Ingrid Vik

14    0

Utidig innblanding

Gi meg en kirke som gjør himmelen i samfunnsdebatten høyere, ikke en som drar oss ned i skyttergravene.

Publisert: 16. okt 2018 / 897 visninger.

I disse dager lanserer to ekte 68-ere, prost Trond Bakkevig og NRK-journalist Tomm Kristiansen, ny bok om kirke og politikk. Boka skriver seg inn i en stor og viktig diskusjon om kirkens rolle i samfunnsdebatten. Bare for å være gjøre det helt klart: At kirken tar politisk standpunkt er verken nytt eller feil.

LES OGSÅ: 'Gud kan skifte mening'

Opp gjennom historien har kirkeledere markert tydelige standpunkt – flere ganger fordi sentrale verdier stod på spill. Et slikt politisk veivalg ble tatt i 1942 da kirkeledelsen besluttet å bryte med det tyske naziregimet. Det plasserte kirken på motstandskampens side og er et eksempel på kirkelig lederskap og mot.

Sin kappe og autoritet. 

Gjennom de siste årene har imidlertid kirken blitt kritisert for å drive utidig innblanding i partipolitikken. Fra høyre flanke har flere tatt til orde for at kirken snakker venstresidepolitikk i en rekke spørsmål. Men mer overordnet handler diskusjonen om at kirkeledere bruker sin kappe og moralske autoritet til å argumentere for bestemte politiske løsninger. Kirkeledelsen selv mener at den balanserer på den riktig siden av streken. Men det er nok av eksempler på at den også dumper ned i potente stridsspørsmål med stor politisk sprengkraft.

Uløselige dilemmaer. 

Slagordpregede utspill om flyktningpolitikk, oljeboring og skattepolitikk er eksempler hvor det luftes politiske løsninger uten å synliggjøre politikkens ofte uløselige dilemmaer og de politiske aktørenes reelle handlingsrom. Og som Vårt Lands kommentatorer Håvard Nyhus og Åste Dokka spør i sin podkast: «Hvor mye er det igjen av toregimentslæren når Kirkerådet skriver at de er ‘skeptisk til en politikk der dyrehold med ku, sau og geit basert på lokale beiteressurser blir straffet’?»

Like alvorlig er kritikken om at kirkelederes politiske utspill framstår som ekskluderende og moraliserende med hensyn til politiske motstandere. Eller at kirken ikke er seg bevisst hvordan kommunikasjonen treffer, og at de ikke ser hvor liten overbevisningskraft de har i møtet med annerledes politisk tenkende.

LES OGSÅ: Dragkamp om folkekirker

Populistisk kapring. 

En annen diskusjon, men ikke uten berøringspunkter til den ovennevnte, handler om den norske kristne kulturarven. Tidligere i oktober skrev Lars Laird Iversen et tankevekkende innlegg om en økende tendens til å kople «kristendom, kulturarvsretorikk og ekskluderende nasjonalisme» («Burde Den norske kirke skifte navn?», Vårt Land 3. oktober).

Han etterlyser en kirkeledelse som ikke er naiv i disse spørsmålene. For til tross for en kirkeledelse med liberale og demokratiske verdier, står kirken lagelig til for kapring fra nasjonalistiske populister. Det handler blant annet om språk, hevder Iversen: «Vi må ta kraftig til motmæle når krefter bruker kirken i forsøk på å avgrense det norske (…) Snakk om kirken i Norge, ikke om en norsk kirke».

Ubevisst kommunikator. 

Nettopp fordi kirken er så tydelig på sin rolle som samfunnsaktør og for sitt ansvar for å vise flokken vei, er det foruroligende å se hvor lite bevisst den er med hensyn til effekten av sin egen kommunikasjon. For hva er for eksempel konsekvensene av at kirkens øverste leder, preses Helga Byfuglien, stempler EUs asylpolitikk som «umoralsk»?

Bidrar det til en mer opplyst, løftet og nyansert debatt om ett av de viktigste spørsmålene i vår tid? Eller til at innvandringsskeptikere tenker seg om en gang til? Svaret på det er åpenbart nei.

Jeg tror at kirken bør starte med å virkelig lytte til kritikken, prøve å forstå hvorfor den kommer. At man er uenig er irrelevant, det viktige er hvordan kirkens faktisk oppleves utenfor bobla. For det siste vi trenger er enda flere politiske seminarledere. Det vi trenger en kirke som samler og løfter, ikke som krangler og splitter.

LES OGSÅ: Biskop ristar asy-løysing

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Øivind Hundal

0 innlegg  182 kommentarer

Klokt skrevet.

Publisert rundt 1 måned siden

De samme 68'ere hadde jo nettopp denne devise at "Alt er politikk". Så dette er ingen nyhet, enn si noen overraskelse. At da Kirkerådet nå, prester/biskoper med, prater mye politikk, passer godt inn. Og når de gjør det, så gjør de de med samme autoritet som meg. Jeg er en del av borgerne i demokratiet, jeg er uenig med dem og min stemme er like mye verdt som deres i valg. De har dermed redusert seg selv og frasagt seg autoritet. Fordi de uten grunnlag prøver å utøve sin autoritet på andre områder enn det de har/skal ha. De må bare fortsette å snakke, og jeg kan gjerne diskutere med dem. På samme måte og på samme nivå som jeg diskuterer med ethvert annet oppegående menneske. Dette var en av grunnene til at jeg forlot dnk, for mere enn 20 år siden. Jeg så det komme.

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Johannes Taranger

2 innlegg  612 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Kirkens oppgaver er ikke politisk. Kirkens oppgave er å forkynne evangeliet til  frelse som beskrevet i Bibelen. Vi ser jo opprettelsen og vekkelsen i Old kirken. De hadde all grunn til å kjempe mot okkupasjonen av Israel av det Romerske imperiet. Gjorde de det ? Ikke ifølge min Bibel. Deres oppgave far forkynnelse av evangeliet, tross store forfølgelser. Oldkirken skulle da være et tydelig eksempel på hvordan nåtidens kirker skulle virke. Imidlertid har kirken mistet dette fokus, og da har det en tendens til å gå ille, riktig ille. Man fatter vedtak som er tydeligvis i strid med Skriften, som den da burde være stiftet på. Hva ellers burde den da være stiftet på ? Rene menneskelige ideer og meninger som endres med tidens gang.?  Resultatet blir da selvsagt, en blodfattig kirke, uten salt og kraft, som var dens intensjon fra begynnelsen. Kristendommen er på retur i Europa, og Norge, mye grunnet dette skifte av fokus. En verdsliggjøring og politisering av kirken får konsekvenser.  Vi har heldigvis i Norge, fremdeles forsamlinger der Guds Ord blir  forkynt som det er og respektert og satt høyt i akt. Men det virker som det i mange sammenhenger  innen kirken ikke er slik. Og det er ulykkelig for kirken, når den endrer sitt fokus til områder de ikke var ment til å innta.

3 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 3 timer siden / 1869 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
rundt 3 timer siden / 291 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 3 timer siden / 4256 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 3 timer siden / 1869 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 4 timer siden / 5898 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 4 timer siden / 1178 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 4 timer siden / 5898 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 4 timer siden / 1178 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 4 timer siden / 1599 visninger
Les flere