Verdidebatt

Høyesterett og reservasjonsrett

Dommen i «spiralnekt-saken» er ikke så bagatellmessig som dens motstandere vil ha deg til å tro.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Vårt land 16. oktober gir representanter fra Sex og Politikk (SP) en nokså misvisende fremstilling av den nylig avsagte høyesterettsdommen som ga en fastlege medhold i at hun hadde rett til reservasjon mot å sette inn spiral. Som advokat for reservasjonslegen tillater jeg meg å komme med noen avklaringer.

For det første fastslår Høyesterett at den konkrete fastlegen er urettferdig sparket fra jobben. Grunnlaget er som SP skriver at legen hadde en avtale med Sauherad kommune om at hun slapp å sette spiral. Avtalen var inngått i 2011, altså nærmere 4 år før regjeringen endret fastlegeforskriften slik at den forbyr alle slike avtaler, men kun dersom de er samvittighetsmotivert. Høyesterett slår fast at en slik forskriftsendring ikke gir grunnlag for saklig oppsigelse når avtalen er inngått før forskriftsendringen trådte i kraft. Før 2015 var nemlig alle slike avtaler fullt ut lovlige, igjen ifølge Høyesterett.

Dette betyr for det andre at alle de andre fastlegene som ble forfulgt av den rødgrønne regjeringen med sitt famøse rundskriv i 2011 som forbød samvittighetsforbehold, er blitt utsatt for overgrep. Etter regjeringsskiftet fortsatte dette.  Disse legene hadde avtaler omtrent med samme innhold som fastlegen i Høyesterettssaken. De sto fast på sitt syn, men på tross av at de hadde full rett til det, reiste Helsetilsynet tilsynssaker mot dem. Disse legene orket imidlertid ikke rettsakens belastning og måtte forlate sitt yrke. Er det kommet noen unnskyldning fra statlige myndigheter for disse overgrepene?

Tar Sex og Politikk inn over seg at de som aktivt sympatiserende med flere regjeringers uhjemlede inngrep overfor leger har medvirket til overgrep mot enkeltpersoner? Det virker ikke slik, i stedet bagatelliserer de Høyesterettsdommens betydning.

For det tredje slår Høyesterett fast at alle de legene og kommunene som inngikk avtaler om samvittighetsforbehold var i sin fulle rett. Motstanderen har kalt disse avtalene for ulovlig snikinnføring av samvittighetsforbehold. Disse klargjøringene fra Høyesterett er i seg selv ikke så rent lite.

Hva så med menneskerettighetene, spesielt EMK artikkel 9 om rett til bl.a. samvittighet- og religionsfrihet? SP har helt rett i at Høyesterett ikke tar stilling til om artikkel 9 er krenket i saken fastlegen vant mot Sauherad kommune. Men Høyesterett driver ifølge egen hjemmeside med rettsavklarende og rettsutviklende virksomhet. Spørsmålet er derfor hvorfor de fem dommerne skriver tre sider om hvordan EMK art 9 skal anvendes på saker om legers samvittighetsforbehold. Var det fordi de hadde lite å gjøre og syntes dette var en artig intellektuell utfordring? Jeg tror ikke det. Høyesterett gir noen signaler politikere og andre kan ta med seg på veien.

Høyesterett skiller mellom to typetilfeller: 1) samvittighetsforbeholdet medfører at pasienten påføres urimelige vanskeligheter med å få utført inngrepet for eksempel fordi det er lang vei til annen lege og 2) pasienten sikres forsvarlig helsehjelp i kombinasjon med respekt for samvittighetsforbeholdet. I tilfelle 1) vil samvittighetsforbeholdet måtte regne med å måtte vike. I tilfelle 2) går Høyesterett langt i å antyde at samvittighetsforbeholdet må aksepteres. Det skyldes at samvittighetsfriheten er et av fundamentene for et demokratisk samfunn og helt vesentlig for den enkeltes integritet. Høyesterett siterer deretter menneskerettighetsdomstolen som skriver: «The pluralism indissociable from a democratic society, which has been dearly won over the centuries, depends on it (samvittighetsfriheten)". Det er vanskelig å se for seg at et så tungtveiende hensyn alltid skal vike hvis pasientens interesser samtidig kan ivaretas. Men det er det fastlegeforskriften i dag krever med sitt totalforbud.

Avslutningsvis skal nevnes at Høyesterett avviser at samvittighetsforbeholdet innebærer diskriminering av kvinner eller krenkelse av kvinners rettigheter etter FNs kvinnekonvensjon.

Med disse signalene i sekken har våre politikere, og vi alle, en oppfordring til å dele ut kortene på nytt, senke skuldrene og se om det ikke er mulig å finne frem til et fornuftig kompromiss som ivaretar alles interesser: kvinnens, legenes og kommunenes. Slik saken nå står vil det bli svært vanskelig for kommunene å vite når de uten å risikere millionbeløp i idømte erstatningskrav og sakskostnader kan si opp eller nekte å ansette fastleger som har samvittighetsforbehold.

Hvordan dette kan reguleres er ikke så vrient. I lov om rituell omskjæring av guttebarn heter det i § 4: «I den grad det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep». Hvorfor er en slik regel for fastlegene umulig? 30% av fastlegene setter i dag ikke inn spiral pga. manglende kompetanse. Helsemyndighetene aksepterer at dette ikke skaper forskjellsbehandling eller er et problem. Noen få fastleger som i tillegg til manglende kompetanse har et samvittighetsforbehold, gjør ingen forskjell.

Advokat Håkon Bleken, partner advokatfirmaet Haavind

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt