Arne D. Danielsen

316

KrF. Godhet, kynisme og maktkamp

«Eit varmare samfunn». Med et slikt imperativ skal ingen midler stå ubrukt, selv om det betyr at landets populære og respekterte statsminister må kastes. Hensikten er helliggjort, og hensikten helliger middelet.

Publisert: 16. okt 2018 / 640 visninger.

Knut Arild Hareide har ikke pekt på konkret politikk, som regjeringen fører, som årsak til at han vil bytte den ut, men kun det mange vil oppfatte som et diffust «temperaturmål» på godhet og varme.

KrF har understreket at de er fornøyde med det de har oppnådd politisk – med KrF utenfor og med Frp som del av regjeringen. Hele førti saker har KrF anført på bunnlinjen. Men, når det handler om «eit varmare samfunn», så …

Ja, Frp har som eneste parti tatt inn i sitt prinsipprogram at de er for aktiv dødshjelp. Det er synd. Ikke fordi de vil få det gjennomført – i overskuelig framtid, men fordi det gir kjærkommen ammunisjon til sideskiftefraksjonen i KrF i debatten om veivalg for partiet.

I KrF har debatten fått sin egen dynamikk. De mest negative sidene ved Frp trekkes fram, og de oppdimensjoneres. Og så sier man: "Det var det vi tenkte. Dere er ikke så kristelige som dere sier, og i hvert fall ikke så kristelige som oss. Egentlig er dere ikke kristelige i det hele tatt."

Og så leses SV's partiprogram med størst mulig velvilje. Slik kommer man til den motsatte konklusjonen. "SV er i bunn og grunn et kristelig parti, selv om de ikke tror det selv. I hvert fall har de det samme gode menneske- og verdisynet som oss".

Godhet er grunnleggende sett godt. Men i poltikken er det ikke like enkelt. Det er flere definisjoner av det som er godt – i et helhetlig perspektiv. Men enda viktigere, det kan være flere veier til det samme gode målet.

KrF har imidlertid kommet til at deres definisjon av godhet er det eneste som er godt, og at partiet har den eneste og beste måten å nå dette målet på.

Bistand. Det kan se ut til at KrF mener at det er viktigere å øke de årlige bevilgningene til bistand med noen milliarder enn hvordan pengene brukes. 1%-regelen er hellig. Og det som er hellig skal en ikke tukle med.

De fleste av oss tenker nok at den, som er opptatt av de lidende, burde være mer opptatt av hvordan pengene brukes enn hvor mye som gis. Norsk bistand er kritisert i flere rapporter, av bistandsarbeidere og i en omfattende NRK-dokumentar. Slikt gjør inntrykk, men tilsynelatende ikke på de som er opptatt av et bistandsmål i kroner og øre.

De ekte samaritanene må vel være de som er opptatt å få mest mulig hjelp (og godhet) ut av hver krone, mer enn de som er opptatt av å kunne si at vi gir så det svir. Øyentjenester kalles dette. Bare spør Paulus. Han var ikke nådig i fht slikt. Bistandsmålet på 1 % av nasjonalproduktet har vært bevilget i flere år av den sittende regjeringen med KrF som pådriver – men altså med KrF utenfor og med Frp som del av regjeringen.

Alternativet kunne jo kanskje vært å nedjustere beløpet til et håndterlig og effektivt hjelpenivå – til beste for de lidende, og så deretter øke bevilgningene i takt med hjelpeevnen? Men det tar seg ikke like pent ut her hjemme – mener man åpenbart. For mange kan det herske tvil om hvem som her har det beste menneskesynet.

Skatt. "Skattelette til de rikeste" er opposisjonens og deler av KrF sitt favorittmantra når regjeringens skattepolitikk beskrives. Det har visst noe med menneskesyn å gjøre – dette også.

Velferdssamfunnet er grunnlagt på profitt. Her bannes det trolig i kjerka, men la gå. Planøkonomien er kastet på historiens skraphaug for lenge siden, og på nitti- og totusentallet ble de siste statlige industrimastodontene enten nedlagt eller slått konkurs. Staten egner seg ikke som industribygger og -eier.

Verdiskapningen er basert på privat eierskap. Det har vært en suksess. Slik har et stadig mer svulmende velferdsbudsjett blitt finansiert. Dette bygger på fire pilarer; profittmotiv som drivkraft, som gir sysselsetting, verdiskapning og skatteinntekter til fellesskapet. I prinsippet er det derfor slik: Dess større profittmulighet, dess større sysselsetting, verdiskapning og skatteinntekter – og altså mer velferd.

Dette er prinsippet. Men en løssluppen profittmulighet vil gi mindre til fellesskapet. Så, i vår del av verden, der et egalitært samfunn og der fellesskapsfølelsen og -ansvaret står sterkt i alle samfunnslag, er det viktig at staten lager regler og styringsverktøy som sikrer fordeling. Dette er alle partier enige om – kanskje bortsett fra Rødt og deler av SV som helst ser at staten selv står for det meste av verdiskapningen.

Når regjeringen gir lette f.eks. i formuesbeskatningen eller også i selskapsskatten, så er det motivert av målet om økt verdiskapning, til tross for at de vet at dette gir kjærkommen ammunisjon til opposisjonen. De vet at i hver debatt, og når anledningen byr seg, vil det bli sagt at regjeringen «gir skattelette til de rikeste», eller enda mer fyndig «tar fra de som har mist fra før og gir til de som mest fra før».

Ettersom regjeringen er avhengig av støtte fra et flertall i befolkingen, så er det risikabelt å føre en slik politikk. Men de gjør det likevel. Det er modig. Målet med en relativt forsiktig korrigering av beskatningen er bl.a. å utjevne ulikheter for bedriftseiere og bedrifter i fht andre europeiske land – i et globalisert marked. Men mest av alt handler det om økt verdiskapning, økt sysselsetting – og å styrke velferdsstaten. Det er et godt menneskesyn. Ok, så kan man være uenige om effekten, men dette er det åpenbare målet og hensikten med middelet.

Alkohol og hvile. Ja, Frp ønsker å liberaliseres alkoholpolitikken, og samme parti og deler av Høyre vil ha søndagsåpent. Men så lenge KrF har samarbeidet med regjeringen, har det ikke blitt noe av. Flott! En solid sier til vippepartiet. Det bør de sette pris på, slik bl.a. jeg gjør. For egen del er jeg enig med KrF i begge disse sakene. Men det kunne ikke falle meg inn å kople de jeg er uenig med til dårlige holdninger og et dårlig menneskesyn – selv om de altså ser dette annerledes enn meg. Det er mildt sagt utidig og ufin moralisering – spesielt når det kommer til politiske standpunkter – og som nevnt, i et helhetlig perspektiv.

-------

En annen betent politisk sak er naturligvis innvandring. Den har jeg latt ligge som tema her for ikke å havne i enda en innvandringsdebatt. Men her gjelder det samme som i det øvrige. Det er temmelig «spenstig» av KrF å hevde at de har det eneste rette synet og den beste politiske løsningen på et av vår tids vanskeligste utfordringer. Også her gjelder det å komme til et felles mål. Hva er best for verdens flyktninger? Veien dit er åpenbart ulik. Men å bedømme intensjonen og å legge et moralsk imperativ i en slik bedømmelse framstår som ... umoralsk.

-------

Når Knut Arild Hareide sier at det handler om «eit raust «vi», eller eit fryktande «vi»», understreker han poengene i dette innlegget.

Utlagt blir det slik: Vi, KrF, har et bedre menneskesyn enn de andre – i hvert fall de på den ene siden av politikken. Og ikke bare har disse et annet syn, men de har et så dårlig verdisyn at regjeringen må kastes og historien endres – med utgangspunkt i dens dårlige holdninger. Det mer enn antydes at de holder seg med et kynisk menneskesyn som altså skaper frykt og som er utålelig. Hørt på makan? Her stiller KrF seg i et mildest talt underlig og lite troverdig lys.

Handler ikke dette mest av alt om frustrasjon i et lite parti som selvforskyldt har plassert seg i dødens posisjon og som nå har endt opp i åndenød (må ikke forveksles med åndsnød) og som desperat og kynisk kaster egen moral og redelighet over bord og uhemmet forherliger eget verdisyn og tilsvarende sverter andre sitt?

Her holder jeg med Paulus.

15 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kåre Kvangarsnes

6 innlegg  932 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Takk for glimrande  innlegg!

 Hardeide har hovudansvaret for denne ekle og ukristelege moraliseringa. Det er slik han stort sett  opererer mot sine motstandar i politikken og mot folket.  Bibelen i den eine handa og folkets pengar i den andre. Evangeliet forstår han  truleg lite av- slik eg kan sjå -anna at det krev at vi må vere gode og barmhjertige mot alle,-men mest ute i verda- og  med folket sine pengar. Først då  vankar perleporten der framme. Føl partiet hans line i november- fortener dei å kome dit der   den same religiøsiteten gjer seg mest gjeldande og der dei  m.a. har forelska seg i islam som på liknandevis  underlegg  sine tilhengjarar lovreligionen . Venstre -burde følgje dei på vegen-for der og er det grenselaus toleranse for det meste, anna enn desse vonde og hatefulle  skeptikarane som er så frekke at dei av og tenkjer med hovudet og ymtar fram om konsekvensar.     

8 liker  
Kommentar #2

Truls Olufsen-Mehus

1 innlegg  3 kommentarer

Støres termometer - en stafettpinne til Hareide

Publisert 3 måneder siden

"-Erna gjør Norge til et kaldere samfunn"  Støre, 26 august 2017. Med termometeret i hånda og moralsk opplysthet, leveres stafettpinnen fra Støre til Hareide. Det har en eim av seg, dette instrumentet som nå er på rundgang for å måle varmegradene i KrF´ere, Temperaturen nærmest hjertet altså. Dette synes jeg er urimelig av Hareide.

-Er du en kald KrF´er, eller en varm en? Sjekk temp´en til en venn for sikkerhets skyld. 

Med termometeret i den ene hånda og boka i den andre, Hareides bok, tegnes den moralske streken midt i partiet. Partiet Venstre er et godt eksempel på at ingen parti er for små til å deles i to, eller flere. Det later til å skje igjen, men med argumentasjon uten konkret innhold.

For meg var angrepsmetoden til Støre i 2017, lovnaden om "et kaldere samfunn med de der-->", utsagnet ble en vekker om at slik moralsk fordømming ikke er rett. Det å dele befolkningen i to med selverklært moralsk høygrunn er umoralsk i seg selv, slik Arne Danielsen skriver. Men i mangelen på tydelig argumentasjon på "hvorfor" endre retning, ender man altså opp i skyttergropene i stedet: Det er rødt mot blått. Varmt mot kaldt. Grensa er trukket opp.

Orwell skrev i Homeage to Catalonia om at det ikke var mulig å finne felles minste moralske multiplum, enten er du stemplet som en facist eller så er du en bolshevik: "...It is as though in the middle of a chess tournament one competitor should suddenly begin screaming that the other is guilty of arson or bigamy. The point that is really at issue remains untouched. Libel settles nothing...” 


6 liker  
Kommentar #3

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Truls Olufsen-Mehus. Gå til den siterte teksten.
Men i mangelen på tydelig argumentasjon på "hvorfor" endre retning, ender man altså opp i skyttergropene i stedet

VL endret retning da de kjøpte opp Dagsavisen.  Da ble VL etter hvert nærmest et propaganda apparat  for venstresiden.  De må jo ta godt vare på investeringen - et større sugerør i statskassa - og integriteten ut av vinduet.  Ellers er det fare på ferde for arbeidsplassene.  Det sørger VL for ved ha et en stor fot også hos AP og venstresiden.

Slik de nå har stelt seg blir det rene krisen om regjeringa Solberg fortsetter  - for hva skjer med pressestøtten videre da?

Det er ikke makta og journalistisk integritet som gjelder - det er visst i VL som ellers- penga som rår.

Jeg er forresten medlem i KrF.


7 liker  
Kommentar #4

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Bravo, Arne!

Publisert 3 måneder siden

Du kombinerer her sakleg, men skarp kritikk med eit klart og lettforståeleg språk på ein måte som få gjer deg etter!

2 liker  

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 6 timer siden / 51 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 1435 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 186 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 114 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 142 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 74 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 19 timer siden / 141 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
4 måneder siden / 82793 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44733 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35603 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28961 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22903 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22517 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22496 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20426 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19475 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 186 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 114 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 142 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 74 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 21 timer siden / 313 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 21 timer siden / 299 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 21 timer siden / 217 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 21 timer siden / 65 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 21 timer siden / 329 visninger
Les flere

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 6 timer siden / 51 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 1435 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 186 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 114 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 142 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 74 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 19 timer siden / 141 visninger
Les flere