Erna Solberg

Statsminister
6    0

Hvor skal grensen gå?

Ny teknologi utfordrer oss på mange områder. Aktiv dødshjelp bør aldri være svaret.

Publisert: 16. okt 2018 / 379 visninger.

Bioteknologi gir oss muligheter til å behandle flere og gi bedre verdighet. Samtidig utfordrer utviklingen oss også på de etiske spørsmålene om hvor grensene går, hva den enkelte skal bestemme og hva samfunnet må bestemme. De siste månedene har flere tema vært løftet: Både grensene for selvbestemt abort og aktiv dødshjelp.

Står fast på dagens abortlov. 

For meg er Høyres standpunkt i slike saker at det er etikken og ikke teknologien som må styre politikken. Selv om vi kan og vet mer, er det grenser for hva vi skal ta i bruk. Å lete etter genfeil og sykdommer med tidlig ultralyd er et eksempel på at teknologi og ikke etikken blir styrende for politikk. Derfor er jeg glad for Høyres tydelige nei.  

Høyres sentralstyre vedtok i begynnelsen av september at vi står fast på dagens abortlov, og avviser alle forslag om å utvide tidsperioden for selvbestemt abort. Når KrF nå sier de er en garantist mot abort opp til 24 uke, så er de altså ikke alene.

Sterk imot aktiv dødshjelp. 

Det er ikke bare ved livets begynnelse dilemmaene er store, også ved slutten kommer det nye. Norske pasienter er i sin fulle rett til å velge å avslutte eller ikke sette i gang livsforlengende behandling. Et slikt valg kan innebære at man lar livet få en naturlig slutt.

Aktiv dødshjelp innebærer derimot at det offentlige bistår i døden til et menneske som ellers ville vært i live. Samfunnet sier med andre ord at det er et reelt alternativ for den offentlige helsetjenesten å hjelpe deg til å dø. Det er svært problematisk og jeg er sterkt imot.

En sentral del av legeetikken er å verne menneskers helse; helbrede, lindre og trøste. Aktiv dødshjelp, der legen selv tar livet av pasienten, innebærer en dramatisk endring av helsetjenestens formål og verdier. Den norske legeforening og Norsk sykepleierforbund er derfor tydelige i sin motstand mot aktiv dødshjelp.

Tilhengere av aktiv dødshjelp trekker ofte frem at aktiv dødshjelp bør innføres for å hjelpe mennesker som lider av fryktelige smerter, og som uansett skal dø om kort tid. Men ifølge en undersøkelse fra delstaten Oregon i USA, som innførte aktiv dødshjelp i 1997, var det under en fjerdedel som svarte at det å unnslippe lidelse var årsaken til valget de tok. Hele 40 prosent svarte at årsaken var at de følte seg som en byrde for familie og venner. Det er trist 
lesing.

Har en ukrenkelig verdi. 

Enkelte syke føler seg dessverre som en byrde. Aktiv dødshjelp vil medføre et umenneskelig press på noen som allerede har det tøft nok. De ser jo hvor hardt sykdommen deres går utover deres nærmeste. Og alternativet om at livet deres kan avsluttes ligger der. Men de vil jo egentlig ikke dø.

Slik kan vi ikke ha det. Mennesker har en ukrenkelig verdi, uavhengig av helsetilstand.

Skulle man åpnet for aktiv dødshjelp, melder det seg raskt mange andre vanskelige spørsmål.

Skal barn kunne benytte aktiv dødshjelp? Hvilke lidelser skal kunne kvalifisere for dødshjelp – kun fysisk sykdom, eller også psykisk sykdom? Hva om man har lang forventet levetid, men livskvaliteten er dårlig? Eller skal man få hjelp til å dø om man rett og slett er lei av livet?

Dette er ikke bare retoriske spørsmål. Det er reelle problemstillinger som har dukket opp i samfunn med aktiv dødshjelp. I Nederland har de etter hvert satt en nedre aldersgrense for aktiv dødshjelp på 12 år. I Belgia har de ikke noen aldersgrense i det hele tatt. Nederlands regjering annonserte i 2016 at de skulle legge frem en lovendring som åpnet opp for at eldre, livstrette mennesker også skulle kunne få aktiv dødshjelp. Kriteriene for aktiv dødshjelp har stadig blitt utvidet. Hvor skal grensen egentlig gå?

Skal ikke gi opp mennesker. 

La oss heller ikke glemme at noen kan bli friske av svært alvorlige og smertefulle tilstander. Slik som personer med alvorlig kreft som man ikke trodde skulle overleve, men der nye, innovative medisiner eller behandlingsmåter blir tilgjengelig. Det er en grunnleggende verdi for Høyre ikke å gi opp mennesker, selv når utsiktene er som mørkest.

Menneskers ønske om aktiv dødshjelp må møtes med livshjelp. I livets sluttfase trenger man lindrende behandling og omsorg, og en verdig avslutning på livet.

Regjeringen jobber aktivt med å bedre tjenestene til mennesker i livets siste fase uavhengig av diagnose, alder og andre forhold.

Aktiv dødshjelp bør aldri være svaret.

Første gang publisert på erna.no. Gjengitt med tillatelse.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sigmund Svarstad

46 innlegg  115 kommentarer

Fordømte hykler!

Publisert rundt 1 måned siden
Erna Solberg. Gå til den siterte teksten.
Aktiv dødshjelp innebærer derimot at det offentlige bistår i døden til et menneske som ellers ville vært i live. Samfunnet sier med andre ord at det er et reelt alternativ for den offentlige helsetjenesten å hjelpe deg til å dø. Det er svært problematisk og jeg er sterkt imot.

Først skriver du at du "Står fast på dagens abortlov, og begrunner hvorfor. Deretter skriver du at du er "Sterkt imot aktiv dødshjelp", og begrunner hvorfor. For en hel(het)lig åndsbevisst iakttager fortoner det hele seg som en livstruende selvmotsigelse.

Enten (aktiv døds)hjelp utøves med en giftsprøyte på "Death row" eller (ved å fjerne det fra mors liv) på et sykehus, handler det om "at det offentlige bistår i døden til et menneske som ellers ville vært i live". En bistand det offentlige under ingen omsten-digheter kan hjelpe noen med her til lands - ustraffet. Dette følger av Kongeriket Norges Grunnlov; enhver ufødt, innfødt og avdød arveberettiget eller juridisk persons forfatningsrettslige vern mot statens offentlige virksomhet i kongeriket. 

I dette forfatningsrettslige "kvalitetssikringsdokumentet" - der Kongen er enhver ufødt, innfødt og avdød innvåners personlige stedfortreder i statsråd - fremgår  definisjonen av en juridisk eller arveberettiget person av følgende bestemmelse i § 6: "Blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sin tilbørlige plass i arvelinjen når han eller hun fødes til verden."

Slik forstått fremstår ditt innspill til verdidebatt som en uforbeholden og/eller fellende innrømmelse av landssvik; En sak for Riksretten m.a.o!

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Morten Gabrielsen

7 innlegg  171 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Svarstad, jeg er ikke uenig i dine synspunkter. Interessant med de paragrafene du referer til. Selv er jeg mot abort. Dog, jeg ville ikke brukt noen av de ordene du bruker mot statsministeren her. Vi trenger å ha myndighetene med på laget for å arbeide mot abort og lignende. Jeg tror det er bedre å be en bønn om at abortpraksisen må snus, hvis man blir frustrert over at det kan virke håpløst å snu det.

Svar
Kommentar #3

Morten Gabrielsen

7 innlegg  171 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Statsminister, og KrF m/fl, om dere leser det, jeg vet ikke mye om detaljene i dagens abortlovgivning, men det er bra at du/dere ikke ønsker en friere abortpraksis, slik jeg har forstått det. Jeg vil ikke skjule at jeg ønsker at det bør gå i mer restriktiv retning.

Her synes jeg KrF burde gjort abortsaken til et forhandlingskort for regjeringssamarbeid. Få til en mer restriktiv abortpraksis eller -lovgivning, så går det i det minste i riktig retning. Får de gjennomslag for dette, er det en seier, og hvis andre saker bør ofres for å få til dette så tror jeg det er verdt det.

Har også lagt merke til at Norge har hatt noe for vane i det siste å forsøke å "gjøre opp" for Trump-administrasjonens politikk både på abort-relaterte områder samt Israels-/Palestina-området. Her tror jeg Norge bør heller følge deres eksempler og stole på deres dømmekraft i disse spørsmålene, da de må ha mer ressurser til å ettergå og undersøke forhold i disse spørsmålene enn det Norge har. Ref: https://www.miff.no/norge-og-israel/2018/08/06miff-varsler-riksrevisjonen-norsk-bistand-bidrar-til-a-belonne-terror-og-finansiere-hatefulle-ytringer.htm

Norske skattebetalere burde ikke betale med mer bevilgninger hvis USA i disse dager finner betenkeligheter på disse områdene. Hvorfor ikke heller støtte noe de også går god for? Jeg kan ikke vite, men har fundert på, om hva om Norges handlinger her var en medvirkende årsak til de problemer regjeringen nå opplever m.t.p. KrFs mulige kursendring?

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Sigmund Svarstad

46 innlegg  115 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Morten Gabrielsen. Gå til den siterte teksten.
Dog, jeg ville ikke brukt noen av de ordene du bruker mot statsministeren her. Vi trenger å ha myndighetene med på laget for å arbeide mot abort og lignende.

Med hensyn til ordbruken min, er jeg faktisk enig med deg. Man burde slippe å ty til den slags verbalt grovkalibret skyts, men jeg har bedd lenge nok og finner det ikke rettferdig å rette det mot "Vår  Herre" Ønsker man å ansvarliggjøre det jeg oppfatter som tonedøve og/eller åndsforlatte i forfatningsrettslig forstand, nytter det ikke lenger å uttrykke seg som en kjøttmeis - også kalt talgokse. 

Svar
Kommentar #5

Morten Gabrielsen

7 innlegg  171 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Glad for at statsministeren er villig til å forhandle på abortloven! Mon tro om flere er villige?

Svar
Kommentar #6

Sigmund Svarstad

46 innlegg  115 kommentarer

Opphev abortloven!

Publisert 19 dager siden
Erna Solberg. Gå til den siterte teksten.
Aktiv dødshjelp innebærer derimot at det offentlige bistår i døden til et menneske som ellers ville vært i live.

Hva statsministeren mener med «det offentlige» og «et menneske» i denne sammenheng fremgår ikke av innlegget, men gjør det av Kongeriket Norges Grunnlov: Hver enkelt avdød, innfødt og ufødt innvåners høyeste rettsvern mot statens offentlige virksomhet i kongeriket – likegyldig om regjeringsformen er arvelig-monarkisk (Staten, det er jeg) eller demokratisk-parlamentarisk (Staten, det er vi). 

Ifølge 17.mai-grunnloven fra 1814 er «det offentlige» statens offentlige virksomhet i kongeriket, og «et menneske» en innvåner – les: arveberettiget rettssubjekt –jf. §§ 2 og 6 henholdsvis. I Norges nasjonale kvalitetssikringsdokumentet –hvor Hans Majestet Kongen (Vi, Norges Konge) er enhver avdød, innfødt og ufødtinnvåner sin personlige stedfortreder i statsråd – fremgår definisjonen av «et menneske» av følgende bestemmelse i § 6: "Blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sin tilbørlige plass i arvelinjen når hane ller hun fødes til verden.".

Kongeriket Norges Grunnlov tillater ingen form for dødsstraff. Følgelig betyr dens bestemmelser at «det offentlige» under ingen omstendigheter uhindret kan medvirke til eller bistå i døden til et arveberettiget rettssubjekt – «et menneske som ellers ville vært i live» – uansett hvor i livsløpet det befinner seg mellom sin naturlige unnfangelse og død. Like lite ved livsløpets begynnelse som slutt m.a.o. 

Når Grunnloven leses i lys av hvem den er kongerikets konstitusjonelle rettsvern for, og ikke mot, blir alt dette (selv)innlysende. Hvem Grunnloven er kongerikets forfatningsrettslige vern mot, fremgår av § 86 – første avsnitt: «Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker som Stortinget anlegger mot statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets medlemmer for straffbart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt sine konstitusjonelle plikter. De nærmere regler for Stortingets påtale etter denne paragraf fastsettes ved lov. Dog kan det ikke settes kortere foreldelsesfrist enn 15 år for adgangen til å gjøre ansvar gjeldende ved tiltale for Riksretten». 

I herværendesammenheng betyr Grunnlovens bestemmelser i §§2, 6, 30 og 86 at statsråder, høyesterettsdommere og stortingsrepresentanter som i sin tid som sådan, ikke motarbeidet at Abortloven ble iverksatt «har brutt sine konstitusjonelle plikter». Det samme kan sies om dem som i ettertid ikke har krevd at loven oppheves og de ansvarlige satt under tiltale for Riksretten. Loven som fra den ble iverksatt i 1976 og til dags dato har kostet ca. 600 000 av kongerikets innvånere eller rettssubjekt livet. Til sammenligning kan her nevnes at kongerikets tap i okkupasjonstiden 1940-45 var 15 000 – om lag. Da foreldelsesfristen for slike forbrytelser ikke kan settes kortere enn 15 år, blir det aldri for sent. 

Ifølge min forstand Abortloven grunnlovsstridig, og medfører at «det offentlige» ikke kan medvirke til svangerskapsavbrudd verken praktisk eller økonomisk. Dette betyr ikke at svangerskapsavbrudd må forbys, men at det i prinsippet blir en privatsak – praktisk og økonomisk. Med vår tids tilgang på prevensjonsmidler, angrepiller, abortpiller, privatklinikker for og forsikringstilbud mot alt mulig, bør dette være uproblematisk for enhver som ønsker å ta ansvar for eget (og andre) rettssubjekts liv og helse. Opphevelse av Abortloven vil ikke bare kunne virke disiplinerende  på de sist nevnte, men også på de forfatningsrettslig for at loven ble iverksatt og for følgene av den for kongerikets ufødte innvånere.   

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 3 timer siden / 1869 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
rundt 3 timer siden / 293 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 4 timer siden / 4260 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 4 timer siden / 1869 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 4 timer siden / 5900 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 4 timer siden / 1178 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 5 timer siden / 5900 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 5 timer siden / 1178 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 5 timer siden / 1599 visninger
Les flere