslippssamfunn med flere grønne arbeidsplasser. 

 

Men hva vil det si for oss om Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre står side om side på slottsplassen om en stund? Hvilken type lederskap vil de representere? Hvordan kan de inspirere og hvordan kan de vise vei? 

 

Jeg mener at i tillegg til en ny politisk retning, handler dette også om hva slags lederskap morgendagens Norge kan få. Både Støre og Hareide har vist seg som ledere som tør å ta oppgjør med gamle dogmer for å finne løsninger for vår tid. De vet at de utløser motkrefter når de åpner rommet for refleksjon og nye ideer. Men jeg tror de gjør det fordi de går inn i politikken med et genuint ønske om å forandre. 

 

Det jeg i alle fall erfarer, overalt hvor jeg reiser, er et sug etter en politisk samtale som går i dybden. Der også politikerne kan vise at de ikke har alle svarene, at de er underveis! Når Støre møter debatten om kristen kulturarv og flerreligiøsitet med å reflektere åpent om egen tro, er det historisk fra en Ap-leder. Hareide har brutt ny grunn når han har jobbet for å gjøre KrF til et raust folkeparti tilpasset en moderne virkelighet. Å legge til rette for en mer åpen samtale om de store veivalgene, er krevende. Dynamikken i politiske debatter gjør at det er lett å henfalle til enkle retoriske slag for å ramme motparten og skjerme seg selv. Det krever mot å gjøre det motsatte.

 

Filosofen Emmanuell Levinas snakket om «den andres ansikt». Hvordan jeget stilles overfor en annen enn seg selv. Møter den andres behov og anerkjenner enkeltmenneskets unike karakter. Jeg tenkte på Levinas da jeg så hvordan Knut Arild Hareide grep an prosessen i KrF. Han valgte bokformatet for å få frem de lange tankene. Han står skulder ved skulder med nestledere som ønsker et annet retningsvalg. Det viser karakterstyrke - en evne til å lytte til motparten. Og ja, ekte mot. 

 

Jeg ser de samme kvalitetene i Jonas Gahr Støre, og skal jeg være ærlig skulle jeg gjerne sett enda mer av den Jonas vi først ble kjent med i norsk offentlighet. Han som bokanmeldte Dag Solstads bok og leverte en lang politisk lesning av Armand V. Han som gikk inn i krevende debatter med et ønske om dialog og vektlegging av alle verdens nyanser. Han som er blitt kritisert i VG for sin insistering på «dialog». Hvorfor? Jo, fordi jeg er overbevist om at vi lever i en tid da vi trenger færre skråsikre maktpolitikere, og flere ledere med åpne sinn og åpne hjerter. Det er også det som skaper de beste resultatene på lang sikt.  

 

Det var med åpenhet og lave skuldre i møte med motparten at Støre maktet å fremforhandle det historiske kompromisset om delelinjen i Barentshavet. Etter over 40 års stillstand. Med mektige Russland. Hvordan kom han seg forbi de dype interessemotsetningene og gjorde denne geopolitiske bragden? Han lyttet til motparten. 

 

Vi bor i et langstrakt land, men avstanden mellom oss er liten - fortsatt. For vi vil jo så mye av det samme. Vi ønsker et sterkt og godt fellesskap - vi har tillit til våre institusjoner.  Men når vi kikker forbi egne landegrenser, ser vi derimot et USA der frykten har overtatt for nysgjerrigheten. Et land der avstanden mellom republikanere og demokrater er så stor at det slår inn dype kiler i sosiale relasjoner. Den gjensidige mistilliten er så sterk at man foretrekker å holde seg med «sine egne». 

 

Men vi kjenner igjen trekkene fra USA her hjemme. Retorikk som spiller på frykt, på et «oss» og «dem». Og Facebook transporterer sinne og frustrasjon i lynets hastighet. Ja, «fake news»-bølgen slår også inn over landet vårt. 

 

Vi trenger ledere som snakker opp fremtiden til norske samfunnet, som ikke lar frykten ta oss, som gir oss verktøy til å takle det ukjente. Som ikke lar oss miste av synet det verdifulle ved vår samfunnsform - den gjensidige tilliten. Vi har politikere som finner kompromisser på tvers. Vi har en allmennkringkaster som formidler nyheter vi har tillit til.

 

Ansvaret fellesskapet har for de svake og utsatte, forener de to partiene. Man ønsker å jobbe hardt for å bevare tryggheten og fellesskapet i et samfunn i rask endring. For det unike ved Norge er sårbart. Tilliten og tryggheten kan forvitre dersom vi lar mistenksomheten og frykten ta oss. 

 

Skal vi møte dagens komplekse samfunnsutfordringer - klimaendringer, globalisering og migrasjon, må vi endre den politiske samtalen. Landets ledere må gå foran i å søke å forstå den andre. Både Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre har vært tydelige på at ordskiftet ikke er adskilt fra realpolitikkens verden. De forventer anstendighet i omtalen av politiske motstandere og grupper i samfunnet. De har tatt skarp og tydelig avstand fra foraktfulle karakteristikker og stempling av grupper. 

 

Som Hilde Frafjord Johnson skriver her på verdidebatt - ord er handling. Ord kan fremmedgjøre mennesker, de kan skape frykt. Men ord kan også bygge bro, det kan gi håp. Da trenger vi politikere som ikke spiller på frykten i oss. En godt voksen kvinne kom bort til meg etter en debatt jeg ledet i Bergen nylig om KrFs veivalg. Hun sa hun ikke orket å være partipolitisk aktiv på grunn av det harde politiske debattklimaet. Hun ble optimistisk av en samtale der deltakerne reflekterte og lyttet til den andres syn.  

 

Vi trenger ledere som spiller på motet i oss. Det som får oss til å åpne opp. Slike ledere, med ekte tilstedeværelse og evne til å lytte, kan sammen skape et varmere samfunn der alle skal med.

 

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dan Lyngmyr

180 innlegg  1189 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Trygve Svensson. Gå til den siterte teksten.
Jeg ser de samme kvalitetene i Jonas Gahr Støre

Til det siterte ;

Mange i KRF sitter trolig igjen med en beklemmende fornemmelse av unnfallenhet( eller feighet) fra den gangen Støre i praksis forsøkte å skyve skylden over på Vebjørn Selbekk  i karrikaturstriden for noen år siden.

Og videre :  Støre som prinsippielt forsvarer og støtter den avskyelige praksisen med tvillingabort , og som har tydeliggjort dette i de siste dagers uttalelser ?

Er det de kvalitetene  du først og fremst tenker på ?

1 liker  

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 39 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 39 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 71 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 6 timer siden / 153 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 9 timer siden / 390 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 359 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 807 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 762 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82138 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44611 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35527 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28863 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22862 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22490 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21973 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20387 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19440 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 39 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 71 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 6 timer siden / 153 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 359 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 357 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 3021 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 354 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 158 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 416 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 39 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 39 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 71 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 6 timer siden / 153 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 9 timer siden / 390 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 359 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 807 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 762 visninger
Les flere