Arne Willy Dahl

7

Er KrF et vingleparti?

Publisert: 15. okt 2018

Kristelig Folkeparti har ved mange anledninger vært i regjering sammen med Høyre og andre partier som regnes som ikke-sosialistiske, og hadde i forrige stortingsperiode en samarbeidsavtale med en slik regjering. Nå har Knut Arild Hareide lansert tanken om å undersøke mulighetene for å gå i regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Dette oppfattes av de fleste som å ­«skifte side». Sammen med den usikkerheten som i flere år har gjort seg gjeldende med hensyn til hvordan KrF vil innrette seg i ­regjeringsspørsmålet, får dette mange til å karakterisere KrF som «vinglete». Jeg er ikke enig.

Jeg kan forstå et slikt synspunkt hvis man legger til grunn at det viktigste spørsmålet når det gjelder et sentrumsparti som KrF er om det velger å samarbeide med ­høyresiden eller venstresiden i det politiske landskapet. Hvis man derimot baserer vurderingen om vingling eller ikke vingling på hvilke saker partiet arbeider for, blir konklusjonen gjerne en annen. Er det stabilitet eller vingling i partiets verdigrunnlag og prioritering av kjernesaker? Sakene har sitt utspring i verdigrunnlaget. Det er sakene som er målet, mens samarbeidskonstellasjonene er midlet. Å fokusere ensidig på hvem partiet velger å samarbeide med, er å spenne vogna foran hesten. Det vesentlige spørsmålet er om man er konsistent eller vinglete når det gjelder standpunkt til viktige saker.

Alle som har fulgt med en stund, vil ha sett at det politiske landskapet har forandret seg over noen tiår. Nye partier har kommet til og etablerte partier har forandret seg. Hvis Kristelig Folkeparti skulle ende med å gi opp viktige saker av hensyn til lojalitet mot tradisjonelle samarbeidspartnere, ville man virkelig være et «vingleparti».

Plassen tillater ingen grundig gjennomgang av saksområder og utviklingen for øvrig. La meg bare peke på at Arbeiderpartiet i dag fortoner seg som langt mindre sosialistisk enn for en generasjon eller to tilbake, og at det også er mindre skarpe konflikter mellom KrF og venstresiden med hensyn til tradisjonelt kristne verdier nå enn den gangen.

På den andre siden synes de verdikonservative krefter i Høyre å ha tapt terreng. Kanskje vil en riktig strategi for Kristelig Folkeparti være å støtte opp om sine gamle allierte på verdikonservativ side, men det er på ingen måte opplagt.

Enhver må trekke sine egne konklusjoner i spørsmålet om regjeringssamarbeid, men å bygge dem på en argumentasjon om at KrF ikke må «vingle», er forfeilet.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Johannes Taranger

6 innlegg  626 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Det har blitt satt fram i mange debatter her at Krf ikke kan gå inn i en regjering med FRP. Derfor har partiet valgt å stå utenfor regjeringen, men har støttet Solberg som statsminister. Det er da også det Krf gikk ut med foran siste valg, og det var ut fra dette at Krf fikk sin støtte fra sine velgere. Man må dog, i sannhetens navn, kunne si at Hareide virket vinglete i valg kampen. Han fikk kritikk for dette, og med rette mener jeg. Velgerne hadde krav på å få vite hvilken statsministerkandidat han ville velge. Valget falt til slutt på Erna. Hun er jo da også desidert mer populær enn Støre, også i Krf kretser

Nå har Hareide plutselig valgt å gå for Støre som statsminister, imot ønsker fra sine to nestledere, Robstad og Bollestad, mot Syvertsen, mot Krfu ( framtidens Krf) og sine kjernevelgere. Han er med på å splitte partiet. Om ikke dette er vingling, vet ikke jeg. Det ligger muligens i hans natur, denne vinglingen, som han tydeligvis lider under. Han mener jo da også at en ny Ap regjering med Krf og Sp skal være uavhengige av SV. Dette vet jo alle som har et minimum av politisk innsikt å vite er bare helt urealistisk. De vil få et radikalt SV i en viktig vippeposisjon om de liker det eller ikke. Og de vil ikke selge seg billig. Det blir ingen sentrumsdreining, nei, men en klar venstredreining av norsk politikk. Hareide har ingen peling på hvilke gjennomslag han vil få for sin politikk. Det er et helt nytt og usikkert farvann for Krf. Med sine fattige 4,3%

Hareide ikke vinglete ? Det ligger i hans natur, og den kan tydeligvis ikke endres på. Han har dessuten, med dette innspill, ført sine egne velgere bak lyset. Det var ikke dette flesteparten av dem stemte på ved siste valg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere