Ellen Hageman

Teolog
70    1071

Kirkegang og ønsketenkning

Åste Dokka snakker om en energimangel i kirken. Jeg tror det er riktigere å snakke om en teologimangel.

Publisert: 17. okt 2018 / 647 visninger.

Åste Dokka har mange gode betraktninger om folkekirketenkningen i Vårt Land 28. september. Når kirkemedlemmer ikke går i kirken, skyldes det neppe et boblende hav av skjult tro der nede under den tabuiserte religiøse overflaten, slik mange av folkekirkens høylydte forsvarere har gjentatt til det kjedsommelige i altfor mange år (mine ord). Det handler sannsynligvis mer om at selvstendige mennesker har endt opp med at verken Gud eller gudstjenester er viktige i livet deres.

Overraskende konklusjon. 

Dette har Dokka rett i. Nettopp derfor er konklusjonen i innlegget hennes så overraskende: Vi må bare få Den norske kirkes medlemmer til å begynne å gå i kirken, så er problemet løst. For er ikke dette ren ønsketenkning? Hvis folk ikke tror på Gud eller er likegyldige til både Vårherre og folkekirken slik Dokka selv antar – hvorfor skulle de plutselig begynne å løpe ned kirkens gudstjenester og døpe sine barn?

Dokka snakker om en energilekkasje i kirken. Det kan det godt hende vi har. Men jeg tror det er riktigere å snakke om en teologimangel. Vi mangler rett og slett god teologi for å si noe om hva Den norske kirke skal være i Norge i vår tid. Og det blir ingen god teologi av å skifte en ønsketenkning ut med en annen.

Jeg tror at vi en gang for alle må innse at folkekirkas dager er talte. I det sekulære samfunnet er ikke kirkegang og religiøse ritualer lenger en vane folk bygger sine liv rundt. Og når dåpstallene synker, er ikke dette noen krise for kirken. Det er derimot et tegn på at religion og kristen tro er i ferd med å få en ny plass i samfunnet. Der kirken før var det religiøse bakteppet i menneskers, er det nå det sekulære samfunnet som har tatt den plassen. Det gir kirken en ny mulighet – en mulighet til tydeligere å tre frem som det forpliktende trosfellesskapet den er ment å være.

Frasier seg privilegier. 

Men teologi skapes ikke bare av teologer. Teologi blir også til når det gjøres vedtak om lover og regler og budsjetter. Det er derfor det er så viktig at Den norske kirke nå lytter til humanetikere og andre tros- og livssynsorganisasjoner, og frasier seg alle privilegier både når det gjelder pengeoverføringer og plass i grunnloven. Så lenge vi prøver å holde fast på våre privilegier som folke- og majoritetskirke, så vi alle nedadgående statistikker utløse krisestemning. Og det er ingen tjent med – verken kirken eller samfunnet for øvrig.

Det kommer til å bli harde prioriteringer i tida som kommer. Penger og ansatte kommer det til å bli færre av. Dåp også. Og nettopp derfor er det så viktig at vi har tatt teologiske prioriteringer i forkant. Skal vi ha kirker og betalt personale i de menighetene som er mest aktive – eller skal vi drive misjon i områder med lav kirkesøkning og få medlemmer? Det er slike teologiske diskusjoner vi som kirke må ta. Vi må snakke om forholdet mellom dåp og nattverd, og vi må skape en teologi der menigheten – de som fremdeles bruker tid og krefter på fellesskap og gudstro – står i sentrum.

9 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

148 innlegg  20560 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Et godt stykke, Ellen. Jeg tror man vinner frem ved å være teologer og forkynne og fortolke evangeliet på en troverdig måte for folk i dag. Gjør man dette med mening slik at ryktet sprer seg, vil man kunne vinne en viss oppslutning igjen. Om man bare vinner tilbake tapte sjeler eller får nye er vel ikke så viktig eller så godt å vite. Det viktige er å knytte forbindelser til folk ved å stå for noe de kan respektere. Jeg er redd en del teologer kan ha glidd ut i en utydelig grøt som folk ikke klarer å ta på alvor. Slik som teologer ikke tar utydelige mennesker på alvor, kan det også slå ut andre veien. Mer evangelium med tolkning som står seg i vær og vind, vil være mitt korte svar på ditt innlegg. Tolkning etter skriftforståelse og ikke hva man evt finner i aviser og tv. Det som utlegges må oppleves som sant i teologisk forstand. Det er min erfaring at folk ønsker. Og husk; en optimal preken varer inntil åtte minutter. Da må man være sterk i formuleringen, og konsentrere seg godt om evangeliet. 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Ellen Hageman

70 innlegg  1071 kommentarer

Men vekst?

Publisert rundt 1 måned siden

Hei, Njål! Men tror du at Den norske kirke kommer til å oppleve vekst med det første? Jeg har mine tvil. Det er jo ikke det at det ikke er kirkevekst i Norge, særlig gjelder det immigrant-kirker. Men også i ulike frimenigheter vokser menighetene særlig blant unge voksne. Jeg tror ikke Den norske kirke verken bør "herme" etter dem eller ta opp konkurransen. Jeg mener vi må tenke kirke i mer økumenisk betydning. At folk opplever at de finner fellesskap et sted, kan handle om ulike preferanser for fromhet eller rett og slett ulik smak. Det får vi bare respektere, tenker jeg.

Noen ganger er både det vanskeligste og riktigste å gjøre, å rett og slett gjøre ingenting. Jeg tror mer det er ting i samfunnet, utenfor kirken, som påvirker om folk kommer til å søke seg til kirkene i framtida. Dersom vi skulle få store uroligheter av et eller annet slag, kan det være at folk søker tilbake til kirkene. Men når folk har det trygt og godt i en relativt godt organisert velferdsstat der tidsklemme og karriere spiller hovedrollen, da er det nok lite plass igjen for kirken i folks liv. 

Men det betyr altså ikke at jeg mener kirken er uviktig på noen måte! Snarere tvert i mot. Vi må bare tenke teologisk om den rollen vi har i det sekulære samfunnet og avfinne oss med realitetene i stedet for å ønskedrømme.

Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

148 innlegg  20560 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Men også i ulike frimenigheter vokser menighetene særlig blant unge voksne. Jeg tror ikke Den norske kirke verken bør "herme" etter dem eller ta opp konkurransen.

Jeg mener at Dnks teologer må forvalte og fortolke evangeliet slik at det legges merke til. Når du spør om man skal herme etter andre reiser det seg forskjellige bilder i hodet. Dette er ingen konkurranse. Man kan ikke stå ute på gatene med løpesedler for å lokke noen inn til messe. Men jeg ser en del skriving om at det er en religiøs vekkelse blandt folk i form av at religion fremstår som viktig i samfunnsammenheng. Da faller det naturlig å tenke at det gjelder å skaffe seg et rykte, bli kjent for at man representerer noe, at man er noe i den store sammenhengen, og at man kan hjelpe folk i sin undring eller prosess fremover i åndelig utvikling. Jeg tror forkynnelse må være veien for å oppnå dette. Om det er mulig vet jeg ikke. 

Når du har lagt merke til at innvandrerkirker har vekst er det fordi innvandrerne har med seg kirketilhørighet når de kommer. Det er sjelden noe de plutselig finner på her. Selv om, når sant skal sies har mange menigheter vekst på verdensbasis, etter hva jeg leser. Jeg har ikke svarene i denne problemstillingen, men jeg tror at hvis man skal nå frem er det ikke det fancy frieriet, men den seriøse sjelesorgen og forkynnelsen som er det som vil bety noe. Sosiale relasjoner, ekte tilstedeværelse.... ja, jeg tror at ved å fremstå som en troverdig partner i lokalmiljøet er det mulig å markere seg slik at man kan bli oppfattet relevant for folk. 

Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

10 innlegg  1964 kommentarer

Problemstillingen er feil.

Publisert rundt 1 måned siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Det kommer til å bli harde prioriteringer i tida som kommer. Penger og ansatte kommer det til å bli færre av. Dåp også. Og nettopp derfor er det så viktig at vi har tatt teologiske prioriteringer i forkant. Skal vi ha kirker og betalt personale i de menighetene som er mest aktive – eller skal vi drive misjon i områder med lav kirkesøkning og få medlemmer?

Kirkegang og ønsketenkning.

Å være kristen er ikke å gå i kirken.  Det er å være Jesu venn,  Det er du hele tiden,  Derfor står det, «bed uavlatelig» og «vandre i Ånden».

Kirkens gudstjenester er helt overflødige for dem som vandrer med Gud.  Hadde kirken hatt rett lære og prestene gitt rett åndelig føde i møtene ville det hjulpet, men disippelivet foregår ikke en time søndag kl. 11.

Jeg leser, studerer, og mediterer over Ordet hver dag, vi samtaler om det hjemme og vi ber sammen.

Folk som går til kirke hver søndag, - samtaler de med Jesus resten av uka?

Kristen tro koster ikke penger.  For intet har vi fått det og for intet skal vi gi det videre.  Bibelen har sin løsning på økonomi, tiende og gaver.  

Kirkens budsjett på 30 milliarder (?) fra Staten per år er altså ikke Guds påfunn.

Problemet du tar opp her, - hvordan gjøre Kirken attraktiv for moderne mennesker, er egentlig en gal problemstilling!  Du kan faktisk legge ned hele Kirken og Guds Rike i Norge er like sterkt uten Kirken.  Jesu menighet består ikke av kirkebygg, men av disipler.

Alle de ansatte i Kirken - alle kategorier - er de Jesu disipler som vandrer i Ånden?

Jesu menighet defineres ikke av samfunnet og har ikke med politikk å gjøre.  Den ledes heller ikke ved demokratiske prosesser.  Den Hellige Ånd veileder oss til hele sannheten.

Det dreier seg altså ikke om teologiske prioriteringer, men om å lyde Gud når Han taler til våre hjerter.   Kristent liv er relasjon til Jesus.


Svar
Kommentar #5

Daniel Krussand

10 innlegg  1964 kommentarer

Folk vil ha det som er ekte

Publisert rundt 1 måned siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Når kirkemedlemmer ikke går i kirken, skyldes det neppe et boblende hav av skjult tro der nede under den tabuiserte religiøse overflaten, slik mange av folkekirkens høylydte forsvarere har gjentatt til det kjedsommelige i altfor mange år (mine ord).

Når kirkemedlemmer ikke går i Kirken, beror det på at de ikke tiltrekkes av det livet de ser hos dem som bekjenner seg som kristne.

Når Jesu menighet forkynner Guds Budskap slik Jesus la det frem for disiplene, da vil mennesker tiltrekkes av evangeliet, fordi vi lever det vi lærer i enhet.

«Men jeg sier eder sannheten: Det er til gagn for eder at jeg går bort; for går jeg ikke bort, da kommer talsmannen ikke til eder; men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: om synd, fordi de ikke tror på mig; om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger; om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu; men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder. Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder. Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.
‭‭Johannes‬ ‭16:7-15

Ånden gir oss altså budskapet fra Jesus, ikke teologene eller «trossamfunn»

Det er en måte å vise at vi er Jesu venner, det er å Gjøre det Jesus har sagt og å elske hverandre i enighet.

«Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker mig, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har sendt mig.»
‭‭Johannes‬ ‭14:23-24‬ 

«Dette har jeg talt til eder forat min glede kan være i eder, og eders glede kan bli fullkommen. Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder. Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner; I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder.»
‭‭Johannes‬ ‭15:11-14‬ 

Når kristne er uenige, er vi ikke troverdige vitner.

Svar
Kommentar #6

Øivind Hundal

0 innlegg  182 kommentarer

Provosere

Publisert rundt 1 måned siden

Dnk har jobbet for å være "moderne", "relevant (i øyeblikket)". Det er en "folkekirkes" skjebne å måtte jobbe slik. Man blir tvunget til å tenke antall. Den rike unge mann kom begeistret til Jesus. Han var ivrig, velvillig. Ville trå til. Men han ville ikke ofre det nødvendige. "...og han gikk bedrøvet bort". Kirkens oppgave er å forkynne evangeliet, og blir evangeliet tatt i mot, så forandrer det livet. Men om noen ikke vil bli forandret, så må kirken bare la dem gå. Denne kostnad, at mennesker går skuffet bort, vil også dnk måtte ta. Denne kostnad er bare tegn på at kirken forkynner hele sannheten. Og ikke bare deler. Ja, bibelen og kristendommen sier mye som ikke er populært i dagens sekulære, relativiserte, postmoderne samfunn. Men det får våge seg. De som hører, de kommer. De som ikke vil høre, de går bort igjen. 

Svar
Kommentar #7

Daniel Krussand

10 innlegg  1964 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Øivind Hundal. Gå til den siterte teksten.
Dnk har jobbet for å være "moderne", "relevant (i øyeblikket)". Det er en "folkekirkes" skjebne å måtte jobbe slik. Man blir tvunget til å tenke antall.

DnK er ikke tvunget til å tenke antall, Gud lar ingen ha en skjebne, alle har fritt valg.  DnK er egentlig ikke menighet - den er en koloss av en stats-institusjon som utfører begravelser og kirkegårdsforvaltning og diverse andre aktiviteter.

Om hver norsk kirke ble selvstendig og fikk rett lære, kunne alle biskoper og alle andre administrative oppgaver høyere opp i hirakiet enn det lokale Sogn legges ned.  Alt nødvendig er i sognet, alle lemmer med sine tjenester og gaver er der.  

Gud leder ikke ved demokrati.  Kirkemøtet tar derfor få avgjørelser som er Guds vilje.  

Svar
Kommentar #8

Njål Kristiansen

148 innlegg  20560 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Der kirken før var det religiøse bakteppet i menneskers, er det nå det sekulære samfunnet som har tatt den plassen. Det gir kirken en ny mulighet – en mulighet til tydeligere å tre frem som det forpliktende trosfellesskapet den er ment å være.

Når jeg tenker på min egen kirke er det enkelte rutiner jeg ville satt pris på at man kunne legge inn i løpet av kirkeåret. Fx kunne jeg tenke meg at vi satte av dager til å be tidebønnene fra morgen til kveld, altså at vi starter på morgenen og gjennomgår alle bønnene til fastsatte tider frem til kompletoriet om kvelden. Jeg er litt usikker på hvor ofte jeg mener at dette bør gjøres. I klostrene gjør man dette hver dag, og mange gjør det privat, men jeg ville finne det interessant å delta kanskje en gang i måneden, kanskje oftere eller i forbindelse med høytidene. Vi gjorde det i den stille uken den gangen jeg konverterte, og jeg opplevde dette meget meningsfylt som et tillegg til resten av det ordinære messelivet. 

En annen sak er at fx i dag er det minnedagen for evangelisten Lukas. Jeg kan tenke meg at man benytter slike dager til å fx samle menigheten for å lese hele hans evangelium. Akkurat i Lukas' tilfelle kan man også supplere med andre ting han har skrevet. En slik seanse kan vel ta to-tre timer, men jeg tenker litt i retning "Lukasevangeliet-minutt-for-minutt".. og for nerder som meg er slikt interessant. Så kan vi ha en diskusjon etterpå, noe å bite i og avslutte med en messe. Slikt ville for min del bety at vi knytter menigheten tettere sammen om konkret innhold og mening. 

Jeg vet ikke hvor interessant slikt er i en luthersk menighet, eller hvor interessant det er i en katolsk for den del, men tenker ut fra hva som ville gledet meg fordi det ville representert en utvikling i menighetslivet. 



Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 5 timer siden / 1869 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
rundt 5 timer siden / 297 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 6 timer siden / 4269 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 6 timer siden / 1869 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 6 timer siden / 5904 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 6 timer siden / 1181 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 6 timer siden / 5904 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 6 timer siden / 1181 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 6 timer siden / 1601 visninger
Les flere