Verdidebatt

Radikal aksjonsform fra KFUK-KFUM

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Operasjon Dagsverk har i år vakt ­reaksjoner, ikke så meget for det i seg selv fortjeneste­fulle ønske om fred og rettferdighet i en betent konflikt, men mer det KFUK-KFUM står for som løsning i denne konflikten.

KFUK-KFUM agiterer for ensidig økonomisk boikott, deinvestering og sanksjoner (BDS) for å tvinge Israel til forhandlings­bordet med tanke på å oppgi okkupasjonen av Vestbredden og isolasjonen av Gaza. Dette er en radikal aksjonsform som har lite støtte på politisk hold, bortsett fra ­partier på venstresiden.

Da LO-kongressen i mai 2017, mot sin egen ledelse, vedtok å arbeide for ­inter­nasjonal økonomisk, kulturell og ­akademisk boikott, ble de imøtegått av Arbeiderpartiet og Den norske regjering. Anniken Huitfeldt uttalte i et TV-intervju den gang at dette aldri vil bli en del av APs politikk. En skulle ha ønsket at den ­norske kirke hadde vært like klar som den ­politiske ­ledelse i AP med hensyn til det syn som her forfektes både av KFUK-KFUM og ­Mellomkirkelig råd.

Det er tankevekkende at Oslo biskop Veiteberg i sitt innlegg fullstendig overser dette, og hevder at KFUK-KFUMs oppfordring til boikott av israelske varer og utenlandske selskaper som investerer i Israel «ikke vil være hovedsaken i Operasjon Dagsverk». Jeg forstår dette slik at det likevel er et underliggende punkt. En klargjøring ville ha vært på sin plass.

9. november er det 80 år siden ­Krystallnatten i Tyskland. Mer en 1.500 synagoger ble brent og hundretalls jødiske forretninger ble utsatt for hærverk. Etter ­
9. november var det økonomisk ruin for det store flertall av jødiske eiere av ­forretnings- virksomhet i Tyskland. For meg er det et dystert bakteppe til alle former for ­aksjoner som agiterer for økonomisk boikott og sanksjoner av israelske varer. Det er heller ikke veien å gå for fred og forsoning ­mellom det israelske og palestinske folk. Det vil i beste fall ha en kortsiktig effekt, men ikke tjene som løsning på noe som helst.

For øvrig er det tankevekkende at ­ingen klokke ringer for Den norske kirke når ­rabbineren i Det mosaiske trossamfunn opplever at Den norske kirke ­demoniserer Israel. I stedet for dialog reiser vi bust og kommer i forsvarsposisjon. Det er helt misforstått. Som kirke har vi mye å svare for når det gjelder det jødiske folk, og det bør vi ta til følge.

Ernst Harbakk, 
pensjonert prest og misjonær

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt