Odd Tarberg

72    93

Jesus, Ivar Aasen og sosialisme

Eit avisinnlegg eg hadde på trykk i 2012, har blitt aktualisert av Knut Arild Hareide si opning for at KrF kan kome til å gå i regjering med venstresida i norsk politikk. Dei fleste som er innom denne nettsida har sjølvsagt ikkje lest innlegget tidlegare, og eg tillet meg derfor å legge det ut her no.

Publisert: 14. okt 2018 / 2223 visninger.

Heilt sidan eg vart gamal nok til å lære litt om sosialisme, om kva slags horrible samfunnsforhold den var tenkt å vere eit botemiddel på, så har det forundra meg sterkt kor uglesett sosialismebegrepet har vore her på Sunnmøre, der eg altså kjem ifrå .

 Alle i min generasjon og på mine trakter, fekk på folkeskulen på 1950-talet grundig opplæring i Jesus si lære. Når eg så etter kvart kom vidare på andre skular, og der også fekk kjennskap til prinsippa i sosialismen, då vart det for meg opplagt at slik vi fekk framstilt Jesusskikkelsen, så ville han opplagt ha støtta eit sosialistisk prosjekt dersom han hadde levd i vår tid.

 Eg har vore i “eit par kranglar” om dette tidlegare, og det har kome fram at folk ofte blir “hengande” i  dels diametralt motsette idéar om kva sosialisme står for. Foreldregenerasjonen min kopla nok eksempelvis sosialisme sterkt til Stalin sin politikk i Sovjetsamveldet. Ikkje til å undrast over at dei då fekk sosialismeordet i vrangstrupen. Slik eg har lært å forstå sosialisme, står den ideologien derimot for eit opplegg som prøver å sikre ei anstendig fordeling av “godene”, på bekostning av rikfolk sin fridom til å utbytte fattigfolk. Ei haldning eg hadde trudd ville vere naturleg blandt “gode sunnmøringar”...

 Ein grunn til at sunnmøringane likevel ikkje har sett på sosialisme som “ei aktuell problemstilling”, kan vere den samfunns- og næringslivshistoria vi har hatt i dette distriktet. Ein ting er at vi stort sett var sparde for væreigar-veldet som Nord-Norge lenge var dominert av. Sunnmøringen i gamledagar var ofte fiskarbonde med ei basisinntekt frå jordbruk, og dermed ikkje heilt i lomma på ein væreigar, slik mange fiskarar var lenger nord, der dei nok kjende på eit større behov for vern mot utbytting.

På landsida skjedde industrialiseringa i vårt distrikt i stor grad i form av små bedrifter. Dei var som regel eigde av driftige gründerar, som naboane kunne sjå ofte arbeidde  meir enn dei tilsette for å endane til å møtest, og som elles levde som “vanlege folk“. Alt pratet om kapitalistar som utbytta arbeidsfolk, hadde då forståeleg nok skrøpeleg grobotn.

 I den tida sosialismen kom på banen, kan det altså tyde på at klasseskilja på Sunnmøre var mindre provoserande enn dei kunne vere andre stader i landet.  

Det kan sjå ut som om Ivar Aasen likevel hadde merka seg dette klasseskilje då han skreiv “Mellom bakkar og berg”. I to - lenge bortgøymde - vers, framstår han i allefall på det næraste som sosialist i sin varme hyllest til god utjamning mellom folk. Dei to versa er slik:

           

            Sud om havet hanstundom laut skrida,

            Der var rikdom påbenkjer og bord,

            men ikring såg hantrældomen kvida,

            og så vende han attermot nord.

 

            Lat no andre omstorleiken kivast,

            lat deim bragla medrikdom og høgd.

            Mellom kaksar eg litekan trivast,

            mellom jamningar helster eg nøgd.

 

Når Ivar Aasen kom heimatt til Sunnmøre, då kjende han seg “mellom jamningar”. Og folk som kjenner seg mellom likemenn, dei bur i samfunn som har teke vare på verdiar som sosialismen har som oppgave å forsvare, nemleg ei anstendig fordeling. Og det ser i alle fall ikkje ut til at høgresida i politikken kan stolast på når det gjeld å forsvare ei slik fordeling... 

 Det er litt urovekkande at vår generelle, private velstand no til dags, gjer at folk flest ser ut til å oppleve politikk som kjedeleg og irrelevant for deira eigen situasjon.  Det gjorde sikkert folk på Island også inntil nyleg, før økonomien i det landet kollapsa... Ein del sosialisme-inspirerte tiltak har rett nok “redda stumpane”på eit vis der, men vi burde prøve å lære av andre si ulukke: For eksempel at ein frislepp av finanssektoren inneber ein voldsom risiko. Det at finanssektoren i mange land no  får “høgrepolitiske redningspakkar” og lov til å “ture fram” i same sporet som før, er ikkje mindre enn ufatteleg. Slik politikk har i alle fall ingen ting med sosialisme å gjere, og at den får halde fram, viser kor farleg lite sjølvkritikk liberalismetilhengarane har evne til...

 Dei som meiner at dette innlegget er “heilt på trynet”, burde ta seg tid til å lese ei bok som er å få på norsk under tittelen Ulikhetens pris. Den er av to amerikanerar, Richard Wilkinson og Kate Pickett, og inneheld slåande dokumentasjon på korleis gode samfunn er å finne der inntektsforskjellane er små, og tilsvarande korleis “masse elendigheit” er å finne i samfunn der kakse-skiktet tener enormt mykje meir enn vanlege folk... Eg har eit inntrykk av at folk på høgresida i denne debatten, den rundt fordeling kontra “næringslivs-frislepp”, ikkje vågar å lese slike bøker. Derfor skulle eg gjerne sett eit innlegg frå ein som er frikonkurranse-tilhengar, som likevel har lest denne boka, og som evt kan forklare kva som er gale i den framstillinga forfattarane gjer i denne boka...

(Dette innlegget skreiv eg altså i 2012, og har no blitt eit aprops til KrF sitt aktuelle valg av samarbeidspartnerar i politikken.)

 


3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

10 innlegg  1964 kommentarer

Alle skal være like fattige?

Publisert rundt 1 måned siden

Nå fins det også sosialister som ikke deler med andre, likesom det fins rike mennesker som deler ut til gode formål og til trengende mennesker.

Penger og økonomi er ikke alt.  Vi må også se på menneskeverd, integritet og karakter hos mennesker.

Det er noe fornedrende over dem som ikke tåler at dyktige folk blir rike.  Det kan være et problem hos sosialister.  

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Morten Gabrielsen

7 innlegg  171 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Skal ikke si jeg har detaljkunnskap om (norsk) politikk eller politisk tenkning, men årsaken til at jeg er skeptisk til sosialisme, på generelt grunnlag, er noe av følgende:

- Utjevning av forskjeller mellom fattig og rik kan høres bra ut, men, hvis vi antar at rike ikke utnytter fattige, så er det ofte komplekse eller flere årsaker til forskjell mellom fattig og rik. Hvis en rik har på lovlig vis økt sin formue, vil det da være rettferdig å ta av hans rikdom til den fattige, eller bør han heller gjøre det frivillig?

- Staten kan selv bli opptatt av profitt og, og ta inn unødvendige skatter

- Staten skal i større grad bestemme hva pengene skal gå til


2 liker  
Svar
Kommentar #3

Odd Tarberg

72 innlegg  93 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Morten Gabrielsen. Gå til den siterte teksten.
hvis vi antar at rike ikke utnytter fattige

- Det er vel rimeleg godt dokumentert at forskjellane i samfunnet aukar. Dersom   den rikaste 5%-delen av befolkninga dermed de facto får tilført ein stadig større del av rikdomen i eit samfunn, så kan vel det godt kallast ei auka "utnytting av dei fattige", det vere seg lovleg eller ikkje. (Det kan for eks vere at lovverket pt er feil eller for svakt til å hindre ei slik skeivfordeling det her er snakk om). Dessuten: når "en rik på lovlig vis har økt sin formue", så er det svært ofte fordi samfunnet har lagt ting til rette for vedkomande, slik at inntjeninga blir i overkant "lukrativ". Dersom dette fører med seg "opphoping" av svære private formuer, så må det vere lov å stille spørsmål ved om skattelegginga er fornuftig innretta. For eksempel.

- Dersom staten oppfører seg uansvarleg, så må det møtast med kontrollrutiner og aktivt politisk mobilisering mot slik sløsing.

- Staten skal - på vår "instruks" gjennom valg - bruke skatteinntektene slik demokratiet bestemmer. Dersom vårt politiske system ikkje passer på dette, men overlet fordeling av velstand til marknaden, så ser vi tydeleg at dei sterkaste / rikaste er flinke til å utnytte situasjonen til sin fordel. 

Dersom fordelinga av velstanden held fram med å utvikle seg skeivt, trur eg vi får eit utriveleg og konfliktfylt samfunn å bu i. Å satse på at velstandsfordelinga skal skje gjennom frivillige almisser frå rikfolk, trur eg er ei dårleg oppskrift.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Odd Tarberg

72 innlegg  93 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Mitt "problem" er ikkje at "dyktige folk blir rike". Det er dei fattige eg er uroa for...  Og samfunnet har eit problem når langt fleire blir fattige fordi nokre få på same tid får lov til å "samle seg enorme skattar på jorda" uten at denne gevinsten står det minste i forhold til innsatsen. Ei rimeleg utjamning av slik ubalanse er for meg sosialisme.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Morten Gabrielsen

7 innlegg  171 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Odd Tarberg. Gå til den siterte teksten.
Dersom fordelinga av velstanden held fram med å utvikle seg skeivt, trur eg vi får eit utriveleg og konfliktfylt samfunn å bu i. Å satse på at velstandsfordelinga skal skje gjennom frivillige almisser frå rikfolk, trur eg er ei dårleg oppskrift.

Velstandsfordelinga skjer jo gjennom det som faktisk inndras i skatter og avgifter. Denne kan vi diskutere hvordan skal brukes riktigst mulig. Spørsmålet er vel hvor mye, og hvordan, disse fellesmidlene skal inndras. Med frivillighet mente jeg her i tillegg til skatter og avgifter.

Svar
Kommentar #6

Odd Tarberg

72 innlegg  93 kommentarer

Frivilleg innsats svært verdifull - som tillegg.

Publisert rundt 1 måned siden
Morten Gabrielsen. Gå til den siterte teksten.
Med frivillighet mente jeg her i tillegg til skatter og avgifter.

Og dersom vi kan diskutere nivået på skatter og avgifter og ende opp slik at dei rike ikkje blir grotesk rike, men slik at vi kan forsvare eit samfunn med god velstandsfordeling, då kan vi bli samde.

Og sjølvsagt må vi ha ein situasjon der folk blir honorerte for yte ein god innsats. Risikoen no er likevel at vi får den skeive velstandsfordelinga som forfattarane av boka "Ulikhetens pris" åtvarar mot, der både innovasjon, verdiskaping og generell livskvalitet blir skadelidande.. 

Denne haldninga er det venstresida i politikken som forsvarar langt bedre enn den sittande regjeringa. Slik eg opplever det.

Svar
Kommentar #7

Per Steinar Runde

208 innlegg  2450 kommentarer

Alt med måte

Publisert rundt 1 måned siden

Sosialisme handlar sjølvsagt om økonomisk utjamning, men også om korleis ein skal oppnå dette. Tradisjonelt har metoden vore større eller mindre statleg overtaking av produksjonsmidla. Der dette vart gjennomført mest konsekvent (og delvis svært brutalt), dvs under kommunismen, vart resultatet dårleg, både når det gjaldt produksjon og fordeling. 

Den sosialdemokratiske versjonen var sjølvsagt langt betre, særleg for det siste. Einar Førde er m.a. kjend for utsegna "vi er alle sosialdemokratar for Vårherre". Det er sant når det gjeld fordelingspolitikk. Siste femti åra har det knapt vore skilnad mellom norske parti på dette området. Dei har alle vore for velferdsstaten, og det var jamvel den borgarlege Borten-regjeringa som innførte folketrygda i 1967. 

Men velferdsstaten treng finansiering. Der ein velmeint har fordelt utan økonomisk grunnlag, har det ofte enda i allmenn fattigdom og katastrofe, sist i Venezuela. Sjølv Arbeidarpartiet har forstått at privat initiativ, marknadsmekamisme og ein regelstyrt kapitalisme kastar mest av seg økonomisk. Jan Syse formulerte det slik først på 1990-talet: "Ap har stjålet våre klær mens vi badet".

Med EU sine fire 'fridomar' og andre internasjonale avtalar om fri rørsle av varer og kapital for å lette handelen, har likevel nasjonalstatane gitt frå seg for mykje av kontrollen med kapitalen og kapitalistane. Med det er dei prisgitt økonomiske spekulantar. Og nasjonalt har vi sett ei unødvendig oppstykking og 'privatisering' av mange velfungerande offentlege verksemder, dels under nye og uforståelege namn.

Her som så ofte elles er det difor eit spørsmål om "alt med måte", eller sagt med eit anna fyndord: "For mykje og for lite skjemmer allting ut."  Elles er eg sunnmøring som du og bur i Herøy der du truleg har dine slektsrøter etter namnet å døme. Frå gammalt av har det her vore små skilnader økonomisk, slik du skriv og av årsaker du nemner. Det er delvis i endring, men sosialt sett er her enno ikkje klasseskilje å snakke om.

3 liker  
Svar
Kommentar #8

Odd Tarberg

72 innlegg  93 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Der ein velmeint har fordelt utan økonomisk grunnlag, har det ofte enda i allmenn fattigdom og katastrofe, sist i Venezuela.

Ser at vi har opplevd heimedistriktet vårt ganske så likt. Noko som altså der har ført til at "behovet for sosialisme" har virka lite aktuelt.

Når det gjeld det du skriv eksempelvis om Venezuela, så heller eg meir til at det ikkje venezuelesarane som har hovedskulda for at den venstreorienterte politikken der har mislukkast. Eg har lest rikeleg med ulike kilder som har dokumentert korleis USA har passa nøye på at slike venstreorienterte "eksperiment", ikkje minst i Latin-Aamerika, ikkje fekk lov til å lukkast. Det vere seg i Den dominikanske republikk, Nicaragua, Chile, eller no i Venezuela. Når slike land blir saboterte gjennom økonomiske sanksjonar når dei prøver på slike ting, har dei dessverre ikkje ein sjanse. For meg er det derfor ikkje sosialismen som idé som har hatt skulda for desse triste eksemplane.

Elles er eg tilhengar av ein balansert økonomisk politikk, der eksempelvis graden av konkurransesetting må kunne styrast politisk i dei ulike landa, alt etter kor utvikla og konkurransedyktige dei ulike næringane er.

Svar
Kommentar #9

Morten Gabrielsen

7 innlegg  171 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Odd Tarberg. Gå til den siterte teksten.
Og dersom vi kan diskutere nivået på skatter og avgifter og ende opp slik at dei rike ikkje blir grotesk rike, men slik at vi kan forsvare eit samfunn med god velstandsfordeling, då kan vi bli samde.

Ser at setninga jeg skrev i kommentar #5 kunne misforstås:

Morten: Velstandsfordelinga skjer jo gjennom det som faktisk inndras i skatter og avgifter. Denne kan vi diskutere hvordan skal brukes riktigst mulig. 

Litt usikker på hvordan du tolket den, men det jeg mente var, hvis du er inne på velstandsfordeling, så ligger de midlene man har til å fordele velstand eller fellesmidler i fellespotten inndratt gjennom skatter og avgifter. Så man kan diskutere hvordan disse midlene kan fordeles til fellesskapets eller nasjonens beste, slik jeg ser det. 

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Per Steinar Runde

208 innlegg  2450 kommentarer

Det har dei nok greidd sjølve

Publisert rundt 1 måned siden
Odd Tarberg. Gå til den siterte teksten.
Når det gjeld det du skriv eksempelvis om Venezuela, så heller eg meir til at det ikkje venezuelesarane som har hovedskulda for at den venstreorienterte politikken der har mislukkast. Eg har lest rikeleg med ulike kilder som har dokumentert korleis USA har passa nøye på at slike venstreorienterte "eksperiment", ikkje minst i Latin-Aamerika, ikkje fekk lov til å lukkast. Det vere seg i Den dominikanske republikk, Nicaragua, Chile, eller no i Venezuela. Når slike land blir saboterte gjennom økonomiske sanksjonar når dei prøver på slike ting, har dei dessverre ikkje ein sjanse. For meg er det derfor ikkje sosialismen som idé som har hatt skulda for desse triste eksemplane.

Eg forstår deg slik at du meiner det ikkje er leiarane i Venezuela som har skulda, men derimot dei i USA. Noko av årsaka kjem nok av fallet i oljeprisen, men elles trur eg ikkje USA har same makt eller vilje til å blande seg inn som på 1970-talet. Både Chavez og Maduro har synt seg som inkompetente despotar a la Mugabe i Zimbabwe, og ville greidd å køyre kva land som helst i grøfta utan 'hjelp' utanfrå.  

Rein sosialisme har ført til allmenn fattigdom alle stader, medan rein kapitalisme har ført til økonomiske skilnader og sosiale problem. Den gylne middelveg er best.

4 liker  
Svar
Kommentar #11

Odd Tarberg

72 innlegg  93 kommentarer

Gyldne middelvegar har eg sansen for, men

Publisert rundt 1 måned siden

eg trur du undervurderer sterkt USA si evne til å blande seg inn både her og der, men eg skal late vere å kome med ei lengre liste over slike tilfeller...

Eit lite søk på internett gir fort fleire hint om kvifor Venezuela kom i trøbbel etter at dei valde ein president som USA ikkje kunne tolerere.

For eksempel dette:

These sanctions that the US is imposing…are preventing the Venezuelan government from borrowing any additional funds on international markets… making it difficult for them to really fund any sort of economic recovery,” said Alexander Maine of the Center for Economic and Policy Research in an interview with RT.

US-led international sanctions on Venezuela have become the object of growing criticism over the past year, with UN Independent Human Rights Expert Alfred de Zayas calling the measures a “crime against humanity” and encouraging Caracas to take Washington to the International Court of Justice."

Legg merke til at det her er snakk om sanksjonar som har vart over fleire år...

Dessverre har USA altfor lenge hatt ein skammeleg utanrikspolitikk. Eg forventar ikkje at alle er samde med meg i det, men frå min synsstad er dette eit djupt tragisk faktum.

Svar
Kommentar #12

Per Steinar Runde

208 innlegg  2450 kommentarer

Kven skal ein tru på?

Publisert rundt 1 måned siden

BBC, NYT og wikipedia er vanlegvis kjelder som mange lit på. Her er vurderingar frå dei; for NYT rett nok ikkje synspunkt frå redaksjonen, men likevel ei meiningsytring dei har funne verdt å publisere:

https://www.bbc.com/news/world-latin-america-36319877

https://www.nytimes.com/2018/09/25/opinion/-crisis-venezuela-maduro.html

https://en.wikipedia.org/wiki/Crisis_in_Venezuela

2 liker  
Svar
Kommentar #13

Odd Tarberg

72 innlegg  93 kommentarer

Ja, kven er truverdig i desse tider...

Publisert rundt 1 måned siden

Den versjonen av situasjonen i Venezuela som amerikansk - og dermed europeiske medier - presenterer er det i alle fall gode grunnar til å betvile.

No har denne tråden utvikla seg til å handle mykje om Venezuela, fordi landet er framstilt som eit skrekkeksempel på kva som skjer med eit sosialismeinspirert regime. Eg trur dette baserer seg på misvisande propaganda. Ane Hoel, som kjenner Venezuela godt,  hadde i Klassekampen den 11. sept. ein artikkel der ho nettopp kritiserer den framstillinga av politikken som vart ført der frå Chavez kom til makta. Ho skriv ma: «Chavez’ politikk var å nasjonalisere oljerikdomen til glede for alle venezuelanere. Gratis utdanning, helsetjenester, minstelønn, pensjon og ikkje minst et sosialt boligprogram er sentrale deler av det vi kaller en velferdsstat. Slik skaffet Chavez seg mange venner og noen få, men mektige fiender. Blant de siste er USA…

Og vidare at «Trump har tatt strupetak på Venezuela gjennom finansaksjoner som hindrer landet i både å betale og å reforhandle sin gjeld».. Dersom landet har alvorlege problem gjennom stort fall i oljeprisen, kvifor gjer USA då ting vondt verre gjennom sanksjonar? (USA  som elles likar dårleg at andre land blandar seg inn i amerikanske presidentvalg...!? )

Når det gjeld kven vi skal tru på, for eks i denne saka: Dei som vil ha ein versjon som ikkje rått sluker USA-versjonen, kan lese litt av det FN sin uavhengige ekspert Alfred de Zayas fekk ut av ei "offisiell FN-reise" til Venezuela på slutten av 2017. I intervjuet snakkar han mellom anna om den store kontrasten mellom det han sjølv fekk observere og høyre, og den versjonen han hadde lest seg til i vestlege main-stream media... Han er mellom anna redd for at framstillinga av at det er ei humanitær krise i landet skal brukast til å legitimere militær intervensjon i Venezuela...

https://canadiandimension.com/articles/view/un-independent-expert-sanctions-must-be-terminated-and-economic-war-must-en

Den 15. desember i 2017 kunngjorde elles den norske regjeringa at

"Regjeringen har i statsråd i dag innført restriktive tiltak mot Venezuela. Tiltakene kommer som en reaksjon på den negative utviklingen i landet".

Dette triste halehenget til USA-sanksjonane har sjølvsagt ingen ting å gjere med at folket i Venezuela lir vondt? Eller?


Vi kjem kanskje ikkje vidare på dette Venezuela-sporet. Og det er berre så inderleg deprimerande å grave seg djupare inn i denne materien...


Svar
Kommentar #14

Per Steinar Runde

208 innlegg  2450 kommentarer

Fleire årsaker

Publisert rundt 1 måned siden

Eg trur på multifaktorielle årsaker til det meste. Å skulde på USA synest eg er for grunt. Oljeprisfall og langvarig vanstyre er dei viktigaste, slik eg ser det.

2 liker  
Svar
Kommentar #15

Odd Tarberg

72 innlegg  93 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Multifaktorelle årsaker er alltid med i ei nyansert forklaring. (Derfor har heller ikkje Chavez eller Maduro skulda åleine for elendet i Venezuela slik vestleg media vil ha oss til å tru.) 

Kva som er dei styggaste vanstyra, dei USA-støtta diktatorregima vi har sett oppgjennom historia, eller det som for eks Chavez og Allende prøvde på, det meiner nok folk ulike ting om....

Svar
Kommentar #16

Johannes Taranger

2 innlegg  612 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Norge er vel i utgangspunktet et av de land i verden med minst gap mellom fattig og rik. Verdensutviklingen per idag går for større forskjeller. Men jeg tror ikke sosialismen er svaret på dette. Det er viktig å få flest mulig ut i arbeidslivet, og at private bedrifter får best mulig anledning til å ekspandere og sette flere folk i arbeid. Næringspolitikken er derfor viktig for at en velferdsstat skal fungere, og der tror jeg sosialismen ikke er den beste løsning. Sosialismen forespråker mest mulig Stat. Det betyr en veldig ekspansiv offentlig sektor. Som da i sin tur må finansieres av inntekter , for en stor del fra privat næringsliv. Så det er en balanse her. Sosialisme kan da også bety at man lener seg for mye på det offentlige, og dermed i en del tilfeller kan være fristet til å heller leve på trygdeytelser, heller enn seriøst å skaffe seg arbeid på egen initiativ. Staten kan være en sovepute. Det kan bli en utvikling som ikke er bra i lengden.

Når det gjelder Krf og veivalg, vil da partiet, om da Hareide vinner fram, måtte samarbeide tett, med nettopp et slikt sosialistisk parti. Nemlig SV, som er på vippen, og står for mest mulig Stat. Jeg tror i bunn og grunn ikke Krf og SV vil få et hjertelig godt forhold seg imellom. Til det er de for forskjellige, også når det gjelder ideologi. Hareide kan nok ha foregnet seg seg der. Han møter sterk motstand i eget parti, forståelig nok. Slik som denne prosessen har blitt startet og utviklet seg

Svar
Kommentar #17

Odd Tarberg

72 innlegg  93 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
Norge er vel i utgangspunktet et av de land i verden med minst gap mellom fattig og rik. Verdensutviklingen per idag går for større forskjeller. Men jeg tror ikke sosialismen er svaret på dette.

Eit av hovedpoenga for ei sosialismeinspirert venstreside, SV inklusive, er nettopp å hindre den utviklinga som fører til større forskjellar. 

Eg oppfattar det heller ikkje slik at SV står for "mest mulig Stat", men at "det offentlege", altså demokratiet, skal ha kontroll med vitale områder i samfunnet. Helse, omsorg, utdanning, vatn- og el-forsyning for eksempel. Legg gjerne til kontroll med finanssektoren, der frisleppet har fått dei mest katastrofale konsekvensane.

Forestillinga om av sosialismeinspirerte venstresideparti er allergiske mot private bedrifter, er forelda. Ein gylden middelveg er truleg ein god ide her også.

Frikonkurranse, også internasjonalt, slik høgresida går inn for, dreg med seg stygge konsekvensar som sosial dumping, uhandterlege miljøproblem, for å nemne eit par.

Så så ulikt kan vi altså sjå på desse problemstillingane..

Svar
Kommentar #18

Johannes Taranger

2 innlegg  612 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg tror faktisk vi allerede går på den gyldne middelvei, med den regjering vi har nå. Konkurranse mellom offentlig sektor og private aktører er med på å presse til nettopp, konkurranse, mellom disse. Det har vist seg, i mange tilfeller , å virke bra. Offentlige institusjoner har måttet skjerpe seg, og bli mer kostnadseffektive. SV, derimot er altfor ekstreme til å få igjennom sin politikk via demokratiske virkemidler. Det ville da de andre partiene sette en effektiv stopper for.Eksempelvis Ap, som ligger nær opp til Høyre på mange av disse områdene.

Svar
Kommentar #19

Odd Tarberg

72 innlegg  93 kommentarer

På veg bort frå "den gyldne middelveg".

Publisert rundt 1 måned siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror faktisk vi allerede går på den gyldne middelvei

Ser at fleire i denne tråden, også sosialisme-motstandarar, er positive til at Norge enno er "et av de land i verden med minst gap mellom fattig og rik".

Det å tru at den sittande regjeringa er den beste garantien for at dette vil vedvare, og at vi vil halde fram på "den gyldne middelveg", er ei merkeleg vurdering. Den mørkeblå regjeringa er nemleg ein svært så ivrig pådrivar for friast mogleg internasjonal konkurranse, der sjølvsagt også utanlandske "aktørar" skal få hente ut store økonomiske gevinstar frå den norske marknaden, og der vi for lengst har sett "sosial dumping-effekten" få utvikle seg.

Grunnen til at vi lenge har hatt eit beskjedent gap mellom fattige og rike i dette landet, er at styrkeforholdet mellom arbeidsgivar og arbeidstakar har vore ganske balansert. "Den norske modellen", der staten kjem inn som tredje aktør i det sokalla trepartssamarbeidet i næringslivet, har mykje av æra for dette. Denne modellen er no sterkt trua, særleg pga det internasjonale frisleppet av kapital over landegrensene, noko som ga kapitaleigarane eit frykta forhandlingskort. 

Den mest aktuelle illustrasjonen av dette er Color Line-reiarlaget sin trussel om å flagge ut ferjedrifta, med dei norske sjøfolka som forsvarslause tilskodarar i den maktkampen. Elles er vel dei fleste godt kjende med mange liknande eksempel frå fleire og fleire sektorar i samfunnet.

Dersom ingen prøver å bremse denne utviklinga med "sosialisme-inspirerte" mottiltak, så er vi på rask veg inn i eit brutalt samfunn, med ein nådelaus konkurranse om å overleve bedriftene imellom og over landegrensene. Resultatet vil vere utrygge arbeidsplassar og lokalsamfunn,  og med politiske styresmakter som hjelpelause tilskodarar til dei ulike komande krisene.

I denne situasjonen er det ytterst viktig å styrke den svekka arbeidstakarsida spesielt og halde liv i folkestyrekontrollen med samfunnet generelt, slik sosialisme-inspirerte parti, inkludert SV, ser som ei dramatisk viktig oppgåve. 

Det at Knut Arild Hareide i ein slik situasjon ser KrF sine verdiar best tente med eit samarbeid med ei ny regjering frå venstresida i norsk politikk, er ikkje berre høgst naturleg. Det er også høgst presserande.

Svar
Kommentar #20

Per Steinar Runde

208 innlegg  2450 kommentarer

Globalistane finst på begge fløyar

Publisert rundt 1 måned siden

Det seiest at venstresida meiner høgresida som vond, medan høgresida  synest venstresida er dum. Kloke folk meiner kvar einskild sitt politiske val er genetisk styrt, men at samfunnet fungerer best når  omsorg og innsikt samla sett balanserer kvarandre. 

Venstresida  understrekar at god fordeling er godt for eit samfunn, medan høgresida  peikar på at slik gjensidig solidaritet berre finst i nasjonalstatar der innbyggjarane identifiserer seg med kvarandre. Dagens mantra om (etnisk og religiøst) mangfald undergrev derfor kjensla av fellesskap og med det sjølve grunnlaget for velferdsstaten. Alle "innvandringsstatar"  endar då opp som det liberalistiske USA, der kvar er sin eigen lykkes smed og dei fattige er prisgitt private gjevarar. Og det ønskjer dei vel  ikkje på venstre fløy?

Problemet i dag er at både globalistar og innvandringsliberale finst på begge fløyar, sjølv om sistnemnde gruppe dominerer aller mest på venstresida, inkludert V og KrF.

5 liker  
Svar
Kommentar #21

Hermod Herstad

0 innlegg  7380 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Venstresida  understrekar at god fordeling er godt for eit samfunn, medan høgresida  peikar på at slik gjensidig solidaritet berre finst i nasjonalstatar der innbyggjarane identifiserer seg med kvarandre. Dagens mantra om (etnisk og religiøst) mangfald undergrev derfor kjensla av fellesskap og med det sjølve grunnlaget for velferdsstaten.

Runde har jo et poeng i at velferdsstaten vil ha et problem om tilstrekkelig mange nekter å inkludere mennesker med andre religiøse eller kulturelle valg enn dem selv i denne "gjensidige solidariteten". Jeg deler selvsagt Rundes bekymring for fremveksten av disse monokulturelle bevegelsene på ytre høyreside, men for meg er det en selvfølge at også disse skal få del i velferdsstaten. Vi håper selvsagt ikke at det blir så mange av dem at de legger ned velferdsstaten?

Svar
Kommentar #22

Odd Tarberg

72 innlegg  93 kommentarer

Handelspolitikk og økonomiske flyktningar

Publisert rundt 1 måned siden

Når det gjeld innvandringsdebatten så er eit stort paradoks at mange, oftast på høgresida i politikken (?), på den eine sida er ivrige tilhengarar av eit internasjonalt handelsregime (frikonkurranse) som gir sterke bedrifter gode vilkår for å "plyndre" fattige land (gjennom å ta ut altfor stor forteneste) og dermed vere med på å halde levestandarden nede i desse landa, OG  samtidig på den andre sida er dei mest kritiske til at det kjem folk hit frå slike land i håp om eit meir leveleg liv for seg og sine.

Vi må kunne vere litt meir ærlege på kva som er grunnane til desse flyktningestraumane og innsjå samanhengane som påvirkar denne situasjonen. Også her er det snakk om eit farleg gap mellom fattig og rik - denne gongen i form av for dårleg internasjonal utjamning.

Las nyleg at regjeringa vil trekke næringslivet meir med i norsk utviklingsarbeid i u-land. Faren då er at dette blir meir som ei hjelp til norske bedrifter enn til reell utvikling i dei landa det gjeld. Dersom desse bedriftene skulle vise seg å ta ut av desse landa meir enn rundt 4 til 5 % årleg forteneste på investert kapital, så burde vi truleg definere det som plyndring. I alle fall vil det ikkje ha noko med berekraftig utviklingshjelp å gjere dersom profitten blir på 10 % og ofte langt, langt meir, slik kravet til inntjening i internasjonale bedrifter i dag er...

Det å redusere gapet mellom fattig og rik på globalt nivå er ei gigantisk oppgåve. Dessverre gir dei handelsavtalane vi har sett at den "globale høgresida" har pressa fram dei siste åra, ikkje grunn til det ringaste håp om at gapet mellom rik og fattig skal bli bedre. Også på dette området hastar det med å få på plass ein meir sosialisme-inspirert politikk.



1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 6 timer siden / 1871 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
rundt 6 timer siden / 302 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 6 timer siden / 4280 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 6 timer siden / 1871 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 7 timer siden / 5907 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 7 timer siden / 1182 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 7 timer siden / 5907 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 7 timer siden / 1182 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 7 timer siden / 1603 visninger
Les flere