William Grosås

1    0

Hvem er redd for Jordan Peterson?

Jordan Peterson er Youtube-generasjonens jungianske verdensevangelist og den uten sammenligning mest innflytelsesrike formidler av teologi om dagen. Det er på tide at kirken tar fenomenet på alvor.

Publisert: 19. okt 2018 / 1690 visninger.

En dag banket en ung mann på døra til prestekontoret på Haakonsvern. Han kom ikke til presten som mange andre fordi han ville dimittere eller fordi han mistrivdes i stillingen, men for å diskutere. Som de fleste menige soldater jeg traff i forsvaret, leste han aldri bøker eller aviser, og hadde ikke planer om å ta utdannelse på universitetet. Det meste av fritiden ble brukt på internett, med dataspill eller på ulike fora som Reddit eller dens slemme fetter 4chan. Men nå hadde interessen for de store spørsmålene våknet. Han hadde nemlig støtt på Youtube-kanalen til den Canadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson og blitt rammet av vekkelsen. 

For det som har skjedd det siste året rundt forfatteren av bestselgeren ”12 rules for life”, ligner mer enn noe annet på en vekkelse. Petersons forelesninger har over 70 millioner visninger på Youtube. Bokturneen til nevnte ”12 rules” selger ut konserthus over hele verden, og når han denne måneden kommer til Oslo og taler til fansen om ting de har hørt ham si mange ganger før, ligner det mer på da Billy-Graham kom til Ullevål i 1955, enn da for eksempel den verdenskjente vitenskapsmannen Steven Pinker kom til Oslo i 2015. Peterson preker omvendelse. Kjernen i de lange resonnementene er ikke politisk som mange tror, men moralsk/åndelig og følger et klassisk kristent mønster: 1. Integrer skyggen. (Innse din kapasitet for synd.)  2. Snakk sant om deg selv for enhver pris. (Bekjenn syndene.) 3. Transformer eksistensen ved frivillig å ta på deg lidelsen. (Ta opp ditt kors.)

Da 8000 mennesker i sommer møtte opp for å høre Peterson gå til kamp mot ateisten Sam Harris på 02 arena i London, viste dette at Peterson under mange teologer og filosofers radar har vokst til å bli vår tids mest innflytelsesrike apologet for et kristent verdensbilde. Uavhengig av hvordan vi stiller oss til Petersons kulturkamp og politiske sympatier, bør kirken ta fenomenet på alvor. 


Fordypning for massene

Andre har beskrevet hvordan Peterson i løpet av to år gikk fra å være en produktiv forsker og populær foredragsholdet, til å bli en intellektuell superstjerne med profetstatus hos en global fanskare av unge menn. Den historien skal jeg ikke gjenta her. Men det handler om langt mer enn kjønnspronomen og motstand mot det politisk korrekte. I likhet med fenomenet Trump, signaliserer den posisjon Peterson har fått slutten på tv-selskapenes og dermed den liberale elitens 60 år lange tidsalder som premissleverandør for kunnskap og underholdning til massene. Det har åpnet for en banalisering og vulgarisering av det offentlige som Trump kunne utnytte, men også gitt langt flere muligheter for en fordypning som tidligere var ekspertenes privilegium. Petersons mest populære forelesningsserie er en utleggelse av Genesis over 14 leksjoner på tilsammen 38 timer. Petersons popularitet viser at den oppvoksende generasjonen ikke bare flykter fra tradisjonelle medier til Youtube for å se søte katter og sexistiske musikkvideoer, men også for å høre seriøse samtaler om Gud, sannhet og meningen med livet. Det bør spore til optimisme. 

 

Idéhistorie som frelseshistorie

Kjernen i Petersons intellektuelle prosjekt er et forsøk på å gjenreise tilliten til religion, (og da særlig den kristne tradisjonen) ved hjelp av vitenskapelige metoder som evolusjonspsykologi, nevrovitenskap og ikke minst Jungiansk analytisk psykologi. Kombinert med en radikal pragmatisme som på Aristotelisk vis bedømmer det sanne og det gode etter hva som gjør et menneske velfungerende, klarer Peterson å formulere en mening med livet som for hans tilhengere verken er relativ eller uvitenskapelig: Det sanne er det som gjør verden bedre, som ordner kaos til kosmos. 

Petersons geniale grep i bibelforelesningene er at han på en overbevisende måte fremstiller det teologien kaller frelseshistorie som utrykk for menneskehetens evolusjonære gjennombrudd på det idéhistoriske planet. ”Denne ideen tok tusenvis av år og uendelig mye lidelse å utvikle” kan han si, for eksempel om ideen at menneske er skapt i Guds bilde, ”hvem vet hvordan vi maktet å komme opp med den!” Vi hører en bevisst tvetydighet som åpner døren for Guds åpenbaring som ideens egentlige kilde. For, lyder resonnementet, om den er slipt frem av vår kollektive underbevissthet gjennom tusenvis av år, og vi av evolusjonen er tilpasset til å leve etter den, er den ikke da sannere enn noe annet? Er den ikke da en del av skapelsens Logos, hvorved Faderen fra evighet har ordnet kaos til kosmos ved? 

 

Teologi versus psykologi

En slik antydning blir uholdbar om vi opererer med en metafysikk der Gud og det skapte konkurrerer om plass i psyken eller i historien. Men med en klassisk kristen-platonsk metafysikk, trenger ikke menneskelig psykologi og Guds suverene åpenbaringsgjerning utelukke hverandre. Petersons appell (også hos konservative religiøse), ligger i at han tross sin strengt vitenskapelige metode aldri blir reduksjonistisk. Han har for eksempel mye å si om oppstandelsens psykologiske betydning. I den ligger for ham en innsikt også moderne nevrovitenskap bekrefter: at bevissthet ikke kan eksistere uten kropp og at man må omfavne sin kroppslighet for å funger psykisk. Men han sier aldri at dette er tekstenes eneste betydning, som om håpet om legemets oppstandelse er en naiv misforståelse. Han forstår psykologifagets begrensning.

Dermed er det ikke sagt at Peterson gjør et skarpt skille mellom teologi og psykologi, snarere tvert om. Petersons pragmatisme bør heller forstås som en tilbakevending til et kristenplatonsk verdensbilde, og en før-Occamsk metafysikk, der ord som ”tro”, ”væren” og ”Gud” bare kan brukes i analogisk, og dermed funksjonell forstand. Og nettopp fordi Gud og det skapte i et slikt verdensbilde ikke står i et konkurrerende motsetningsforhold, blir psykologi og teologi, Guds vilje og menneskets frihet, ånd og materie, to sider av samme sak, uten at det ene kan reduseres til det andre. 

Dostojevskij visste dette. I hans fortellinger forenes psykologien og teologien slik at begge beholder sin egenart, men samtidig peker tilbake på samme virkelighet. I Dostojevskijs romanunivers er for eksempel det onde som åndsmakt ikke en metafor, men virkelighet: Djevelen er en aktør som frister, lyver og forvirrer. Men samtidig faller ingen erfaringer – heller ikke Ivan Karamasovs møte med satan – utenfor det psykologien kan årsaks-forklare. Kristne bør lese Petersons bibeltolkninger på samme måte: Den psykologiske betydningen av teksten eller den nevrologiske årsaken til Gudserfaringen kan verken erstatte eller utkonkurrerer den teologiske. Men den kan fordype og forklare vår forståelse av den.     

 

Jung 

Det sies at 500-tallets store predikant og kirkeleder, Gregorius den Store, i sin forkynnelse gjorde nesten like mye som nordafrikanerens selv, for å spre Augustins tenking i vestkirken.  Uten kommunikatører som kunne hente ut det som lå gjemt i Augustins lange, kostbare og ofte kompliserte skrifter, vill hans innflytelse neppe blitt så bred. Peterson er en slik predikant. Før jeg støtte på Petersons forelesninger hadde jeg, som mange teologer på min alder, kun en vag forestilling om Carl Gustav Jungs tenkning. Jeg visste at han tok oppgjør med Freuds negative syn på religion, at han hjalp sine pasienter å tolke sitt liv i lys av arketypiske fortellinger, og at han har utviklet en populær personlighetstest. Ved Petersons gjennomslag er dette totalt forandret. Jung er in. Om du har noen i din krets som plutselig har begynt å lete etter arketypiske mønstre i alle filmer og serier de støter på, eller som bruker den Jungianske termen ”skyggen” (som tilsvarer det Paulus kaller det gamle adam) med den største selvfølgelighet, vet du hvor det kommer fra. 

Peterson refererer til mange store tenkere som Jean Piaget, Mircea Eliade og Northrop Frye for å formidle sitt budskap. Men når han blir normativ, (som han svært ofte blir) dukker det nesten alltid opp en referanse til Jung. Fenomenet Peterson er for teologien fremfor alt en Jungiansk vekkelse.

            

Anselms gudsbevis

Av Jung har Peterson lært hvordan Gud i menneskets bevissthet fungerer som en psykologisk nødvendighet, som det øverste i vårt verdi-hierarki. Gjennom evolusjonen har menneskeheten utviklet evnen til å konstruere abstrakte begreper fra konkret erfaring. Når vi, symbolisert ved den idéhistoriske portalskikkelsen Moses’ møte med den brennende busken, klarer å forestille oss det absolutte, blir Gud ikke bare en abstraksjon av erfaringen, men det alt annet må dømmes i relasjon til. Uavhengig av om jeg tror på, la oss si, rettferdighet i absolutt forstand, må jeg i psykologisk og eksistensiell forstand forholde meg til det som en idé og et ideal, argumenterer Peterson. Det samme gjelder makt, godhet eller væren. For Moses innebærer det at loven ikke kan være rotet i Faraos vilje, som bare har del i makt, men i det absolutte, i Gud.

Dermed blir Petersons apologi for Gudstro en versjon av Anselms Gudsbevis: Kan du forestille deg det, må du forholde deg til det som en psykologisk og eksistensiell sannhet. Og dersom det er sant både eksistensielt og psykologisk, kan det da bli sannere? I Petersons pragmatiske eksistensialisme kan det ikke det. Verken Gud eller noe annet kan vi erfare fra noe annet sted en fanget i vårt eget sinn og vårt eget liv. Gudstro blir dermed ikke å holde Gud for en realitet i vitenskapelig forstand, men å leve som om en gud er på toppen av verdihierarkiet

 

Jesus

Hva er så i følge Peterson det høyeste idealet vår kollektive underbevissthet har frembrakt, og som menneske bør leve med som Gud? Det er idéen om skaperen som ved sitt Ord, ved å tale sannhet inn i eksistensen, ordner kaos til kosmos. Det er for Peterson den grunnleggende mytologiske innsikten som i større og mindre grad finnes i alle religiøse tradisjoner og som bekreftes av moderne nevrovitenskap: Den venstre hjernehalvdelen ser verden som ordnet, men den høyre som kaos. Vår oppgave er å leve i grenselandet mellom de to. Ta del i Guds skapergjerning ved å ta del i Logos. Stå på barrikadene for orden i en kaotisk verden.

Men det kan ikke gjøres uten offer. Den religiøse idéen om offer er for Peterson ikke uttrykk for overtro, men en fysisk projisering av den psykologiske idéen om at det er nødvendig å ofre noe viktig i nåtiden for å forme fremtiden. Vi må gjøre offer for våre barns skyld, for fellesskapets skyld og for hele skapelsens skyld, eller så kommer ur-kaoset tilbake, om det så er symbolisert med Noas flom fra dypet eller Sodomas ild fra himmelen. Meningen med livet er å realisere den arketypiske helten som går ut av landsbyen for å drepe dragen, vinne jomfruen og dele gullet med befolkningen. ”Vær en helt!” Lyder Petersons budskap. ”Gjør offer i dag som kan velsigne fellesskapet i morgen.” 

Med disse brillene klarer Peterson å fremstille Jesus for et sekulært publikum som den arketypiske hero, som gjør det absolutte offer for hele verdens skyld. Petersons Jesus er fremfor alt den kosmiske dragedreperen fra Johannes åpenbaring. Vi ordner en liten bit av verdens kaos med våre offer, hevder han. Men Jesus Kristus er idéen om et absolutt offer, ubegrenset og evig. Derfor frelser han ikke bare en del av, men hele eksistensen.

Peterson refererer aldri til forskning på den historiske Jesus, igjen ligger dette utenfor metoden. Heldigvis, kan man si, går han aldri  Bultmann-fella og hevder at troens Jesus og historiens Jesus ikke kan forenes. Om emnet er han taus.

 

En pelagianer?

Som alle effektive vekkelsespredikanten advarer Peterson sine tilhørere ofte om at alternativet til omvendelse er helvete. Her holder han ingenting imellom: Det krever stort mot å unngå at bitterhet, forargelse og håpløshet gjør at jeg forbanner virkeligheten, og anklager Gud for at han har skapt noe i det hele tatt. Gud ser på sin skapning og sier at den er god, og om ikke vi gjør det samme, om ikke vi i tro lever som om skapningen i sin essens er god, blir Ivan Karamasovs mareritt også vårt.  

Men hvor er tilgivelsen? Forsoningen? Er Peterson bare en pelagianer som hevder frelsen kan oppnås med god vilje og moralsk perfeksjon? Flere teologer har hevdet det. Peterson klarer nemlig ikke i sine psykologiske analyser av Jesu undervisning og forklare hva Åndens rolle er i det hele. Direkte pinlig blir det når han legger ut Jesu ord om at den ”som ber skal få” som en tekst om å sette seg gode mål for å gjennomføre dem. Er det ikke Gud som frelser oss, og ikke vårt eget strev?

Vi må selvfølgelig være på vakt mot selvhjelpsguruer som legger hele ansvaret for livet på vår moralske styrke og ikke på Gud, men er det den nødvendige slutsatsen av Peterson undervisning? Heller ikke Dostojevskij klarte i sine romaner å gi Ånden den sentrale rollen teologien gir. Også Dostojevskij er blitt beskyldt for Pelagianisme. Men kritikken baserer seg også her på en misforstått metafysikk. For Dosojevskij er det ikke mulig å beskrive Åndens gjerning uten dens virkning gjennom menneskelige psykologiske prosesser. På samme måte med Peterson. Hans studieobjekt er menneskets psykologi. Min vilje til det gode og Guds gode vilje i meg, konkurrer ikke om plass. 


Youtube-kirken

Petersons største svakhet ligger etter min mening et annet sted: Som Kierkegaard og hele den eksistensialistiske tradisjonen trenger han ikke Kirken som et fysisk, lokalt forankret fellesskap der troen formidles materielt gjennom vann, vin og brød. Soldaten jeg traff den gangen på Haakonsvern har i dag et helt annet syn på kristendom og bibel enn før han begynte å lytte til Peterson. Men dåp er han foreløpig ikke interessert i. Når resten av livet leves på nettet, hvorfor må det da være annerledes med troen? 

Som Kirke er vår utfordring at svaret på dette spørsmålet ikke kan gis gjennom et intellektuelt resonnement via Youtube og Facebook. Hva det vil si å være menighet kan bare erfares i fysiske og lokale fellesskap. Og derfor bør nattverden som kirkens konstituerende handling i vår digitale tidsalder være viktigere enn noen gang. Brød og vin kan ikke formidles digitalt.


Teksten var på trykk i Lutherske Kirketidende 18/10 2018

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Dan Lyngmyr

175 innlegg  1168 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Da gjenstår spørsmålet ; er det  psykologiprofessoren Jordan Peterson, som vi må anta tjener noen millioner på sin egen teologiske vri, eller Brett Kavanaugh , den nye amerikanske høyesterettsdommeren, som kommer til å gjøre verden bedre og mer rettferdig ??

Vil Jordan evne å forandre menn, slik at de ikke løper fra sitt ansvar som fedre , og vil Kavanaug bidra til amerikansk abortlovgivning slik at langt flere ufødte barn vil bli gitt retten til et liv ? ?

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

Montesquieu

Publisert 28 dager siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
vil Kavanaug bidra til amerikansk abortlovgivning slik at langt flere ufødte barn vil bli gitt retten til et liv ? ?

Kavanaugh er dommer, ikke lovgiver.

Selv med Trump ved roret må de føderale myndigheter arbeide innenfor konstitusjonens rammer.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Tore Olsen

21 innlegg  5303 kommentarer

Det har alt skjedd

Publisert 28 dager siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Vil Jordan evne å forandre menn, slik at de ikke løper fra sitt ansvar som fedre , og vil Kavanaug bidra til amerikansk abortlovgivning slik at langt flere ufødte barn vil bli gitt retten til et liv ? ?

Det har alt skjedd - han er en pilar for sunt vett og forstand. Velmodulert, lett å forstå - taler rett til hjertet og vettet sammenkoblet.

Formidler gamle idealer for gode menneskefremferd med rotfeste i god moral. En farsfigur for mange rotløse unge og eldre menn.

Har hørt på flere av hans forelesninger.

4 liker  
Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

10 innlegg  1950 kommentarer

Publisert 28 dager siden
William Grosås. Gå til den siterte teksten.
Petersons største svakhet ligger etter min mening et annet sted: Som Kierkegaard og hele den eksistensialistiske tradisjonen trenger han ikke Kirken som et fysisk, lokalt forankret fellesskap der troen formidles materielt gjennom vann, vin og brød.

En veldig god presentasjon av Peterson, - takk!

Jeg tror nok Peterson ser verdien av kristent møte på det fysiske plan, utenfor det digitale.

Troen formidles materielt ved evangeliet gjennom omvendelse, død, blod og fellesskap.  Luthersk lære i barnedåp fungerer dessverre ikke.


2 liker  
Svar
Kommentar #5

Johan Rosberg

19 innlegg  434 kommentarer

Vel?

Publisert 28 dager siden

Ingen tro har stått sin prøve før Herren selv gjenkjenner den.

4 liker  
Svar
Kommentar #6

Tore Olsen

21 innlegg  5303 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Vel? Publisert 8 minutter siden

Ingen tro har stått sin prøve før Herren selv gjenkjenner den.

Glitrende!:-)

Den salter jeg ned til eget behov, om jeg får lov?

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Johan Rosberg

19 innlegg  434 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Værsågod :)

Svar
Kommentar #8

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

Når giveren kontrollerer at mottakeren VIRKELIG verdsetter gaven.

Publisert 28 dager siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Ingen tro har stått sin prøve før Herren selv gjenkjenner den.

Troen er en gave.

Ikke desto mindre ...

Mottakeren må bestå en prøve før giveren er fornøyd.

Det er kanskje ikke nok bare å si "1000 takk!"

3 liker  
Svar
Kommentar #9

Johan Rosberg

19 innlegg  434 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Det kan synes så. Ikke sikkert at det er så fryktelig avansert. Hvem vet? Det er virkelig litt av et drama til drammen, det... :)

Svar
Kommentar #10

Tore Olsen

21 innlegg  5303 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Troen er en gave.

Ikke desto mindre ...

Mottakeren må bestå en prøve før giveren er fornøyd.

Det er kanskje ikke nok bare å si "1000 takk!"

Hva går av dere gutter, det hagler med visdomsord.

Jeg salter din også, Gjermund :-))

Svar
Kommentar #11

Tore Olsen

21 innlegg  5303 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Det kan synes så. Ikke sikkert at det er så fryktelig avansert. Hvem vet? Det er virkelig litt av et drama til drammen, det... :)

Det ER avansert - meget avansert!

Svar
Kommentar #12

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  905 kommentarer

Konklusjonen

Publisert 28 dager siden
William Grosås. Gå til den siterte teksten.

Youtube-kirken

Petersons største svakhet ligger etter min mening et annet sted: Som Kierkegaard og hele den eksistensialistiske tradisjonen trenger han ikke Kirken som et fysisk, lokalt forankret fellesskap der troen formidles materielt gjennom vann, vin og brød. Soldaten jeg traff den gangen på Haakonsvern har i dag et helt annet syn på kristendom og bibel enn før han begynte å lytte til Peterson. Men dåp er han foreløpig ikke interessert i. Når resten av livet leves på nettet, hvorfor må det da være annerledes med troen? 

Som Kirke er vår utfordring at svaret på dette spørsmålet ikke kan gis gjennom et intellektuelt resonnement via Youtube og Facebook. Hva det vil si å være menighet kan bare erfares i fysiske og lokale fellesskap. Og derfor bør nattverden som kirkens konstituerende handling i vår digitale tidsalder være viktigere enn noen gang. Brød og vin kan ikke formidles digitalt.

En sikkert  god og riktig  gjennomgang av mye  Peterson står for. Konklusjonen ovenfor er ikke overraskende, men likevel skuffende. Guds kirke på jord er vel ikke samlingen av alle  kristne en finner innenfor bestemte kirkesamfunn eller menigheter eller andre mindre eller større kristne fellesskap. Da ekskluderer antageligvis innleggsforfatter  millioner av mennesker som er kommet til personlig frelse gjennom å høre eller lese evangeliet, men likevel ikke tilhører et større eller mindre kristent fellesskap eller kirke. Men dette  syn er dessverre det offisielle syn i  i de stor verdenskirkene. Personlig tror jeg det er helt feil og ubibelsk.

Ellers er jeg i grunnen mest enig med den ellers skeptiske Frøland som noe sarkastisk kanskje sier at troen er en gave og at noe annet enn å si "1000 takk!" krever ikke Gud av oss. Det han krever har han alt oppfylt for den som tror med hjertet.    


3 liker  
Svar
Kommentar #13

Daniel Krussand

10 innlegg  1950 kommentarer

Hvordan skulle de det?

Publisert 27 dager siden
William Grosås. Gå til den siterte teksten.
Jordan Peterson er Youtube-generasjonens jungianske verdensevangelist og den uten sammenligning mest innflytelsesrike formidler av teologi om dagen. Det er på tide at kirken tar fenomenet på alvor.

Kirken skal ta fenomenet Peterson på alvor?  Han er en formidler av teologi?  

Ja, i det praktise livet viser han vei, spesielt for bortkomne menn.  

Men hvordan skulle Biskopene kunne lære noe av dette?  Kirken er vel en del av årsaken til de problemene som Peterson nå med hell retter opp.

Jeg ser ikke for meg at kirken kan endres.  Hva skulle de gjøre, - forslag?


2 liker  
Svar
Kommentar #14

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1844 kommentarer

Menigheten = Kristi legeme, ikke avhengig av rom/hus/bygninger under ledelse av mennesker, men er ved korset del i Kristi kropp og kommet i fellesskap med Gud (ikke med menneksker, det felleskapet har vi fra før).

Publisert 27 dager siden
William Grosås. Gå til den siterte teksten.
Hva det vil si å være menighet kan bare erfares i fysiske og lokale fellesskap. Og derfor bør nattverden som kirkens konstituerende handling i vår digitale tidsalder være viktigere enn noen gang. Brød og vin kan ikke formidles digitalt.

BIBELSK DEFINISJON AV MENIGHETEN:

"Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i ALLE." Ef. 1, 22-23.

Det er altså ikke kirker eller menighetsfelleskap som er menigheten, men alle som tror på Jesus Kristus som Guds Sønn og ham korsfestet, oppstanden og sitter nå ved Guds høyre hånd i himmelen (Kol.1, 1).


HVORDAN MENIGHETEN BLE TIL:

"da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to (jøde og hedning) til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ETT LEGEME (Kristi legeme) forlikte dem begge med Gud ved korset, der han tok bort fiendskapen (mellom mennesker og Gud)." Ef. 2, 15-16.


Noen tror det er jøde og hedning, "de to", som er "ett nytt menneske", men det er jo umulig at de kan bli det. Men i troen på Kristus er begge blitt "ETT LEGEME" i Jesu legeme, som Paulus definere i Ef. 1, 22-23 som "menigheten". 

Som vi ser ved siste bibelsitatet her, oppsto "legemet"=menigheten, "ved sitt kjød" "forlikte dem begge med Gud ved korset." KORSET er det sentrale, ved Jesu blod og død har han gjort ALT ("Han som fyller alt i alle", Ef. 1, 23) som skal til for å "forlike dem begge (troende jøde og hedning =  alle troende mennesker) MED GUD." 

I vers 19: "Så er dere de helliges medborgere og Guds husfolk"....."23 I HAM, blir også dere (troende hedninger), sammen med de andre (troende jøder) bygd opp til en Guds bolig (som ikke er en fysisk bolig) i Ånden.


"Av nåde ER dere frelst, ved tro" Ef. 1, 8 og "SATT (fortid: da du kom til troen) i himmelen", v. 6.

Derfor sier Paulus i Kol. 3, 1 ff at vårt sinn skal være vendt mot det som er "der oppe" hvor Kristus nå er, og at Kristus, vårt liv, er skjult med ham i Gud.


JESUS ER MENINGHETENS HODE:

"Og han er hodet for legemet (Jesu kropp), som er menigheten (alle troende)." Kol. 1, 18.

Uten et hode vil ikke en hel kropp fungere, heller ikke lemmene (oss) på kroppen, som får alle "beskjeder" fra hodet. 

Kristus er altså menighetens hode, ikke prester eller menighetsledere/forkynnere. Gud har utvalgt bare ett presteskap, det var i Den Gamle Pakt, Gud utvalgte dem fra Levi ætt. Den Gamle Pakt er forbi. Kristus er vår "prest" og hode, eller "overhode" om man vil. I troen på ham har han denne stilling for alle troende. 

Menigheten er altså ikke et fellesskap med andre troende i en fysisk bygning, men et fellesskap med Gud hvor "Gud forlikte seg med menneskene i Kristi legeme ved korset."


Dette er Paulus sine ord i den husholdning som nå er. Menigheten er alle troende helt uavhengig av et fysisk fellesskap med andre troende og i fysiske hus/rom. 


"BRØDET OG VINEN" (minnemåltidet) den messianske jødedoms redning:

Nattverdsmåltidet var det jødene som fikk, de skulle "gjør dette til minne om meg". Den messianske jødedommen har egne løfter og pakter som ikke vi har, tusenårsriket og loven. De tok ikke imot Kristus da han var på jord. Men en gang skal "hele Israel bli frelst" (Rom. 11, 23) og Tusenårsriket bli opprettet på jord. Rett før dette vil Gud sørge for at "hele Israel" blir frelst. I sin store nød de da er under den store trengsel som vil kommer over dem, skal de da huske Kristus som sa: "Gjør dette til minne om meg." og omvende seg, og profetiene og løftene blir oppfylt. Dette er en del av Guds frelsesplan som ennå ikke er oppfylt.


Svar
Kommentar #15

Hallvard Jørgensen

64 innlegg  1463 kommentarer

Veldig godt

Publisert 27 dager siden

Takk for ein viktig og god artikkel, der det åpenbart ligg veldig mykje arbeid til grunn. 

Eg er samd. No kjem det ei rørsle der millionar av menneske, særleg menn, fattar sterk interesse for religion og kristendom. Då bør kyrkja også ta dette på alvor. 

Det er spenningsfullt, for JP er ein del av ei rørsle som også tek oppgjer med "den liberale orden". Men han gjer det på (i alle fall langt på veg) moderat og "conciliatory" og ansvarleg vis.

Sjå elles Jan Zielonkas "Counter-revolution: Liberal Europe in retreat" - Zielonka er Oxford-prof og sjølv "liberal" - for ein analyse om same tematikken. 

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1844 kommentarer

retting av min overskrift i forrige kommentar

Publisert 27 dager siden

(bortsett fra feil bokstavering) så skal det stå at dette fellesskapet med Gud ikke er AVHENGIG av menneskelig fellesskap, merk: ikke AVHENGIG av!G

Det handler om FELLESSKAP med Gud, "og slik FORLIKTE dem begge med Gud..." Ef. 2, 16.

Svar
Kommentar #17

Daniel Krussand

10 innlegg  1950 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Nattverdsmåltidet var det jødene som fikk, de skulle "gjør dette til minne om meg".

Mener du at vi, menigheten i dag, ikke skal ta natverd?

Paulus skriver jo om dette til korintermenigheten.

«Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig! For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.»
‭‭1 Korinter‬ ‭11:25-26‬ ‭

Er dette bare til jøder?

Svar
Kommentar #18

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1844 kommentarer

Ja,

Publisert 27 dager siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.

1 Korinter‬ ‭11:25-26‬ ‭

Er dette bare til jøder?

jeg har skrevet til deg før at det tror jeg.

Jeg har også skrevet at Paulus i mange år forkynte den messianske jødedoms løfter ("løftene etter fedrene") i Apostelgjerningene, og at "det er for ISRAELS håps skyld jeg bærer denne lenke (fengselslenke, selv om han ikke da satt i fengsel, men var under oppsyn)." Apg. 28, 20. 

Jeg mener bestemt at "grekere" (jøde først, så greker) i hele denne tiden (fram til ca. år 60-61) var de hedninger som skulle gjøre jødene "nidkjære" så de kunne omvende seg. Hvorfor jeg mener det vil ta for lang tid å begrunne her, men jeg mener absolutt at i alle de brev Paulus skrev til menighetene i denne perioden nettopp viser at det er den messianske jødedom som er i kraft da, altså en forlengelse av el av Jesu forkynning om ham som Kongen og Messias i det lovede tusenårsriket/Fredsriket som en gang skal komme. Dette kommer jo også til uttrykk i Apg. 1, 6 "gjenopprettelsen av riket for Israel"  hvor Peter på pinsedag BARE taler til "jødiske menn", "tilhengere av jødenes tro" og "israelittiske menn" (kap. 2 vers 5, 11 og 22). Det nye Paulus kom med til "grekere" var at de skulle slippe å omskjære seg. Dette ble etter strid til slutt godtatt på apostelmøtet i Jerusalem. Men loven var ikke opphevet for jødene, og heller ikke for "grekere" (også hedninger), men Kristus oppfylte loven for dem, så lovens rettferdighet skulle være oppfylt i dem (Rom. 8, 1 ff). I samme brev, kap. 7, som blir så mye sitert, så innleder jo Paulus med at han taler til slike som kjenner loven, og beskriver da nettopp i dette kapittelet den som er under loven. Men loven er aldri gitt til oss hedninger (Rom. 2, 14 og Salme 147, 19-20). 

Vi hører ofte at ingen kunne oppfylle loven og at Jesus i Bergprekenen taler om loven for å vise oss det. Men det er ikke rett. Han forkynte loven. Og i den første menigheten etter pinsedag, hvor kristen i dag sier det er en menighet vi tilhører, så fikk de DHÅ på en slik måte at de holdt loven....de solgte alt de eide og ga til fattige...den som lurte unna noe døde momentant. I denne tiden hadde de 12 jødiske apostlene og Paulus, og andre av deres disipler, stor evne til å "se" ved Ånden hva som forgikk i menigheten, ja , Paulus kunne til og med overlate syndere i menigheten til Satan for en tid. Alt dette var jo noe Jesus hadde sagt de skulle få. Ingen i vår tid har denne evnen. Den messianske jødedom tok slutt i Apg. 28, 28...jødene ville ikke omvende seg så Jesus kunne komme igjen da og opprette 1000-årsriket og bli satt inn i det. I stedet gikk frelsen til oss vanlige hedninger, og de jøder som trodde Paulus sitt nye evangelium, om å bli satt inn i himmelen, blir også satt der sammen med oss..."INNTIL eiendomsfolkets  (Israels) forløsning"(Ef, 1, 14) da "hele Israel skal blir frelst" (Rom. 11, 26) og løftene oppfylt for dem.

Men i hele Apostelgjerningenes tid, hvor læren var at de måtte ta vanndåpen, bryte brødet og vinen (minnemåltid), faste, gjøre bot og anger, bekjenne sine synder,  de eldste fikk ansvar for menighetene m.m, er etter mitt syn helt klart messiansk jødedom. Så svaret mitt blir, ja, dette er bare til jøder.

Dette er vanskelig for vår stolthet å ta, vi har jo trodd så annerledes om dette, inkludert meg selv. Men det er etter mitt syn bare å studere dette nøye i NT, så vil man se det. 

Jeg kan umulig skrive kort og begrunne mitt syn ut fra Guds ord i en kort kommentar. Jeg kan anbefale å gå inn på "Gracepano.com" og se hva som står der. Jeg er ikke enig i alt som står der, heller ikke deres "bevisførsel" for hva denne læren sier (og andre ting), men jeg ser mer og mer at det er også mye som er rett. Har før selv vært ivrig tilhenger av denne nettsiden, tok så fullstendig avstand fra den og ble "luthersk" igjen, men ser etter en del år at denne nettsiden har mye rett, men ikke alt er rett. Så vær litt kritisk til alt man leser, men se også hva man kan lære, er mitt råd. Mange tar fullstendig avstand fra denne nettsiden og kaller det regelrett vranglære, men da helst uten å kunne begrunne det. Jeg tilhører ikke dem. Jeg står ikke noen menighet eller i et spesielt bibelsyn, jeg anser det som et hinder for meg til å se det som står i Guds ord. 

Dette ble et helt annet svar enn jeg hadde tenkt, men det får bare bli slik.

Svar
Kommentar #19

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1844 kommentarer

Har nettopp

Publisert 27 dager siden

lest på nettet at Jakobs brev, som det siteres så ofte fra angående tro og gjerninger, så er det sannsynligvis det eldste brevet i NT. Det er skrevet til de 12 stammene, hvor det vises spesielt til Den Kongelige Lov og hvor brevet sier at den som har brutt bare ett av budene, har brutt alle. 

Dette brevet brukes i dag av mange kristne angående gjerninger, helst sett opp mot Ef. 2, 10: "skap til gode gjerninger". Men vi er ikke under loven, har heller aldri fått loven. "Gode gjerninger" er ikke gjerninger i lydighet til loven, det er et resultat og en virkning av troen.

Dette til orientering. Vi må se hva som er skrevet, vi må kunne bruke vår forstand til det, jeg tror ikke DHÅ er den som viser oss alt slikt, da sier i så fall DHÅ mye forskjellig, det er bare å se på de mange bibelsyn som finnes, så forstår man det.

Svar
Kommentar #20

Daniel Krussand

10 innlegg  1950 kommentarer

Publisert 27 dager siden

Takk, skal studere videre.

Svar
Kommentar #21

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1844 kommentarer

Skulle du lese fra nevnte nettside,

Publisert 27 dager siden

så kan jeg kanskje foreslå at du ser på hele menyen, kolonnen helt til venstre (Kategorier står det øverst, tror jeg) . Scroller (drar) du deg nedover (på høyre side) så stopper kolonnen til venstre litt opp ( i alle fall på min maskin), men forsetter du å dra nedover (på høyre side) begynner venstre kolonne å bevege seg nedover igjen. Siden du er så opptatt  av at Kristus er vårt hode, bare han kan lære oss, noe jeg er helt enig med deg i, så finner du på venstre side en artikkel som heter "Ledelse av Guds menighet". 

Ellers er det mye å sette seg inn i, og kanskje får du litt hakeslepp, slik jeg fikk,  ved å lese alt på nettsiden. Det har tatt meg flere år å se at mye av det han skriver må være rett, men etter mitt syn finner vi feil også, men hvem kan skrive alt rett om bibelen? Dette må du selv vurdere. Han er i alle fall kunnskapsrik. Har vært i kontakt med Jan Lilleby før, jeg var da ganske uenig med ham, tenkte å ta kontakt igjen nå snart, for å diskutere litt med ham, hvis han vil da. Er ikke sikkert han har tid heller. 

1 liker  
Svar
Kommentar #22

Daniel Krussand

10 innlegg  1950 kommentarer

Takk

Publisert 27 dager siden

Det er lest.  Noe betenkt over at nådegavene opphørte i år 70.  Åndens kraft og helbredelse og kunnskaps ord har jeg sett og hørt nylig.  Simon Ådahl, evangelist i Gävle får kunnskaps ord om fremmede han treffer på byen.  Les «Den oventade resan».  Knallsterkt.

Men «ledere» som vil ha lydige disipler, de kan jeg unnvære!

Jeg lar stoffet ligge og modnes, - prøv alt, etc.

Dette ble litt på siden av Peterson.

1 liker  
Svar
Kommentar #23

Erlend Waade

9 innlegg  19 kommentarer

Hvem er redd for psykologene?

Publisert 18 dager siden

Syns Williams kronikk var utrolig klok og innsiktsfull. Det er tydelig at han kjenner sin Peterson. Noe jeg også mener jeg gjør, selv om Peterson uttaler seg om en uhorvelig mengde ting. Vi har også en "Peterson light" her på Sørlandet; Sondre Risholm Liverød, som tenker en del likt som Peterson, og som også samler store skarer av unge (ikke-troende?) menn og kvinner. Og som sier at kirkene/de troende må bli "voksne", og begynne å lese bibelteksten på en mer psykologisk/metaforisk/mytologisk måte. Han blir selvsagt møtt av kirkelige ledere som ikke hører/forstår, og som i stedet messer sin ferdigtygde, dogmatiske svar. 

Jeg syns utfordringene fra kloke psykologer med masse terapeutisk erfaring til de troende/kirkene/menighetene er veldig viktig og utfordrende. Både i forhold til om de blir forstått, og ikke minst: om utfordringene blir tatt imot av "troens folk". Dessverre tror jeg ikke det vil skje, fordi kristne er like dypt preget av materialismen og faktafundamentalismen som alle andre. Men jeg tror at de som ikke tror/kaller seg ateister/agnostikere faktisk lettere kan ta til seg innholdet og blir "omvendt". Kanskje fordi de i større grad har kjent på tomheten/ meningsløsheten i vår tids store "fortelling" som forteller oss at vi bare er en tilfeldig ansamling atomer/molkekyler som har utviklet oss dit vi er pga evolusjon der bare de mest tilpasningsdyktige overlever. 

Svar
Kommentar #24

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

Enig!

Publisert 18 dager siden
Erlend Waade. Gå til den siterte teksten.
Jeg syns utfordringene fra kloke psykologer med masse terapeutisk erfaring til de troende/kirkene/menighetene er veldig viktig og utfordrende. Både i forhold til om de blir forstått, og ikke minst: om utfordringene blir tatt imot av "troens folk". Dessverre tror jeg ikke det vil skje, fordi kristne er like dypt preget av materialismen og faktafundamentalismen som alle andre. Men jeg tror at de som ikke tror/kaller seg ateister/agnostikere faktisk lettere kan ta til seg innholdet og blir "omvendt". Kanskje fordi de i større grad har kjent på tomheten/ meningsløsheten i vår tids store "fortelling" som forteller oss at vi bare er en tilfeldig ansamling atomer/molkekyler som har utviklet oss dit vi er pga evolusjon der bare de mest tilpasningsdyktige overlever. 

Jeg tror ikke folk flest forstår Petersons metafysikk. Den er mer en dyd av nødvendighet enn en sannsynliggjort ontologisk påstand.

(Kan Gud eksistere uten det erfarende menneske? Når Jordan utfordres på dette, avsløres svaret.)

Det finnes en ferdigtygd parallell i Kierkegaards etikk (høyeste nivå) hvis jeg husker og forstår ham rett. Etter min hukommelse: 

- Det viktige er ikke om Gud eksisterer, men at jeg tror han eksisterer.

1 liker  
Svar
Kommentar #25

Erlend Torp

1 innlegg  200 kommentarer

Publisert 15 dager siden

Peterson sitt verdenssyn står i kontrast til post-modernismen og det feministiske verdenssyn. Og det setter jeg pris på.

Men vi skal være veldig forsiktige med å ta Peterson til inntekt for et kristent verdenssyn. Peterson -etter det jeg har forstått- er særs interessert i erketyper, og henter mye av sin lære hos Carl Jung. 

Carl Jung kommer fra samme tradisjon som Freud, hvis lære dreier seg rundt dette med å titte inn i menneskets eget mørke hjerte. Jung selv er kjent for sin fascinasjon av det okkulte.

Til syvende og sist forteller Bibelen oss at menneskenes hjerter er mørke, og at det kun finnes frelse i Jesus Kristus. Det er kun Ham som kan gi oss et nytt hjerte. Psykologien vil på sin side unngå korset. 

Peterson kan gjerne snakke om Gud, men det han fremfører er erketyper fra Bibelens narrativ som han mener er allmenngyldige. Peterson bruker altså kjente fortellinger og bilder for å si noe om menneskets tilstand. Etter det jeg kan se bruker han blant annet helvete som en metafor på de ondskapsfulle gjerninger som mennesker kan gjøre mot hverandre, og som leder samfunnet ut i en tilstand av kaos.

Men når Peterson betrakter Bibelen som "nyttige" myter og sagn står han i fare for å gjøre mer skade enn gagn. For ingen blir frelst av myter. Det er kun frelse i Jesus. Og jeg er redd et menneske som i en lengre tid har behandlet Bibelen som et filosofisk verk står lengre unna Jesus enn om han eller hun aldri hadde blitt presentert for Bibelens historier. For hvor hardt er ikke det hjerte som leser Guds Ord, og som avfeier det hele som nyttige leveregler? Hvor hardt er ikke det hjerte som leser Guds Ord for å fikse seg selv, eller fikse samfunnet? Nei, psykologien er intet annet enn Babels tårn, og det hjelper ikke om vi klistrer bibelske forestillinger på det. 


Svar
Kommentar #26

Erlend Torp

1 innlegg  200 kommentarer

Publisert 15 dager siden

Hei Gjermund. Du har rett i at det er nok å si tusen takk. Frelsen er en gave (Efs.2:8,9) og det er ingenting -absolutt ingenting- du selv kan gjøre for å fortjene den. Man får ikke komme til Himmelen og si; "Takk Jesus, at du har frelst meg, men jeg holdt jo også min del av avtalen."

Nei, det finnes ingen avtale. Kun tro. "Av nåde er dere frelst." 

2 liker  
Svar
Kommentar #27

Robin Tande

15 innlegg  3725 kommentarer

Befatter han seg med dette?

Publisert 12 dager siden
William Grosås. Gå til den siterte teksten.
Men hvor er tilgivelsen? Forsoningen? Er Peterson bare en pelagianer som hevder frelsen kan oppnås med god vilje og moralsk perfeksjon?

Ja hva befatter han seg med? Er det ikke psykologi og alt som dertil hører? Det innbefatter også å befatte seg med menneskers trang til å tro på noe bedre enn all lidelse,  men ikke å finne og gi svar på spørsmål om "frelse" i religiøs forstand. Balanserer ikke JP godt i så måte?

Asbjørn Berland:

https://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/debatt/Der-Jordan-Peterson-fortjener-kritikk-659572

Og tar med dette:

https://www.nrk.no/ytring/skivebom-om-peterson-1.14175994?fbclid=IwAR0YZw5fFMyIckPSQj3welEzDkeutJ9jPZGTGCFBdkww5_f933B73Kjw8SI

Svar
Kommentar #28

Vidar Gander Skrindo

2 innlegg  27 kommentarer

Her kanman se foredraget:

Publisert 1 dag siden

Her kan man se foredraget:
Jordan B. Petersonon 12 Rules for Life
https://www.youtube.com/watch?v=-5RCmu-HuTg

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
6 minutter siden / 2009 visninger
Fredrik Evjen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
19 minutter siden / 1115 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
21 minutter siden / 1115 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 1 time siden / 2009 visninger
Øystein Blymke kommenterte på
Uenigheten ryker
rundt 2 timer siden / 1092 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 3 timer siden / 1115 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 3 timer siden / 1282 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 3 timer siden / 1282 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tydelig oppfordring
rundt 3 timer siden / 106 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Vi må gjøre det som virker!
rundt 3 timer siden / 802 visninger
Les flere