Konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund

Vårt Land og politikken

Allerede året før Vårt Land kom ut, ble avisens politiske linje definert. Den har vært førende siden starten.

Publisert: 16. okt 2018 / 4203 visninger.

En mørk desemberdag i 1944 reiste en delegasjon fra interimsstyret i det planlagte «dagbladet» Vårt Land til Ronald Fangens gård i Ringsaker. De skulle diskutere den nye avisens profil. Da de forlot gården hadde de med seg et notat med tanker om avisens kristelige, kulturelle og politiske profil. På nyåret ga styret sin tilslutning til Fangens linje.

Ifølge Per Voksøs bok I strid siden freden ble det politiske programmet omtrent slik formulert: Avisen skulle være ubundet av politiske partier, men ikke upolitisk. Tvert imot skulle den «ta opp et målbevisst arbeide for å prege våre sosiale ordninger og vårt politiske liv ut fra kristne direktiver og en kristen ånd». Avisen skulle «stille seg til tjeneste i alt arbeide for større sosial rettferdighet, samtidig som den motarbeider alle former for kollektivisme som ikke lar seg forene med det kristne menneskesyn».

Stort klarere kan ikke en sentrumsprofil, med utgangspunkt i kristen tenkning, defineres. Og der har Vårt Land ligget siden. Tett på, men aldri bundet av Kristelig Folkeparti. I kamp for sosial rettferdighet, verken kapitalistisk eller liberalistisk, men heller ikke sosialistisk.

Sentrums gjennomslag

De tydeligste politiske signalene de siste tiårene har vært advarsler mot liberalisme og populisme. De gangene et regjeringssamarbeid med Frp har vært diskutert, har Vårt Land vært skeptisk.

Nå har Frp regjert med Høyre siden 2013. De har vist seg regjeringsdyktige. Vårt Lands sympati for en slik regjering vil henge tett sammen med sentrumsverdienes gjennomslag. Populistisk retorikk og liberalistisk utvikling er vi fortsatt kritiske til.

Det samme gjelder i motsatt retning: Avstanden mellom venstresiden og Kristen-Norge er ikke like stor som før. Vårt Lands syn på en regjering med tyngdepunkt i sentrum og på venstresiden vil igjen være knyttet til sentrumsverdienes gjennomslag. Dersom et slikt prosjekt var preget av statlig overstyring og manglende respekt for sivilsamfunnets institusjoner, lokalsamfunnets råderett og enkeltmenneskets grunnleggende rettigheter, ville Vårt Land reagert kraftig.

LES OGSÅ: KrFU-topper i e-post: «Dere dolker oss i ryggen»

Intet brudd

I ganske mange år har Vårt Land vært kritisert av deler av den kristne høyresiden for denne linjen. De siste årene har vår politiske redaktør Berit Aalborg vært skyteskiven. Jeg mener hun har stått støtt i avisens tradisjon. Når hun har analysert bevegelsene i politikken, har muligheten til gjennomslag for det kristne menneskesynet, og for sosial rettferdighet, ligget til grunn.

Det er intet brudd med Vårt Lands tradisjon å si at «hvis sentrumspartiet KrF noen gang skal søke gjennomslag og samarbeid med Ap, er tiden inne nå», slik Aalborg skrev i sin analyse i forkant av Hareides boklansering. Det er tvert imot en fair sak å basere sin kommentarjournalistikk på det faktum at KrF prinsipielt er åpent for å samarbeide med begge sider i norsk politikk.

Den politiske analysen innebærer også å vurdere ulike aktørers posisjonering og beveggrunner. Dette er nødvendig for å hjelpe leserne til å forstå hva som skjer. Det er en grunn til at Vårt Land stadig er representert i riksmedia når sentrumspolitikk er på agendaen. Vi har hatt en presisjon få andre har hatt i vurderingene av utviklingen. Bak ligger mange timer med bakgrunnssamtaler med ledere, tillitsvalgte og grasrota i partiene – særlig i KrF.

Når Aalborg fredag 12. oktober kommenterte utspillet fra Steinar Reiten og Hans Fredrik Grøvan, der de «relanserer» opposisjonsalternativet som en «tredje vei» for KrF, er det på dette grunnlaget. Aalborg tolker dette som et kreativt forsøk på å svekke Hareides alternativ, noe som faller de to nevnte stortingsrepresentantene tungt for brystet.

«Dette er en form for journalistikk som ikke er etterrettelig, en standard vi skulle tro VL ikke ønsker å ha som sitt varemerke», skriver de to i et svarinnlegg i gårsdagens Vårt Land. De hevder at Aalborg «setter sin egen politiske agenda foran etterrettelighet».

Signaleffekt

Selvsagt er det forståelig at politikere som av tilsynelatende prinsipielle årsaker ikke vil samarbeide med venstresiden, er kritiske til slike analyser. Men derfra til å hevde at dette er en «agenda» som «kommer foran etterrettelighet» er et stykke.

LES OGSÅ: – Grøvan prøver å låse KrF til høyresiden

Det er litt overraskende at Reiten og Grøvan ikke forstår signaleffekten av sitt eget tidspunkt for å lansere en «tredje vei» for partiet. Alborg vurderte dette i lys av at Grøvan i 2013 var tydelig på at KrF må søke regjeringsmakt sammen med Venstre, Høyre og Frp.

Det var i 2013, poengterer Grøvan. Han og Reiten understreker at de i den senere tid har «gitt tydelig utrykk for at vi ut fra våre valgløfter i 2017 ikke burde gå inn i regjering – verken til høyre- eller til venstresiden».

Dette er nok en litt tendensiøs tolkning av KrFs valgløfte. Partileder Knut Arild Hareide sa før valget at KrF «mest sannsynlig går i opposisjon» dersom Høyre velger Frp, men han utelukket ikke andre alternativer. Han lovet heller ikke at han ville frede regjeringen Solberg.

At Reiten og Grøvan er uenige med disse signalene er en ærlig sak. De representerer sine velgere, sannsynligvis på en god måte. Men også dette blir et element som sammen med andre signaler gjør Aalborgs tolkninger interessante. Dersom Aalborg ikke vurderte denne typen signaler, ville hun ikke gjort jobben sin.

Så er det mulig at taktisk politisk spill ikke er noe man snakker høyt om i et parti som KrF. Kanskje skyldes dette forankringen i kristne verdier – Mesteren sa jo: «eders tale skal være ja, ja og nei nei».

Men alle som har fulgt eller engasjert seg i KrF vet at spillet finnes her også. Da ville det være underlig om ikke en politisk kommentator skulle kunne vurdere ulike utspill som et eksempel på den typen strategi og taktikk som utgjør det politiske håndverket.

LES OGSÅ: Verdikonservative frykter å tape KrF

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

Ole Jørgen Anfindsen

169 innlegg  2071 kommentarer

Falske anklager bør ikke tas alvorlig

Publisert 14 dager siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.

Slik du tolker Bratberg, mener hun at usanne anklager er like viktige som sanne. Du reagerer på dette og skriver: «Det er så man knapt tror sine egne øyne. Det er så man knapt kan tro at Une Bratberg virkelig kan mene dette.» 

Jeg synes ikke det er rimelig å tolke Bratberg slik du gjør. Hennes poeng er at anklager må tas på alvor hvis man ikke vet om de er sanne. Dette er du selv inne på litt tidligere i det samme innlegget. 

Nei, jeg trodde aldri at Bratberg mente at "usanne anklager er like viktige som sanne". Derimot oppfattet jeg henne slik at denne typen anklager burde tas på alvor, selv om det ikke er klar sannsynlighetsovervekt for at anklagene faktisk (i det store og hele) stemmer (og derfor altså meget vel kan være falske). Og en slik tenkning fra en VL-kommentator finner jeg altså en smule forbløffende. En holdning om at "ofrene må tas på alvor - selv om vi ikke har noe annet enn deres ord for at overgrepet har funnet sted" er etter min mening farlig, siden den er ødeleggende for rettssikkerheten. 

Og i den konkrete saken som dannet bakteppet for Bratbergs kommentar, er det etter hvert kommet for en dag at minst to av de kvinnene som (lenge og langt på vei) ble lyttet til slik Bratberg mener at de burde bli lyttet til, hadde diktet opp sine overgrepsanklager:

Another Kavanaugh accuser admits to fabricating rape story
www.washingtontimes.com/news/2018/nov/3/another-kavanaugh-accuser-admits-fabricating-rape-/

Jeg har hittil ikke registrert at VL har rapportert om dette. Først skriver dere om at disse kvinnene bør tas på alvor, men når det viser seg at løyet, så følger dere ikke opp, verken med korrigerende faktaopplysninger, eller med refleksjoner omkring visdommen i avisens egen anbefaling av at disse (senere avslørte) løgnerne burde få lov til å påvirke utnevnelsen av en høysterettsdommer i USA. Hva er grunnen til at VL opptrer slik?

PS: For ordens skyld: jeg er verken for eller imot Kavanaugh (jeg vet ikke stort om ham, annet enn på et overordnet plan), men jeg interesserer meg for de rettssikkerhetsprinsippene som den radikalfeministiske kampanjen mot ham har aktualisert.

1 liker  
Svar
Kommentar #52

Ole Jørgen Anfindsen

169 innlegg  2071 kommentarer

Oss kronikere imellom

Publisert 10 dager siden

Tidligere feiret vi 17. mai for å markere at Norge hadde fått sin grunnlov og sin selvstendighet, og at nordmenn hadde fått sitt eget land (i motsetning til f.eks. kurdere, som NRK og andre synes synd på siden de ikke har sitt eget land). 

Nå for tiden er dette snudd på hodet, og stadig flere feirer 17. mai for å markere at Norge er i ferd med å bli avviklet som nasjonalstat. Ikke minst er mange politikere og mediefolk opptatt av dette, og for dem er det derfor om å gjøre å få flest mulig innvandrere inn i sentrale verv som f.eks. programledere og komitéledere denne dagen (en ekstra bonus i den forbindelse er at enhver som protesterer kan stemples som rasist, hvilket rimeligvis gjør denne øvelsen enda mer attraktiv).

Jeg har ingen problemer med å se at det finnes gode argumenter både for å beholde europeiske nasjonalstater (den eneste typen statsdannelse som hittil har vist seg å kunne gi opphav til stabile demokratier) og for å avvikle dem (internasjonal solidaritet, motarbeidelse av nasjonalsjåvinisme). NB: dette er ikke ironisk ment fra min side. 

Denne problemstillingen gir opphav til en del etiske dilemmaer, og de bør vi i et fritt og åpent demokrati kunne drøfte uten fare for at det skal koste liv, helse, yrke eller anseelse. 

Inger-Marie Ytterhorns nylige utspill om hvem som bør lede 17.-mai-komitéen i Oslo, er kanskje ikke blant de mest velformulerte eller gjennomtenkte, men hun har neppe gjort seg fortjent til det usedvanlig nedlatende, spydige og sarkastiske innlegget fra Erik Fosnes Hansen som VL fant grunn til å sette på trykk 6. november (side 17).

Ikke bare er dette innlegget usedvanlig nedlatende, spydig og sarkastisk, det er også preget av grov uvitenhet om hva etniske grupper er (alternativt en veloverveid forvrengning av dette temaet), herunder at de selvsagt er dynamiske, og derfor hele tiden kan innlemme nye mennesker. Dette er et skrekkeksempel på hvordan debatten om vanskelige temaer ikke bør gjennomføres. Så å si det eneste positive som kan sies om dette innlegget, er at forfatteren er en kjendis, samt slagferdig og skrivefør. 

Hvorfor nevner jeg dette her i denne tråden? Fordi det er et eksempel på det jeg har argumentert for ovenfor, nemlig at det til tider kan være en prøvelse å lese VL. 

Jeg skjønner at dette innlegget i og for seg står for forfatterens egen regning, og ikke nødvendigvis er noe VL står inne for. Men VL valgt altså å fremheve dette innlegget på forsiden den aktuelle dagen, og det er gjort ekstra iøynefallende ved å utstyre det med en fargerik 17.-mai-sløyfe-illustrasjon; færrest mulig VL-lesere skulle gå glipp av denne glimrende spiddingen av av Ytterhorn. 

Som tidligere antydet, synes jeg det er trist at VL puster til hatets glør i samfunnsdebatten, i stedet for å være en  brobygger mellom mennesker som vektlegger ulike etiske fordringer ulikt.

Ingen eksempler på latterliggjøring og forhånelse, Gjøsund? Nei, så ille som dette kan jeg ikke huske å ha sett noen VL-medarbeider skrive. Men hvorfor setter dere dette nidstykket på trykk, og gir det anerkjennelse på ovennevte vis? Dette innlegget øker polariseringen og hatet mellom meningsmotstandere, og det vanskeliggjør videre debatt.

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 4 timer siden / 1869 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
rundt 4 timer siden / 294 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 4 timer siden / 4261 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 4 timer siden / 1869 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 4 timer siden / 5900 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 4 timer siden / 1178 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 5 timer siden / 5900 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 5 timer siden / 1178 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 5 timer siden / 1599 visninger
Les flere