Vårt Lands agenda

Alf Gjøsunds forsøk på å alminneliggjøre Berit Aalborgs karakteristikk av Grøvans initiativ er et ualminnelig godt eksempel på netopp det Grøvan bebreider Vårt Land; - at avisen har en agenda i det politiske veivalget KrF endelig har funnet at de må ta.  Gjøsund avviser at Vårt Land skulle ha noen slik agenda når det gjelder KrFs veivalg, men vi som har tilhørt VLs lesere og abonnenter i årtier, og som derfor kan sammenligne, har et helt annet inntrykk.

Helt fra den siste tiden til Helge Simonnes som redaktør har det vært tydelig at avisen redaksjonelt har en venstresideagenda, ikke bare politisk, men kanskje enda mer kulturelt. Berit Aalborg har vært og er en tydelig representant for denne venstreagendaen i Vårt Land, nå godt støttet av konstituert redaktør Alf Gjøsund.

I og for seg er det helt uproblematisk at en avis har en politisk eller kulturell agenda. Det er fullstendig legitimt. Vi kunne egentlig godt ønske oss en kristenorientert avis på venstresiden. Avisen Dagen er allerede et aktuelt og godt eksempel på en kristenorientert avis på høyresiden. Både Morgenbladet og Klassekampen er ryddige og lesverdige aviser uansett politiske preferanser.

Det problematiske oppstår imidlertid når  en avisredaksjon hevder at de slett ikke har noen slik agenda, og på den måten skaffer seg  innpass i leserkretser som tror at avisen først og fremst er et organ for formidling av kristen tro i samtiden. Når avisen så viser seg å ville være en aktør for en politisk og kulturell venstreside, er den å sammenligne med en trojansk hest. Fra Homérs Odysseen kjenner vi historien om innbyggerne i byen Troja som etter slaget åpnet porten for trehesten som de trodde var et uskyldig krigsbytte, men som viste seg å skjule krigere som fortsatte kampem mot Troja. Slik jeg se den redaksjonelle profilen i Vårt Land i dag, er den nettopp en slik trojansk hest inn i kristenorienterte lesermiljø i Norge.