Verdidebatt

Kva effekt hadde metoo?

Brett Kavanaugh vart nett valt til høgsterettsdommar i USA, trass skuldingar om seksuelle overgrep. Kva har eigentleg metoo-kampanjen ført til?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For nøyaktig eitt år sidan la Alyssa Milano ut tweeten som skulle bli startskotet for ei verdsvid rørsle: Kvinner som hadde opplevd seksuell trakassering eller overgrep vart bedne om å skrive metoo som status.

Alt starta etter at filmprodusent Harvey Weinstein vart skulda­ for overgrep mot fleire kvinnelege skodespelarar. Metoo-hashtagen vart ikkje berre forstørringsglaset som zooma inn på problemet, men òg det som fekk saka til å handle om langt meir enn ein klåfingra, amerikansk produsent.

Eitt år etter. Kva har så eigentleg kampanjen ført til? Kavanaugh vart nettopp valt til høgsterettsdommar i USA trass i skuldingar om seksuelle overgrep. Kvinner som har varsla har blitt skvist ut av posisjonar. Og i USA sit ein president som har prøvd å truge ein pornoskodespelar til tagnad og som har gitt oppmodingar om å ta kvinner i skrittet.

Det er lett å få inntrykk av at resultatet er «all talk and no action». Heldigvis viser tala Respons Analyse har samla inn på vegne av Aftenposten at det ikkje har vore fåfengd. Metoo har stor støtte i Norge jamnt over uavhengig av utdanningsnivå, kjønn, bustad, alder og lønnsnivå. 80 prosent av mennene og 84 prosent av kvinnene som vart spurde opplevde at metoo-kampanjen kasta lys over eit reelt problem i samfunnet. 60 prosent av begge kjønn meinte at kampanjen hadde ført til mindre seksuell trakassering.

Overordna bilete. Slike tal er oppløftande. Sjølv om langt frå alle avsløringar fører til hovudrulling, har kampanjen truleg ført til haldningsendringar og gitt merksemd til noko store delar av befolkninga opplever som eit reelt problem. Men òg om me løfter blikket frå statistikken og ser på det overordna biletet, meiner eg me kan sjå fleire positive følger av metoo-kampanjen.

Maktrelasjonar. For det første har me kome nærare inn på kjerna av problemet. Metoo har vist oss at seksuell trakassering og overgrep ikkje berre handlar om kven som gjorde kva og når. Det handlar vel så mykje om maktrelasjonar og korleis samfunnstoppar bruker posisjonen sin til å kunne utøve seksuelt krenkande åtferd.

At kameraten din utan lov legg handa si på låret ditt kan vere ubehageleg, men endå verre kan det opplevast om handa tilhøyrer sjefen din, ministaren eller organisasjonsleiaren. I retrospekt ser me òg at sjølv om Clinton-Lewinsky-forholdet ikkje var direkte ulovleg, var det ikkje innafor av verdas mektigaste mann på 49 år å innleie eit forhold til ein 22 år gammal trainee. Metoo-kampanjen har ikkje berre sett søkelys på det ein kan bli dømt for i retten, men òg det som er kritikkverdig eller i gråsona mellom rett og galt.

Skala. Metoo har for det andre vist oss at seksuell trakassering eller overgrep ikkje nødvendigvis er ein dikotomi, kor ein kan dele alt opp i kategoriane «rett» og «gale» eller «lovleg» og «ulovleg». Seksuell trakassering og overgrep kan tvert om plasserast på ein skala kor alt frå ein altfor lang klem, til dei mest bestialske og grusame overgrepa, kan plasserast.

Her vil nok mange protestere. Eg vil likevel hevde at det handlar om det same: Nokre meiner dei har lov til å tråkke over grensene andre, enten personen sjølv eller staten, har sett, berre fordi dei har makt, høve og lyst. Til sjuande og sist handlar det om menneskesyn, og korleis ein handsamar personen som er fysisk eller psykisk underlegen.

Håp. Det tredje og siste eg vil trekke fram er at metoo har skapt håp. I ei verd kor sterke krefter kjemper mot globalisme, internasjonalt samarbeid og løysingar på tvers av landegrenser, er det noko menneske frå nesten alle land, politiske ståstader og samfunnslag kan stå saman om: Kampen mot seksuell trakassering og overgrep. Det vert ofte sagt om sosiale rørsler at krafta i rørsla kjem nedanfrå og opp. Sjølv om presidenten i USA kjemper mot, er det mogleg å få utretta noko saman på tvers av nasjonalitet, etnisitet, kjønn, legning og sosial status.

Metoo har vore ein vind som til tider har vore så sterk at den har rive personar og makttoppar ned frå posisjonane sine. Nokre seier at det er eit før og eit etter Metoo, men eigentleg finst det berre eit før. Vinden har framleis ikkje løya, og det skal me vere glade for. Den ber med seg eit håp om at det er delar av samfunnet som går i riktig retning.

Først publisert i Vårt Land 15. oktober 2018. 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt