Verdidebatt

Misvisende om viktig dom

Dommen i «spiralnekt-saken» er ikke så bagatellmessig som dens motstandere vil ha deg til å tro.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Vårt land 16. oktober gir
 representanter fra Sex og Politikk (SP) en nokså misvisende fremstilling av den nylig avsagte høyesterettsdommen som ga en fastlege medhold i at hun hadde rett til reservasjon mot å sette inn spiral. Som advokat for reservasjonslegen tillater jeg meg å komme med noen avklaringer.

Urettferdig sparket. 

For det første fastslår Høyesterett at den konkrete fastlegen er urettferdig sparket fra jobben. Grunnlaget er som SP skriver at legen hadde en avtale med Sauherad kommune om at hun hadde rett til å nekte å innsette spiral. Avtalen var inngått i 2011, altså nærmere fire år før regjeringen endret fast­legeforskriften slik at den forbyr alle slike avtaler. Høyesterett slår fast at en slik forskriftsendring ikke gir grunnlag for saklig oppsigelse når avtalen er inngått før forskriftsendringen trådte i kraft. Før 2015 var nemlig alle slike avtaler fullt ut lovlige,
igjen ifølge Høyesterett.

Dette betyr for det andre at alle de andre fastlegene som ble forfulgt av den rødgrønne regjeringen med sitt famøse rundskriv i 2011 som forbød samvittighetsforbehold, er blitt utsatt for overgrep. Forfølgelsen ble fortsatt av den nåværende regjeringen. Alle disse hadde avtaler omtrent av samme innhold som fastlegen i Høyesterettssaken. De sto fast på sitt syn men på tross av at de hadde full rett til det, reiste Helsetilsynet tilsynssaker mot dem. Disse legene orket imidlertid ikke rettsakens belastning og måtte forlate sitt yrke. Er det kommet noen unnskyldning fra statlige myndigheter for disse overgrepene?

Bagatelliserer. 

Tar Sex og
Politikk inn over seg at de som aktivt sympatiserende med flere regjeringers uhjemlede inngrep overfor leger som ikke deler deres syn på reproduktive rettigheter, medvirket til overgrep mot enkeltpersoner? Det virker ikke slik, i stedet bagatelliserer de Høyesterettsdommens betydning.

For det tredje slår Høyesterett fast at alle de legene og alle de kommunene, derunder Sauherad kommune, som inngikk avtaler om samvittighetsforbehold var i sin fulle rett. Motstanderen har kalt disse avtalene for ulovlig snikinnføring av samvittighetsforbehold. Disse klargjøringene fra Høyesterett er i seg selv ikke så rent lite.

Hva så med menneskerettighetene, spesielt EMK artikkel 9 om rett til samvittighets- og
religionsfrihet? SP har helt rett i at Høyesterett ikke tar stilling til om artikkel 9 er krenket i saken fastlegen vant mot Sauherad kommune. Men Høyesterett driver ifølge egen hjemmeside med rettsavklarende og rettsutviklende virksomhet. Spørsmålet er derfor hvorfor de fem dommerne skriver tre sider om hvordan EMK artikkel 9 skal
anvendes på saker om legers samvittighetsforbehold. Var det fordi de hadde lite å gjøre og syntes dette var en artig intellektuell utfordring? Jeg tror ikke det. Høyesterett gir noen signaler politikere og andre kan ta med seg på veien.

Urimelige vanskeligheter. 

Høyesterett skiller mellom to type tilfeller: 1) samvittighetsforbeholdet medfører at pasienten påføres urimelige vanskeligheter med å få utført inngrepet for eksempel fordi det er lang vei til annen lege og 2) pasienten sikres forsvarlig helsehjelp i kombinasjon med respekt for samvittighetsforbeholdet. I tilfelle 1) vil samvittighetsforbeholdet måtte regne med å måtte vike.

I tilfelle 2) går Høyesterett langt i å antyde at samvittighetsforbeholdet må aksepteres. Det skyldes at samvittighetsfriheten er et av fundamentene for et
demokratisk samfunn og helt
vesentlig for den enkeltes integritet. Høyesterett siterer deretter menneskerettighetsdomstolen som skriver: «The pluralism indissociable from a democratic society, which has been dearly won over the centuries, depends on it [samvittighetsfriheten]». Det er vanskelig å se for seg at et så tungtveiende hensyn alltid skal vike hvis pasientens interesser samtidig kan ivaretas. Men det er det fastlegeforskriften i dag krever med sitt totalforbud.

Ingen diskriminering. 

Avslutningsvis skal nevnes at Høyesterett avviser at samvittighetsforbeholdet innebærer diskriminering av kvinner eller krenkelse av kvinners rettigheter etter FNs kvinnekonvensjon.

Med disse signalene i sekken har våre politikere, og vi alle, en oppfordring til å dele ut kortene på nytt, senke skuldrene og se om det ikke er mulig å finne frem til et fornuftig kompromiss som ivaretar alles interesser: kvinnens, legenes og kommunenes. Slik saken nå står, vil det bli svært vanskelig for kommunene å vite når de uten å risikere million­beløp i idømte erstatningskrav og sakskostnader kan si opp eller nekte å ansette fastleger som har samvittighetsforbehold.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt