Verdidebatt

En abortdebatt som stikker dypere

Grensen for selvbestemt abort bør diskuteres i lys av at variasjoner i helse og funksjonsevne er en naturlig del av livet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne høsten har abortdebatten blitt aktualisert igjen fordi flere av ungdomspartiene har foreslått en utvidelse av grensen for selvbestemt abort. Bakgrunnen er ønsket om å unngå abortnemndene, som i dag behandler begjæring om svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke.

Helse- og funksjonsevne. 

Abort etter 12. svangerskaps-­
uke involverer forståelser av helse og funksjonsevne fordi en abort-begjæring ofte fremmes på bakgrunn av informasjon om fosterets helse- og funksjonsevne. Ifølge abortlovens paragraf 2c er det i dag tillatt å foreta abort etter 12. svangerskapsuke dersom det er «stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Derfor er det viktig også å ha et funksjonshemmingsperspektiv på debatten om utvidelse av grensen for selvbestemt abort. Med funksjonshemmingsperspektiv mener jeg at grensen for selvbestemt abort bør diskuteres i lys av en erkjennelse av at variasjoner i helse og funksjonsevne tilhører menneskelivets erfaringsmangfold.

Abort som begrunnes i abortlovens paragraf 2 er selektiv. Spørsmålet om utvidelse av grensen for fri abort handler derfor på helt grunnleggende vis om foreldre skal ha rett til å få informasjonen om fosterets helse og funksjonsevner og om synet på helse og funksjonsnedsettelse.

Omfattende spørsmål. 

Hvilken informasjon som skal gis kommende foreldre, reiser spørsmål om hvilke tjenester som skal være en del av en ­offentlig finansiert helsetjeneste.­ Genetiske ­variasjoner som Downs syndrom kan både fortolkes som en helseinformasjon og som informasjon om at barnet på vesentlige måter kommer til å bli annerledes enn sine foreldre.

Grensen for selvbestemt abort handler imidlertid også om politikk og etikk. Det politiske aspektet er både kvinnepolitisk og menneskerettslig. Tilgangen til selvbestemt abort og seksuell og reproduktiv helse er viktige politiske saker. Men spørsmålet er mer omfattende.

Hvis gravide gjennom velferdsstatens helsetjeneste gis et tilbud om pre-natal diagnostisering for eksempel i form av NITP (Non-Invasive Prenatal Testing) vil konsekvensen av utvidelse av grensen for selvbestemt abort kunne være at et foster med økt risiko for sykdom og funksjonsnedsettelse blir mer sårbart for å bli valgt fra enn andre foster.

Prenatal diagnostisering. 

Som flere har påpekt, kan derfor prenatal diagnostisering være et skritt i retning av et samfunn som sorterer mennesker på grunn av helse og/eller funksjonsevne. Hvorvidt samfunnet er et sorteringssamfunn og hvordan en eventuell sortering foregår, er politiske spørsmål.

Det er også politisk relevant at selektiv abort på grunnlag av funksjonsevne kan være i strid med intensjonen i FNs Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen, som ble ratifisert av Norge i 2013, har som formål å fremme respekten for alle menneskers verdighet.

En grunnleggende etisk ­dimensjon ved spørsmålet om foreldres rett til informasjon om fosteret handler om at fosteret ikke har personstatus. Personstatus er vanligvis avhengig av at personen er født. Et foster som blir gjort til gjenstand for en prenatal helseundersøkelse er ikke født, har ikke personstatus og heller ikke rettigheter.

Knapt positive metaforer. 

Også et samfunns forståelser av helse og funksjonsnedsettelser er etisk relevant. I dag er det offentlige ordskiftet preget av en verdsetting av den fullt ut velfungerende kroppen. Vi har knapt positive meta-­
forer for livserfaringer knyttet til ­variasjoner i funksjonsevne, som mange­ av oss har del i både direkte og indirekte. Det kan finnes ­enkeltfortellinger som uttrykker verdsetting, men begrepsbruken er fremdeles i all hovedsak ­negativ. Vi trenger i kulturen flere anerkjennende ord, begreper og metaforer og historier dersom samtalen skal bli mer balansert og virkelighetsnær.

Livskvalitet og helse er mer enn å være frisk og uten sykdomsdiagnoser. Sett i et funksjonshemmingsperspektiv er det derfor gode grunner for å beholde­ dagens grense for selvbestemt abort. Kanskje er det også tid for å diskutere hvorvidt abortlovens paragraf 2 c bør ­beholdes.

Temaet bioetikk og menneskelig mangfold diskuteres mer utdypende på et seminar på Litteraturhuset i Oslo 23. oktober. Deltakere på seminaret er ­Rosemarie Garland-Thomson, Marte­ Wexelsen Goksøyr, Jan Grue, Bjørn Hofmann, Halvor Hanisch og Inger Marie Lid.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt