Bernt Torvild Oftestad

90    159

Kristen politikk i et sekularisert demokrati

Det såkalte veivalget er viktig nok. Men vanskene ved å drive «kristen politikk» i et sekularisert demokrati oppheves ikke ved et slikt valg.

Publisert: 13. okt 2018 / 1189 visninger.

Kristelig Folkeparti (KrF) har tatt på seg å føre kristelig politikk. Men i dag er partiet dypt splittet i synet på rikspolitisk veivalg og regjeringsmakt. Et slikt veivalg kan være viktig nok. Men vanskene ved å drive «kristen politikk» i et sekularisert demokrati oppheves ikke ved et slikt valg. Her står man overfor et mer fundamentalt problem enn å få plass i en regjering.  


Da KrF fikk sitt nasjonale gjennombrudd etter den annen verdenskrig, var man overbevist om at partiet hadde en særegen politisk misjon. Mange i samtiden så for seg en ny epoke i nasjonens historie. Nå kunne man legge mellomkrigstidens dype konflikter bak seg. En samlet nasjon sto foran gjenoppbyggingen av landet, mente man. Kristne så for seg en «kristen renessanse». I møte med nazismen hadde kristendommen vist sin overbevisende åndskraft. I denne optimistiske atmosfæren fikk KrF. sitt nasjonale gjennombrudd. Men partiet hadde samtidig dype og livskraftige røtter i den lavkirkelige lekmannsbevegelse, som hadde vokst seg bred og sterk ved vekkelser i bygd og by, og som var organisert i landsdekkende organisasjoner for indre- og ytremisjon innen Den norske kirke. Også blant frikirkelige hadde partiet solid støtte.                                                                                   

Ved KrF fikk den lavkirkelige vekkelseskristendommen sin politiske formasjon. Kristen tro skulle nå omsettes i politikk og slik prege samfunnet. Troens innhold var gitt i Skriften og fikk sin nødvendige uttrykksform ved «den kristne personlighet.» Det politiske formål for KrF var å skulle bevare kristendommen som etisk normgiver for stats- og samfunnsliv, men også å fremme den rekristianisering som nå var blitt nødvendig etter sekulariseringens gjennombrudd. Å få personlig troende inn på Stortinget og andre politiske organer ble et hovedmål for KrF.                                                                                                       

Det ble ingen «kristen renessanse» og heller ingen rekristianisering. Det var sosialdemokratiet/Arbeiderpartiet som utviklet og formet det nye Norge. Det innebar at den offentlige kultur- og samfunnspåvirkning fra Den norske kirke og den brede lekmannsbevegelse måtte nøytraliseres, helst knebles, slik at religiøse fordommer kunne overvinnes og erstattes med vitenskapelig basert kunnskap. Et opplyst og lykkelig folk som hadde trygge og gode sosiale og økonomiske vilkår, ble fremtidsmålet. Helt fra slutten av 1800-tallet hadde Arbeiderpartiet vært en ledende antikirkelig og antikristen kraft, om enn med varierende styrke og tyngde.  


For det organiserte troende lekfolk som sto bak KrF, ble oppgaven å forsvare staten og samfunnet mot avkristningen og sikre kanaler for kristen samfunnspåvirkning. Særlig viktig ble kampen om kristendommens plass i det offentlige skolevesen, men også kampen om frihet individuelt, organisatorisk og institusjonelt for (privat) kristen innsats i samfunnet. Dette var en politikk som kunne ideologisk legitimeres både ut fra overlevert statsreligion og det liberale demokrati. Politisk støtte fant man hos de borgerlige partier.                                           

KrF-tradisjonen fra 1945 forvitret. Kort etter årtusenskiftet ble partiets bekjennelsesparagraf opphevet. Mange oppfatter dette som et oppbrudd og en avgjørende nyorientering. KrF skulle ikke lenger være noen «menighet» av troende, men et regulært politisk parti. Det innebar integrering i det moderne sekulariserte demokrati og betydde at politikken måtte formidles på en annen måte enn ved den «kristne personlighet.»  På 1990-tallet hadde man allerede tatt i bruk begrepet verdi som et sentralt politisk begrep. For KrF var det godt egnet. Det var ikke tilfeldig at Bondevik-regjeringen oppnevnte Verdikommisjonen i 1998.                                                                                                                                              

I dag tales det stadig om verdispørsmål, og at det foretas verdivalg, heter det. Men hva menes egentlig med dette? Er en verdi noe som ikke lar seg fornuftig begrunne ut fra for eks. vitenskapelig etablert kunnskap, men må hente sin begrunnelse fra ideologi, religion, livssyn osv. Det innebar det var politisk legitimt å stå for og målbære også såkalte «kristne verdier, For Krf gav dette en bærekraftig mulighet. Men det måtte også bety at det opprinnelige   utgangspunktet for KrF, kristentro og Bibel, nå ble pakket inn i verdibegrepet.                                   

Anvendt i den demokratiske diskursen vil begrepet verdi dekke et mangfold av ideologiske og religiøse ideer. Begrepet må derfor betraktes som rent formalt, men må også  ha en human forankring: Mennesker er forskjellige, men alle har en bevissthet eller en forestilling om «verdi», hevdes det. Hva man legger i «verdi» varierer fra person til person, fra gruppe til gruppe, parti til parti, betinget av kulturbakgrunn, faglig identifikasjon osv. Innholdet i begrepet er altså betinget og relativt. Når man anvender begrepet verdi, innbefatter det erkjennelsen av verdipluralisme. Og i samfunnet må verdipluralismen administreres. I vår tid er det den moderne staten som står for en slik administrasjon, først og fremst gjennom sin lovgivning.                                                                                                                             

Thomas Hobbes (1588-1679), som er den moderne statens fremste teoretiker, slo fast at statens lover ikke hviler på sannhet, men på autoritet/makt. Det er imøte med denne staten kristen politikk skal gjøre sin sannhet gjeldende (om den kristne da regner med at det finnes en gitt kristelig sannhet). Å observere verdipluralismen i samfunnet er en ting. Hvordan man forholder seg til den, er en annen. Om kristne vil bruke verdi som politisk begrep, må de hevde at bare kristendommen kan gi verdiene et sant og rett innhold. Verdirelativisme og verdinihilisme må avvises. For den kristne må det politisk-etiske innhold ha sin kilde og forankring i De ti bud, som er et positivt uttrykk for moral og rett som gjelder for alle, og som alle kan erkjenne. Dette synet fører inn i politiske-ideologiske konflikter – prinsipielt i forhold til den moderne stat som baserer retten på makten, og i neste omgang til liberalismen, som hos oss har fått en nesten total dominans gjennom den moderne statens maktmonopol.             

For den kristne er mennesket forut for og over staten, fordi det er en Guds skapning og har et gudgitt formål. Det er satt til et liv,  gitt ved slekt og familie, som har det heteroseksuelle samliv som kilde og grunnlag. Det avgjørende formål med menneskets liv er å bli frelst for å nå saligheten i Guds rike. Ekteskapet og statsmakt skal holde det onde nede og sørge for menneskets mulighet til å fullbyrde det gode formål med livet i en ufullkommen verden. I det ligger også ansvar for en fornuftig forvaltning av økonomi, natur osv. Det kristne oppdrag er å arbeide for at for stat og samfunn har gudstro og De ti bud som sitt forpliktende førpolitiske grunnlag. Konfronter med et sekularisert samfunn holder KrF frem de «kristne verdier». Men har partiets verdier et gitt og blivende sannhetsinnhold?  KrF har sluttet seg til opphevelsen av det 6. bud. Det åpner for å oppdra barn og unge i en usann og destruktiv lære om forholdet mellom kjønnene. For det annet har KrF lagt til side kampen mot grunnprinsippet bak sorteringssamfunnet, at fostere kan bli frasortert livet om moren ønsker det. Her har skjedd en ideologisk tilpassing til det politisk korrekte «establishment». I dag står KrF foran et rikspolitisk retningsvalg. Det dreier seg om noe mer grunnleggende enn hva man kan få i gjennom i de poliske enkeltsaker. Det overordnede blir hvilken frihet man kan få til å fremme kristen politikk i et sekularisert demokrati. 

14 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

10 innlegg  1962 kommentarer

Vi trenger ikke partier med «krist», men troende politikere!

Publisert rundt 1 måned siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
For den kristne er mennesket forut for og over staten, fordi det er en Guds skapning og har et gudgitt formål. Det er satt til et liv,  gitt ved slekt og familie, som har det heteroseksuelle samliv som kilde og grunnlag. Det avgjørende formål med menneskets liv er å bli frelst for å nå saligheten i Guds rike. Ekteskapet og statsmakt skal holde det onde nede og sørge for menneskets mulighet til å fullbyrde det gode formål med livet i en ufullkommen verden. I det ligger også ansvar for en fornuftig forvaltning av økonomi, natur osv. Det kristne oppdrag er å arbeide for at for stat og samfunn har gudstro og De ti bud som sitt forpliktende førpolitiske grunnlag.

Ja dette er kristne menneskers oppgave i Norge.

Antagelig skjer det best uten et «kristelig» parti.  Flest mulig kristne politikere i Stortinget og regjering og kommunestyrer.  Og de finnes i alle partier.

Saken er den at alle Guds prinsipper er gode for samfunnet.  Mennesker som bryter Guds gode livslover vil få redusert livskvalitet, det gjelder alle mennesker uansett livssyn.  Stjeler du, er du tyv og blir foraktet.  Hater du mennesker eller er bitter blir du syk, og dine venner vil unngå deg.  Som kristne er vi lys og salt, lever vi i harmoni med Gud i tro på Jesus, vil vi ha stor innflytelse på samfunnsutviklingen.  Men et parti som tar «krist» i sin munn uverdig vil bare bli foraktet.

 

6 liker  
Svar
Kommentar #2

Johan Rosberg

19 innlegg  434 kommentarer

Force majure og Babel

Publisert rundt 1 måned siden

Som i Ninive var det sekkestrie og støv som gjalt. Vi trenger egentlig ikke snakke om veivalg og høyre/venstre-akser, gjør vi? H, V og Frp er i borgerlig posisjon. Punktum. Sekk og aske? 

Nuvel... profetordene er vel ikke dagligdags heller...

Svar
Kommentar #3

Torry Unsgaard

5 innlegg  490 kommentarer

?

Publisert rundt 1 måned siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
KrF har sluttet seg til opphevelsen av det 6. bud. Det åpner for å oppdra barn og unge i en usann og destruktiv lære om forholdet mellom kjønnene. For det annet har KrF lagt til side kampen mot grunnprinsippet bak sorteringssamfunnet, at fostere kan bli frasortert livet om moren ønsker det.

Oftestad har her levert en lang utredning om kristen politikk. Avslutningen av utredningen (konklusjonen?) slik den er sitert ovenfor, henger etter min oppfatning, lite sammen både med virkeligheten og med resten av utredningen.

Det er riktig at det 6. bud blir tatt lite alvorlig i Norge i dag, men det betyr ikke at KrF ”har sluttet seg til opphevelsen av dette budet”.

Når du skriver om ”grunnprinsippet bak sorteringssamfunnet”så er det vel abortloven du sikter til? KrF er det eneste partiet på Stortinget som fortsatt er imot denne loven og har derfor ikke ”lagt til side kampen mot denne”. Jeg viser til partiets programformulering om rettsvern for ufødt liv. Dessuten kjemper KrF fortsatt mot dagens praktisering av abortloven. Jeg viser blant annet til stortingets nylige behandling av tvillingaborter.

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Bernt Torvild Oftestad

90 innlegg  159 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Det er alltid spennende med folk som argumenterer med «virkelighet», slik Torry Unsgaardgjør i sin kommentar. Jeg får nøye meg med kilder hvis innhold referer til en nærmere angitt virkelighet. En slik kilde er Stortingsreferatene som ligger på Stortinget.no. I følge disse referatene stemte KrF for §§1 og 2 i «Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)».  I § 1 heter det: «Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.» Og § 2: «Loven gjelder på alle samfunnsområder.»                                                         Det er blitt gjort et nummer av at KrF og Ap senere ikke stemte for den samlede lovtekst. Det skyldtes slett ikke at man under behandlingen fant grunn til å forkaste hele loven som politisk-rettslig uakseptabel, som man i vanvare hadde gått inn for i begynnelsen av behandlingen. Dette var ikke bondeanger, men skyldtes at KrF og Ap opprinnelig hadde gått inn for en annen struktur for lovene på dette feltet. I Stortingsreferatene finnes det ikke nevnt noe om et slik tilbaketog i forhold til §§ 1 og 2.                                                                         Det ideologiske interessante ved § 1 er at loven skal «fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av (…) seksuell orientering, kjønnsidentitet kjønnsuttrykk». Det betyr alle former for seksualitet skal likestilles: heterofili, homofili, bifili, polyamorøsitet osv. osv. Det er et program som bygger på den såkalte Pride-ideologien. I dag er denne ideologien på vei inn i skoleverk, barnehager. At den skal ha en total gyldighet i samfunnet, var det KrF som fikk igjennom?! KrF har gitt opp troen på familien forankret i heteroseksualitet med mor, far og barn, biososialt knyttet sammen. Dette samsvarer med det seksualetiske syn som Hareide gjorde gjeldende for flere år siden. Men at en hel stortingsgruppe har kunnet gi sin tilslutning til dette, er noe overraskende.                                                                                     At KrF med sin tilslutning til et seksualpedagogisk program grunnet på Pride-ideologien, er negativ til fri abort-loven er en merkelig påstand. At man signaliserer en slik holdning i programmet, betyr ikke så mye. Å fremme likestilling av ulik seksuell praksis og samtidig gå inn for å oppheve abortloven henger ikke på greip. Likestilling mellom seksuelle varianter krever frihet for den enkelte til selv å velge sin seksualitet - ikke som noe definitivt. Det frie valget oppheves ikke.  Fri abort har alltid vært en selvsagt konsekvens av den moderne seksualpedagogikk – både den moderne som kom i mellomkrigstiden, og den postmoderne Pride-inspirerte pedagogikk. Så har da heller ikke KrF eksponerte seg verken ideologisk eller praktisk-politisk mot fri abort-prinsippet. Å gå mot tvillingaborter eller å avvise at grensen strekkes ut over den 24-uke, berører ikke abortlovens grunnleggende seleksjonsprinsipp: Et hvilket som helst foster kan destrueres før 12. uke og av hvilken som helst grunn om moren ønsker det.  

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-389l/?m=1

 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-389l/?m=2

 

 

 

7 liker  
Svar
Kommentar #5

Torry Unsgaard

5 innlegg  490 kommentarer

?

Publisert rundt 1 måned siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
I følge disse referatene stemte KrF for §§1 og 2 i «Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)».


Ansvaret for denne loven hviler på regjeringspartiene, H, Frp og V. Det var regjeringen som fremmet loven og det var det tre regjeringspartiene som vedtok loven. KrF stemte mot den. Se:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=67710&dnid=1#

Når loven likevel ville få flertall i Stortinget, måtte KrF gjøre det de kunne for at loven på best mulig måte ville ivareta samfunnets svakeste. Blant dem er barna som utsettes for urettmessig forskjellsbehandling, noe som også kan forekomme i hjemmene. I praksis betyr det at denne loven nå beskytter en ungdom som har blitt kristen og trues av sine ateistiske foreldre med å bli kastet ut hjemmefra. Eller en jente som ikke får gå utendørs, i motsetning til sin bror. Eller en kvinne som nektes å jobbe av sin mann. Dessverre er alle disse eksemplene hentet fra virkeligheten. Dette var bakgrunnen for at KrF gikk inn for at loven skulle gjelde for hele samfunnet, ikke bare offentlige virksomheter som f. eks. skoler og barnehager, slik regjeringen hadde foreslått. Dette var det eneste punktet ( § 2.1) der KrFs rolle fikk betydning for ordlyden i likestillings og diskrimineringsloven.

Det Oftestad skriver om KrFs rolle når det gjelder abort og sortering av foster er både uklart og forvirrende. De fleste er nok kjent med KrFs aktive rolle for å bekjempe dette. Jeg viser til min kommentar ovenfor.

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Bernt Torvild Oftestad

90 innlegg  159 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Det står fast at KrF stemte for §§1 og 2 i Loven. Krf forslo sammen med Ap at den skulle gjelde i hele samfunnet. Jeg har forklart hvorfor KrF stemte sammen med Ap mot loven i siste runde.  Unsgaard mener at KrF var helt og holdent imot Loven. Hvordan kan han da forklare at AP og KrF forslo at den skulle gjelde i hele smfunnet? Og kan han vise til merknader fra KrF-side som viser at de var prinsipielt og absolutt mot loven. Loven  for likestilling og mot diskriminering er for øvrig helt i pakt med Hareides og Bekkevolds syn på kjønn, ekteskap og familie. Kan Unsgaard bekrefte/ avkrefte at Hareide deltok i Pride-paraden og at Bekkevold forstok en vigsel av to lesbiske? At KrF er mot friabortloven hevdes til stadig fra folk i KrF. Kan Unsgaard vise til et innlegg i Stortinget i de siste årene fra Krf der man gikk offensivt og prinsipielt ut mot  loven av 1978. Motstanden mot loven av 1978 er en rent "programhelt". Går man inn for Pride-ideologien så vil man godta fri abort.  Det er en forutsetning for den frihet som denne ideologien forutsetter og fremmer.

8 liker  
Svar
Kommentar #7

Eirik A. Steenhoff

22 innlegg  435 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
At KrF er mot friabortloven hevdes til stadig fra folk i KrF. Kan Unsgaard vise til et innlegg i Stortinget i de siste årene fra Krf der man gikk offensivt og prinsipielt ut mot  loven av 1978. Motstanden mot loven av 1978 er en rent "programhelt".

 Kristelig Folkeparti har forvaltet abortloven i flere regjeringsperioder siden 1978, tilsynelatende uten særlig misnøye. Samtidig har de flagget standpunkt i noen enkeltsaker, som i motstanden mot tvillingabort. Dette har vært valgflesk for det konservative grunnfjellet — inntil nå. Hvordan man kan være prinsipielt imot abort av én av to tvillinger, og ikke flagge et prinsipielt standpunkt imot abort når det bare er ett foster til stede i livmoren, er jo en annen sak. Denne inkonsekvensen gjør at KrF mangler troverdighet i abortsaken. Men det gavner dem nå, hvis de virkelig bestemmer seg for å inngå partnerskap med venstresiden, som utvilsomt verdsetter det nye KrFs manglende betoning av motstand mot abort og homoekteskap, og dessuten deler partiets dyptgående tendens til statsstyrt moralisme i trendy «verdispørsmål» som miljø og bistand.

7 liker  
Svar
Kommentar #8

Torry Unsgaard

5 innlegg  490 kommentarer

En gang til - - med teskje.

Publisert rundt 1 måned siden

KrF er mot diskriminering og for likestilling. Når de stemte mot den nye loven, var det fordi de mente at de gamle lovene på dette området var bedre. Det mener vel du Oftestad også, siden du kritiserer den nye loven så iherdig?

 Når den nye loven likevel  ville bli vedtatt, stemte KrF slik at den fungerte for hele samfunnet. Jeg har i kommentar#5 forklart hvorfor. 

Når det gjelder §1 var det ingen som dissenser. En lov må jo ha en formålsparagraf.

Forøvrig ønsker jeg å diskutere politikk, ikke den enkelte stortingsrepresentants privatliv.

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Torry Unsgaard

5 innlegg  490 kommentarer

Slik er demokratiet.

Publisert rundt 1 måned siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Kristelig Folkeparti har forvaltet abortloven i flere regjeringsperioder siden 1978, tilsynelatende uten særlig misnøye. Samtidig har de flagget standpunkt i noen enkeltsaker, som i motstanden mot tvillingabort. Dette har vært valgflesk for det konservative grunnfjellet — inntil nå. Hvordan man kan være prinsipielt imot abort av én av to tvillinger, og ikke flagge et prinsipielt standpunkt imot abort når det bare er ett foster til stede i livmoren, er jo en annen sak. Denne inkonsekvensen gjør at KrF mangler troverdighet i abortsaken.

Et politisk parti som vil være med å styre landet, også i regjering, er nødt til å forvalte de vedtatte lovene. Ellers blir det anarki.

KrF vil være med å regjere. Partiet flagger "et prinsipielt standpunkt imot" dagens abortlov ved i sitt program å gå inn for rettsvern for fosteret. De bruker imidlertid minst mulig tid på saker som likevel ikke kan gi resultater.

Sak om tvillingabort er viktig av flere grunner. Jeg nevner fare for komplikasjoner både for mor og det andre fosteret, ressursbruk i sykehussektoren og det prinsippielle med å ta liv.

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Bernt Torvild Oftestad

90 innlegg  159 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

At enhver lov bør han en formålsparagraf, er ikke saken. Men hva formålsparagrafen inneholder. Og § 1 gjør det til et fiormål for staten å sikre likestilling mellom ulike former for seksuelle relasjoner og praksiser. Det betyr at KrF likestiller det heteroseksuelt baserte ekteskap med med det homofile. Å vise til Hareide s deltakelse i Pride-prosesjon er ikke å berøre privat liv. Saken var gjort kjnet over hele landet. Bekkevolds vigsel er ingen privatsak. Det er ikke noeb kirkelige viksler. KrF og Ap fulgte samme linje i denne saken. Ingen tror vel at Ap var negative til likestilling mellom ulike samlivsformer. De står begge offentlig frem som tiløhengere av pride- og homokulturen.

6 liker  
Svar
Kommentar #11

Eirik A. Steenhoff

22 innlegg  435 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Partilederens foreldre sa det best til en avis i helgen: «Knut Arild sier lite, og så gjør han akkurat som han vil.». Det er metoden han la til grunn da han gikk i Pride-tog, og vi ser den også i spørsmålet om regjeringssamarbeid.

7 liker  
Svar
Kommentar #12

Bernt Torvild Oftestad

90 innlegg  159 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

KrF " bruker imidlertid minst mulig tid på saker som likevel ikke kan gi resultater," skriver Unsgaard.

Derfor står ikke Krf opp og taler fra landets viktigste talerstol, Stortinget; og påpeker abortlovens forferdelige konsekvenser. Ønsker man ikke å påvirke opinionen?  Realiteten er den at KrF for lengst har lagt friabortsaken til side. At saken fortsatt står på programmet, er bare "opium" for partiets konservative velgere og tillitsvalgte, slik at de ikke skal støtte partiet. .Riktignok trekker nok en del av partiets grunnfjell på årene. Men det bør da være så pass tak i dem at de ikke lenger lar seg bondefange av  Hareide.    

7 liker  
Svar
Kommentar #13

Bernt Torvild Oftestad

90 innlegg  159 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

KrF lar abortloven ligge fordi man ikke bruker tid på saker som ikke kan gi resultater. skriver Unsgaard. Det er en merkelig oppfatning av demokratiet. Hvorfor ikke benytte samfunnets viktigste talerstol til å påvirke opinionen?  

6 liker  
Svar
Kommentar #14

Njål Kristiansen

148 innlegg  20558 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
KrF lar abortloven ligge fordi man ikke bruker tid på saker som ikke kan gi resultater. skriver Unsgaard. Det er en merkelig oppfatning av demokratiet. Hvorfor ikke benytte samfunnets viktigste talerstol til å påvirke opinionen?  

Partiene på Stortinget har tilmålt taletid. Dette går etter størrelse. Det har liten hensikt å stå på talerstolen å kauke om noe som ikke er oppe til vurdering. Krf benytter andre kanaler og fora for å diskutere kjernesakene, og ingen er i tvil om Krfs mening om abortsaken. Tiden på Stortingets talerstol brukes da i stedet til å få frem synspunktene i andre og aktuelle saker som er oppe til vurdering. Dette er mer effektiv bruk av taletiden enn å snakke om saker som faller på siden av dagsorden. 

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Bernt Torvild Oftestad

90 innlegg  159 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Pussig å vise til at det er tilmålt taletid i Stortinget som er årsaken til manglende innsats fra KrF side i kampen mot friabortloven. "Krf benytter andre kanaler og fora for å diskutere kjernesakene, og ingen er i tvil om Krfs mening om abortsaken," skriver Njål Kristiansen. Disse kanalene kjenner jeg ikke til. Har aldri sett noen markering av synet på loven av 1978 fra KrFs side de siste årene.  Kan hende partiet er svært aktivt på dette feltet, uten at jeg har registrert det. Njål Kristiansen kjenner selvsagt til de offentlige kanalene som KrF benytter. Nå bør han anføre konkrete eksempler som underbygger hans påstand og kritikk av undertegnede.   Det dreier seg ikke her om at  KrFs syn på abort er kjent, men viljen til å argumentere mot loven for å påvirke opinionen. KrFs nei til "fri abort" er med andre ord en papirtiger og et forkle for et reelt tilbaketog som skal gi "grunnfjellet" god samvittighet til å stemme på partiet. 

5 liker  
Svar
Kommentar #16

Njål Kristiansen

148 innlegg  20558 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
Nå bør han anføre konkrete eksempler som underbygger hans påstand og kritikk av undertegnede.

Hva utgjør kritikken av deg her? Vi er uenige og debatterer, men har du fått kritikk?

Ved hver gitt anledning snakker Krf om sine verdier, hvori opptatt abortloven og holdningen til denne. Blandt partiene på Stortinget er det vel ikke noe parti som har et så klart standpunkt i abortsaken når det gjelder fx tvillingaborter såvel som abort generelt, alle hånde nye befruktningsteknikker og forhold rundt barn/arv/rot og opphav. Spør hvem du vil om hva Krf mener i disse sakene og du vil få svaret i ett ord; Nei! Trenger du konkrete eksempler? De står i referater fra møter, debatter og leserinnlegg eller artikler. Overalt hvor Krf er omtalt vil du finne referanser til Krfs syn på abort og beslektede emner. Krf er det mest konsekvente og enhetlige partiet mht alt som har med fødsel eller ikke å gjøre. Og dette vet liksom ikke du?

Det er da ikke mitt problem at du ikke kjenner til taletidsreglene for Stortinget. Fx slipper Rødt ikke til i den muntlige spontanspørretimen med spørsmål til statsrådene, men får lov å delta i den andre spørretimen med spørsmål som er forelagt statsråden på forhånd. Det samme gjelder Venstre, men Venstre profitterer på at de har statsråder slik at Venstre i kraft av å representere regjeringen får mer taletid ved at statsråden taler. 

Hvis du sjekker Stortingets forretningsorden vil du finne mye snaskens om hvordan presidentskapet skal fordeles etter stemmetall. hvordan verv i komitéer fordeles, hvordan et parti får tildelt sine kontorer,  Dette er en nøye utregnet plan hvor naturligvis Ap får mest taletid siden de er størst, dernest Høyre, Frp og så går det stadig nedover. En gang hadde Venstre bare Odd Einar Dørum som eneste representant. Han gjorde seg berømt på å levere de mest rappkjeftede innlegg fordi hans tid var så strengt tilmålt.Han har uoffisiell verdensrekord i antall ord i ett innlegg.  

For alle som har fulgt Stortingets liv og virke er dette kjent stoff. 

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Bernt Torvild Oftestad

90 innlegg  159 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Om man er mot tvillingabort, har ikke det noe med selvbestemmelse i abortsaken å gjøre heller ikke om man setter grensen høyere enn 12 uker.  Alle ordene i som her brukes om taletiden og forretningsorden i Stortinget om Odd Dørum osv er helt irrelevant. Det jeg etterlyser hos Krf er en argumentasjon der man påviser hvilke konsekvenser loven av 1978 har fått for den utvikling man nå ser mot stadig videre rammer for frihet til selvbestemmelse. Generelle henvisninger er her er fåfengt. Som i debatten om "Lov om likestilling og diskriminering" bør man her holdes seg til eksakte referanser i offisielle kilder. Kan ikke Njål Kristiansen komme opp med det som grunnlag for sine påstander, er det uinteressant.   

4 liker  
Svar
Kommentar #18

Njål Kristiansen

148 innlegg  20558 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
Det jeg etterlyser hos Krf er en argumentasjon der man påviser hvilke konsekvenser loven av 1978 har fått for den utvikling man nå ser mot stadig videre rammer for frihet til selvbestemmelse

Dette har Krf argumentert mot hele tiden. Krf har hele tiden vært imot abortloven, og har aldri veket fra dette. Krf kommer heller ikke til å gå inn for videre rammer for frihet til selvbestemmelse. Om Krf får ett merke stående etter seg i norsk politikk når denne høsten er over er det nettopp deres syn på abort og familiespørsmål knyttet til dette. 

Så får det være så irrelevant for deg som du vil. Alt dette er offentlig tilgjengelig og du kan søke på det hele tiden. Du trenger ikke meg til å gjøre jobben for deg. 

1 liker  
Svar
Kommentar #19

Bernt Torvild Oftestad

90 innlegg  159 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Ta kvelden.

 Kristiansen har reist kritikk mot og avvist min påstand om at KrF ikke aktiverer sorteringsideen i fri-abortloven fra 1978 i sin argumentasjon mot noen av de "naturlige" konsekvenser av denne loven.  Når jeg ber ham underbygge sin kritikk med konkrete referanser, mener han et det er min jobb (?!). Dette er et viktig datum. Kristiansen grunngir ikke sin kritikk.. Han har selv redusert den til rent prat. 

4 liker  
Svar
Kommentar #20

Torry Unsgaard

5 innlegg  490 kommentarer

Takk!

Publisert rundt 1 måned siden

Takk til Njål Kristiansen for at du har både kunnskap og tid, slik at du kan gi litt grunnopplæring i praktisk politikk. 

2 liker  
Svar
Kommentar #21

Njål Kristiansen

148 innlegg  20558 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
Når jeg ber ham underbygge sin kritikk med konkrete referanser, mener han et det er min jobb (?!).

Ja, det er din jobb. Når du ikke vet er det du som oppsøker relevant informasjon. Det er direkte komisk at jeg skal gjøres ansvarlig for at du ikke har fulgt med i timen. 

1 liker  
Svar
Kommentar #22

Bernt Torvild Oftestad

90 innlegg  159 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Vi bør alle være glade over at vi har slike kapasiteter som Njål Kristiansen og Torrey Unsgaad blant oss. Men det er dessverre ikke uvanlig at slike tross all sin kunnskap og innsikt har problemer med å besvare spørsmål fra oss ulærde som ikke har forstått så mye. Om jeg ikke har fulgt med så grundig som disse to, så har jeg reist et et ganske enkelt spørsmål som ikke besvares. .Njål Kristiansens kommentarer (han nærmer se nå 20 500) vil  ikke bli lest av undertegnede.   

5 liker  
Svar
Kommentar #23

Njål Kristiansen

148 innlegg  20558 kommentarer

Keiseren uten kledebon

Publisert rundt 1 måned siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
Vi bør alle være glade over at vi har slike kapasiteter som Njål Kristiansen og Torrey Unsgaad blant oss. Men det er dessverre ikke uvanlig at slike tross all sin kunnskap og innsikt har problemer med å besvare spørsmål fra oss ulærde som ikke har forstått så mye. Om jeg ikke har fulgt med så grundig som disse to, så har jeg reist et et ganske enkelt spørsmål som ikke besvares. .Njål Kristiansens kommentarer (han nærmer se nå 20 500) vil  ikke bli lest av undertegnede.   

En imponerende hersketeknikk (komme nedenfra og schmelle til i bakhodet). Nå gjør du deg bare latterlig. En god latter forlenger livet.... nå får jeg "råd" til en sigarett til. :-)))

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Dan Lyngmyr kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
10 minutter siden / 373 visninger
Roger Johnsen kommenterte på
KrFs skjebnesvangre veivalg - et svik mot de svake i samfunnet
16 minutter siden / 838 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
La rett gå for nåde
16 minutter siden / 140 visninger
Roger Johnsen kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
27 minutter siden / 808 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
28 minutter siden / 977 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
31 minutter siden / 5782 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
43 minutter siden / 5782 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
43 minutter siden / 50 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
La rett gå for nåde
rundt 1 time siden / 140 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Skoleverket som forsvar for demokratiet
rundt 1 time siden / 442 visninger
Les flere