Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

Kappløpet mot bunnen

«Folkeopplysningen» er på den ene siden god journalistikk. Og på den andre siden en ivrig sufflør til evangeliet om en åndløs verden.

Publisert: 17. okt 2018 / 1744 visninger.

«Vitenskapen har kolonisert vår livsverden», sukker Jørg Arne Jørgensen i Stavanger Aftenblad 13. oktober. Resonnementet går slik: Fordi vitenskapen er slik en fremragende hammer, har vi helt mistet evnen til å se at verden består av noe annet enn spiker: «Vi tror at det materielle er det grunnleggende virkelige, fordi materielle forklaringer er det eneste vi er interesserte i.»

 

Mekanistisk verdensbilde

Resultatet er et mekanistisk verdensbilde som verken har plass til «åndelige erfaringer, tanker om en gitt mening med vår eksistens, eller ikke-materielle sammenhenger og mønstre i tilværelsen». Oppsummert: Vi reduserer oss selv til døde.

Jørgensen er ikke alene om sine anfektelser. Bevissthetsfilosof – og ateist – Thomas Nagel skriver om den samme reduksjonismen («fysikalismen») og «det tåpelige overforbruket av evolusjonær biologi» i boka Sinn og kosmos - hvorfor den materialistiske neo-darwinistiske forståelsen av naturen nesten helt sikkert er feil (2013). Resultatet er at andre sider ved tilværelsen glipper mellom fingrene våre: «Darwin gjorde det mulig for den vitenskapelige kulturen å utstøte et stort kollektivt sukk av lettelse ved tilsynelatende å eliminere hensikt, mening og design som fundamentale faktorer i verden.»

 

Den skapende blandingen

Her hjemme har Kaj Skagen luftet lignende bekymringer i Norge, vårt Norge (2018). Det vi kaller «Norge» er ikke bare summen av fjell, røys, olje og tunneler. «Norge» er også … ånd. Og om denne kvitteres ut, faller bunnen ut. Skagen roper derfor varsko og tegner konturene av en nasjon der «den skapende blandingen av mystikk og opplysning» er «utarmet» og «forstummet». Det som gjenstår er et skall av en nasjon, uten «den åndelige innersiden» som kjennetegnet landets velmaktsdager. Tilbake står et rent administrativt foretak – en nasjon som vedtar å være et lys i verden («tredjeverdenismen») for å finne en rest av hensikt, mening og design.

Jeg deler ikke Skagens kulturpessimisme, men analysen er treffende: Den norske ideologiproduksjonen er nødt til å gå på høygir for å dekke over et stadig mer akutt meningstap. Bare slik kan nasjonen finne sitt purpose. Terje Tvedt beskriver denne mekanismen gjennom nøkkelhullet som er norsk bistandsideologi («Det internasjonale gjennombrudd», 2017).

 

En åndløs verden

Et annet og mer tilforlatelig nøkkelhull er «Folkeopplysningen» på NRK, en programserie det er mye fint å si om, bevares. Men som også kan betegnes som en slags rituell dyrking av en åndløs verden og budet om at du ikke skal ha andre guder enn den naturvitenskapelige metode.

I en mye delt Aftenposten-kronikk (3. oktober) peker Unni Eikeseth, universitetslektor i naturfag ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, på flere problematiske trekk ved serien. Herunder den gjennomgående dikotomien mellom lys og mørke, og idoliseringen av programleder Andreas Wahl: «Underhaldningsserien har fått ein nærast uangripeleg status (…) viss Wahl har sagt det, må det vere riktig.»

Til sist lister hun opp tre myter som NRK-serien «bidrar til å sementere», blant disse den som er «særlig problematisk»: Myten om at den naturvitenskapelig metode kan gi svar på alle livets spørsmål, og attpåtil være en normativ lovgiver.  

Nå er ikke Eikeseth en utpreget velvillig tv-seer, men sikkert er det at hun pirker borti den moderne fortellingen om verden som et eneste stort klokkeverk, der vitenskapens makeløse blikk kan gjennombore alt. Dette er den «koloniseringen» av vår livsverden som Jørgensen advarer mot. En gang hadde maskinen «ånd», «design» og «mening», men ikke nå lenger. 

 

Ivrig sufflør

Sann eller ei, denne måten å forstå verden på – «fysikalismen» – er ikke gitt. Den dukket ikke opp av seg selv. Det er en fortelling om virkeligheten som må skapes og opprettholdes, i dette tilfellet med «Folkeopplysningen» som ivrig sufflør. 

Om fortellingen i det minste er god? Vel, som Skagen minner om: Prisen for å ta spøkelset ut av maskinen er dyrekjøpt selv om den er billig. En nasjon uten åndelig beredskapsnivå er skrøpelige greier (bare se på EU).

Og dessuten, som Thomas Nagel påpeker allerede i boktittelen: «Den materialistiske neo-darwinistiske forståelsen av naturen er nesten helt sikkert feil.»



LES OGSÅ: Hvordan ville vitenskapen se ut om den også tok høyde for bevisstheten som fenomen i verden?

LES OGSÅ: Den kristne mystikken hører til en glemt, men avgjørende understrøm i norsk idéhistorie, mener Kaj Skagen.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Geir Wigdel

16 innlegg  2080 kommentarer

Jo, men

Publisert rundt 1 måned siden

en fremmer ikke åndelighet ved å fornekte vitenskap. Ofte bygger også vitenskapskritikk på en feiltolkning: Når vitenskapen peker på at den ikke beskjeftiger seg med rene åndsfenomener, betyr ikke det at den benekter at slike fins. Derimot er det svært mange (med svak innsikt i vitenskap) som bruker "åndsforklaringer" om fenomener som lett lar seg forklare vitenskapelig (fysisk/materielt). Dette har vært et viktig aspekt ved "Folkeopplysningen". Anders Wahl skal ha kreditt for å ha avkledd en del humbug som baserer seg på godtfolks naivitet og svake innsikt i naturvitenskap.

Svar
Kommentar #2

Håvard Nyhus

129 innlegg  118 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Helt enig, men det fritar ikke programmet fra ideologisk ettersyn. Folkeopplysningen er også et tidsbilde, et symptom. Ikke nødvendigvis noe galt med det. 

Svar
Kommentar #3

Runar Foss Sjåstad

26 innlegg  1263 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg har en kamerat på Østlandet som er overlege. En svært klok mann, som har forsket mye. Han ønsker å tro på Gud, men klarer det ikke. Det vanskeligste for vedkommende for å kunne tro er kompleksiteten han ser under lupen i mikroskopet. Vi er ned på celle-plan(og enda mindre enn det), og han mener at det meningsløse og tilfeldige råder våre livsvilkår.  

Jeg håper og tror selv at Gud er større enn våre hoder, og at Gud er med i denne uoversiktlige verden.

Svar
Kommentar #4

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7335 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
«Vitenskapen har kolonisert vår livsverden», sukker Jørg Arne Jørgensen i Stavanger Aftenblad 13. oktober. Resonnementet går slik: Fordi vitenskapen er slik en fremragende hammer, har vi helt mistet evnen til å se at verden består av noe annet enn spiker: «Vi tror at det materielle er det grunnleggende virkelige, fordi materielle forklaringer er det eneste vi er interesserte i.»

Mysteriet er ikke at Gud Er - men at vi mennesket er.

Språkfilosofen Wittgenstein sier:

Metafysiske begreper bør ikke tillegges mening før en har bestrebet seg på å oppklare forvirringen de skaper gjennom selve språkbrukens forføring av tanken.

Det andre er at språk og begreper ikke avspeiler noen virkelighet, men tvert om skaper forestillingene om den samme virkelighet.

Så hva kan vi lære av det?

Ateisten mener - i dogmatisk troskap til den liberale snusfornuft - at det er inkonsekvent å tro at en allmektig god Gud kan sende noen på evig straff i Helvete. 

En bekjennende kristen mener at helvete står som symbol på det gudløse. En annen reflekterer over at forestillingen om helvete florerer til det meningsløse i moderne dagligtale. 

Wittgenstein anviser: Om det en ikke kan ha klare forestillinger, bør en forholde seg i taushet.

Mine betraktninger om det ovenfor refererte:

Språkfilosofen Ludwig Wittgenstein?

 Han blir ofte karakterisert som en av forrige århundres største filosofer. Det er først og fremst på grunn av hans banebrytende språkfilosofi om Sinnets filosofi.

Hva forståelsen av de bibelske mysterier angår, skriver han at kritisk vitenskapelig erkjennelse ingen verdi har!

"Det logiske talent og den snusfornuftige erfaringsverden har liten pedagogisk verdi som veiviser i den moralske jungel vi mennesker er dømt til å leve i.  Der er troen viktigere og kanskje også  er et uerstattelig erkjennelsesgrunnlag."

"Evnen til å tro er kanskje like nødvendig for det moralske gemytts overlevelse som logikken er for vitenskapens.  Siden tvisynet også er et nyttig redskap for erkjennelsen, våger jeg påstanden at miraklenes virkelighets fremmede budskap, også har funksjonen å fortelle villfarne at det vi ser og hører og erfarer i denne verden, er til liten nytte om hvordan vi skal innrette oss i den."

"Troen er nyttigere enn fornuften, og troen er så nær beslektet med moralen at de nesten utgjør et enegget tvillingpar."

Wittgenstein om det mystiske:

Wittgenstein: "Ikke hvordan verden er, men at den er, er mysteriet".   Og -  i møtet med dette må vi tie, eller lage kunst. Men det betyr uansett at alt ikke kan reduseres til det å være gjenstand for en vitenskapelig tilnærmingsmåte.

For på erkjennelsesstigens høyeste trinn når alle ord er skåret vekk og stigen som vi står på er sparket unna (en metafor hentet fra Wittgenstein), da er det bare Gud og den guddommelige kjærlighet som har ordets makt tilbake.

 


1 liker  
Svar
Kommentar #5

Tore Olsen

21 innlegg  5317 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Runar Foss Sjåstad. Gå til den siterte teksten.
Jeg håper og tror selv at Gud er større enn våre hoder, og at Gud er med i denne uoversiktlige verden.

Akkurat!

Svar
Kommentar #6

Tore Olsen

21 innlegg  5317 kommentarer

Innledningen på et kapittel i boken jeg arbeider med

Publisert rundt 1 måned siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Språkfilosofen Ludwig Wittgenstein?

 Han blir ofte karakterisert som en av forrige århundres største filosofer. Det er først og fremst på grunn av hans banebrytende språkfilosofi om Sinnets filosofi.

Hva forståelsen av de bibelske mysterier angår, skriver han at kritisk vitenskapelig erkjennelse ingen verdi har!

"Det logiske talent og den snusfornuftige erfaringsverden har liten pedagogisk verdi som veiviser i den moralske jungel vi mennesker er dømt til å leve i.  Der er troen viktigere og kanskje også  er et uerstattelig erkjennelsesgrunnlag."

"Evnen til å tro er kanskje like nødvendig for det moralske gemytts overlevelse som logikken er for vitenskapens.  Siden tvisynet også er et nyttig redskap for erkjennelsen, våger jeg påstanden at miraklenes virkelighets fremmede budskap, også har funksjonen å fortelle villfarne at det vi ser og hører og erfarer i denne verden, er til liten nytte om hvordan vi skal innrette oss i den."

"Troen er nyttigere enn fornuften, og troen er så nær beslektet med moralen at de nesten utgjør et enegget tvillingpar."

Wittgenstein om det mystiske:

Wittgenstein: "Ikke hvordan verden er, men at den er, er mysteriet".   Og -  i møtet med dette må vi tie, eller lage kunst. Men det betyr uansett at alt ikke kan reduseres til det å være gjenstand for en vitenskapelig tilnærmingsmåte.

For på erkjennelsesstigens høyeste trinn når alle ord er skåret vekk og stigen som vi står på er sparket unna (en metafor hentet fra Wittgenstein), da er det bare Gud og den guddommelige kjærlighet som har ordets makt tilbake.

ÅNDELIG INTELLIGENS

Åndelig intelligens er et sjelelige utsiktstårn hvorfra vi styrer de andre intelligensretningenes funksjonalitet, en kompassretning som viser oss den mest hensiktsmessige kurs å følge. Åndelig intelligens gir oss den normative rettesnor som harmoniserer de andre intelligensretningene til et ressursreservoar av kunnskap og ferdigheter, som både personer og organisasjoner utvikler seg ved. I denne vekstretningen legges grunnen for hva vi kan kalle storhet i menneskelig sammenheng. I samfunn hvor denne vekstretning er velutviklet finner vi de verdier mennesket har søkt mest etter. Samfunn med høy Åndelig intelligens gir mer frihet, fred og livskvalitet til sine medborgere enn samfunn styrt av idealer som ikke gir rom for en slik vekstretning.

Åndelig intelligens inneholder den kvalitet som alt i sjelen måles opp mot. Vi kan også kalle utsiktstårnet for normativ intelligens, en opplysende og retningsgivende kraft. Uten denne intelligensretningens sveipende lys farer vi vill på livets til tider opprørte hav. Om så vår Mentale og Fysiske intelligens er velutviklet, med vår Emosjonelle intelligens i noenlunde balanse, vil vi uten en åndelig/normativ funksjonell rettesnor vanskelige kunne leve opp til vårt individuelle eller organisatoriske potensial, gitt av skaperverket vi er en del av.

Bekreftelsen at vi eksisterer, sammenholdt med svaret på hvorfor vi eksisterer, gir oss vårt formål med vår eksistens - selve livets hemmelighet. I den forutgående setningen, "at vi eksisterer", oppleves det som visshet bak at det også finnes et hvorfor. Svaret på dette hvorfor forteller hva vi er, og heri ligger normen, moralen eller loven om du vil, for hvordan vi burde være.

Den livs-forbedrende-ferdighet som åndelig intelligens fører til, kalles i denne boken for åndsfunksjonalitet. Det er selve basisferdigheten boken bygger på.

Svarene på de mange spørsmål som naturlig melder seg i denne sammenheng, avdekker hemmeligheten ved eksistensen. Noe vår mentale kapasitet alene ikke kan forklare, selv om vi sannelig forsøker! Menneskenes tanker alene er ikke nok til å lete frem svaret, selv om det er i våre tanker spørsmålene formes. Vi må bevege vårt utsiktspunkt til noe utenfor selvet, for å kunne se selvet i perspektiv, et eksistensielt hensiktsmessig perspektiv. Fra dette perspektivet er det mulig å finne svar. Dette "noe utenfor selvet" er i denne boken åndelig intelligens. Å etterleve åndelige intelligens sine normative verdier blir vår åndsfunksjonalitet

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Geir Wigdel

16 innlegg  2080 kommentarer

Tro kan flytte

Publisert rundt 1 måned siden

fjell, sier et gammelt fyndord. Dette kan skje på to måter: Enten at man tror fjellet blir flyttet, men uten at det skjer annet enn i forestillingsverdenen; eller at en tror at det er mulig å flytte fjellet og dermed tar i bruk de fysiske krefter som er nødvendig for at flyttingen faktisk kan skje.

Svar
Kommentar #8

Hallvard Jørgensen

64 innlegg  1463 kommentarer

Innlegg på sin plass

Publisert rundt 1 måned siden

Takk for eit godt innlegg. Stundom kan ein høyre at "vitskapen er ikkje ufeilbar, men det er den einaste vegen til kunnskap som vi har." Eller: "Eg vil at alle mine oppfatningar skal vere vitskaplege." Men ingen av desse standpunkta held eigentleg mål ved nærare ettersyn. Ting er meir komplekse enn dette. Og mange sider av livet er viktige, ja, essensielle, utan at dei nødvendigvis let seg fullt ut skildre vitskapleg. Så kanskje Folkeopplysningen kunne utsetje sitt eige vitskapssyn for metakritikk i eitt av programma. Ein kunne til dømes gjere bruk av faglege innføringar i vitskapsfilosofi, eller hente inspirasjon frå vitskapssosiologien. Ja, for ordens skuld kan eg godt seie at eg tykkjer Folkeopplysningen også har mykje godt, av det eg har sett. Men eg tykkjer tonen der stundom er litt for bråkjekk, og stundom naiv. Dei er liksom ute etter å konfrontere og "ta" folk, men har ikkje alltid sjølve grunnlag for å gjere det. 

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 6 timer siden / 1869 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
rundt 6 timer siden / 301 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 6 timer siden / 4273 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 6 timer siden / 1869 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 6 timer siden / 5905 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 6 timer siden / 1181 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 7 timer siden / 5905 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 7 timer siden / 1181 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 7 timer siden / 1603 visninger
Les flere