Operasjon Dagsverk har i år vakt reaksjoner, ikke så meget for det i seg selv fortjenestefulle ønske om fred og rettferdighet i en betent konflikt, men mer det KFUK-KFUM står for som løsning i denne konflikten.
KFUK-KFUM agiterer for ensidig økonomisk boikott, deinvestering og sanksjoner (BDS) for å tvinge Israel til forhandlingsbordet med tanke på å oppgi okkupasjonen av Vestbredden og isolasjonen av Gaza. Dette er en radikal aksjonsform som har lite støtte på politisk hold, bortsett fra partier på venstresiden.
Da LO-kongressen i mai 2017, mot sin egen ledelse, vedtok å arbeide for internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott, ble de imøtegått av Arbeiderpartiet og Den norske regjering. Anniken Huitfeldt uttalte i et TV-intervju den gang at dette aldri vil bli en del av APs politikk. En skulle ha ønsket at den norske kirke hadde vært like klar som den politiske ledelse i AP med hensyn til det syn som her forfektes både av KFUK-KFUM og Mellomkirkelig råd.
Det er tankevekkende at Oslo biskop Veiteberg i sitt innlegg fullstendig overser dette, og hevder at KFUK-KFUMs oppfordring til boikott av israelske varer og utenlandske selskaper som investerer i Israel «ikke vil være hovedsaken i Operasjon Dagsverk». Jeg forstår dette slik at det likevel er et underliggende punkt. En klargjøring ville ha vært på sin plass.
9. november er det 80 år siden Krystallnatten i Tyskland. Mer en 1.500 synagoger ble brent og hundretalls jødiske forretninger ble utsatt for hærverk. Etter 9. november var det økonomisk ruin for det store flertall av jødiske eiere av forretnings- virksomhet i Tyskland. For meg er det et dystert bakteppe til alle former for aksjoner som agiterer for økonomisk boikott og sanksjoner av israelske varer. Det er heller ikke veien å gå for fred og forsoning mellom det israelske og palestinske folk. Det vil i beste fall ha en kortsiktig effekt, men ikke tjene som løsning på noe som helst.
For øvrig er det tankevekkende at ingen klokke ringer for Den norske kirke når rabbineren i Det mosaiske trossamfunn opplever at Den norske kirke demoniserer Israel. I stedet for dialog reiser vi bust og kommer i forsvarsposisjon. Det er helt misforstått. Som kirke har vi mye å svare for når det gjelder det jødiske folk, og det bør vi ta til følge.
Ernst Harbakk, pensjonert prest og misjonær