Verdidebatt

Vårt Land på ville veger

Når redaktør Berit Aalborg setter sin egen politiske agenda foran etterrettelighet blir konklusjonene ikke bare spekulasjoner, men helt på ville veier.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skrevet av Hans Fr. Grøvan, stortingsrepresentant for Vest-Agder KrF og Steinar Reiten, stortingsrepresentant for Møre og Romsdal KrF

Berit Aalborg påstår i Vårt Land (VL) 12. oktober at vi har «skiftet strategi» for å hindre et samarbeid til venstre. Det er en påstand som ikke har grunnlag i våre politiske utspill i denne perioden.

At vi begge i 2013 ønsket at det ble gjort reelle forsøk for å undersøke om det kunne være grunnlag for en ­regjering med KrF-deltakelse på ikke-sosialistisk side, tok utgangspunkt i andre politiske realiteter enn dagens samarbeidsvedtak hvor vi har sagt nei til å sitte i regjering med Frp.

Ikke etterrettelig. 

Å bruke fem år gamle uttalelser sagt i en annen kontekst som grunnlag for å hevde at oppdriften som KrF nå opplever «åpenbart har fått KrFs høyreflanke til å skifte strategi», framstår som spekulativt. Dette er en form for journalistikk som ikke er etterrettelig, en standard vi skulle tro VL ikke ønsker å ha som sitt varemerke.

Heller ikke Grøvan-sitatet fra 2017 («Dersom Venstre velger å gå inn i ­regjeringen, oppstår det en ny, politisk situasjon i Stortinget. Da mener jeg at vi i alle fall må ta opp samarbeidsdiskusjonen på nytt.»), er en oppfordring til å konkludere annerledes enn samarbeidsvedtaket. Sitatet handler om behovet for en ny prosess.

De som har fulgt den politiske debatten i KrF på nært hold vet svært godt at vi begge har vært tydelig på KrFs rolle som sentrumsparti. Vi har gitt tydelig utrykk for at vi ut fra våre valgløfter i 2017 ikke burde gå inn i regjering – verken til høyre- eller til venstresiden.

Når Aalborg velger å bruke innmeldingene og et par positive gallupmålinger for KrF som eneste dokumentasjon på at det er Hareides samarbeidsutspill som er årsaken til økt KrF-støtte, står denne på et tynt grunnlag. I tillegg brukes Medborgerundersøkelsen, mens det unnlates helt å nevne velger­undersøkelser utover på 2000-tallet,­ som viser at KrF har tapt betydelig ­antall velgere til høyresiden. Det skapes et bilde av en redaksjon som velger å vektlegge alle de seinere tids bevegelser i KrF som støtter et samarbeidsvalg mot venstresiden, uten å legge inn noen motforestillinger eller andre tilgjengelige velgeranalyser som peker i andre retninger.

Den tredje vei. 

Kombinasjonen av å tillegge oss vikarierende motiver og ensidig og ukritisk tolke Hareides samarbeidsinvitt til venstre som årsaken til økt oppslutning, sammen med en rekke redaksjonelle ytringer over lengre­ tid i samme retning, gjør at man ikke kan unngå å registrere at et samarbeid mot venstresiden synes å være en politisk utvikling VL applauderer.

Det vi har karakterisert som den tredje vei for KrF er å definere oss som et ikke-sosialistisk sentrumsparti uten å gå i regjering nå. Å oppfylle velgerløftet vi ga om samarbeid før valget innebærer etter vår oppfatning at vi fortsatt blir værende utenfor regjering.

Gjennom fem år med samarbeid med dagens regjeringspartier har KrF fått betydelige gjennomslag. Dette er saker vi burde være stolte av. Vi kan nevne saker som dobling av kontantstøtte, lærernorm, skolegudstjeneste for alle, sterkere vektlegging av kristendommen i KRLE-faget i skolen, lovfestet rett til sykehjemsplass, desentraliseringsreform, økt bistand, kraftig satsing på samferdsel, rusreform, opptrappingsplaner for barn og unges psykiske helse og rusomsorgen, abortforebyggende arbeid, opptrappingsplan mot antisemittisme og tiltak mot barnefattigdom. Listen kunne vært mye lengre.

Befeste vår posisjon. 

Utfordringen vår er at samarbeidsdebatten har stått i veien for sakene. Derfor må vi nå befeste vår posisjon som et ikke-sosialistisk sentrumsparti og fortsette vår politikk basert på vårt program. Slik kan vi legge all vår kraft i politiske gjennomslag for de som trenger det mest. Resultatene skal vi vise frem med frimodighet og begeistring. Da kan vi gå inn i neste valgkamp som stolte kristendemokrater.

Å betegne denne løsningen som «kreativ strategi», forteller først og fremst om en politisk redaktør i VL som ikke har fulgt med i timen og som heller ikke har vært i kontakt med oss om våre motiver. Videre om en politisk redaktør som synes å ønske å sette sin egen politiske agenda om «å pushe» KrF inn i en venstredominert regjering framfor å være etterrettelig med hensyn til gjengivelse av standpunkt. Man kan være fristet til å returnere betegnelsen «kreativ strategi».

Konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund ­svarer i morgen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt