Rolf Kjøde

40

Støtte til ærlig og åpen prosess

Jeg vil rose partilederen for tydelig premisslegging, og jeg vil rose partiet for å våge å ta en åpen og ærlig debatt.

Publisert: 13. okt 2018

Engasjementet for KrF kommer for svært mange av oss ikke til å avgjøres av partiets regjeringsvalg. Partiledelsen har i den pågående debatten samlet fått fram at KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti og derfor prinsipielt ikke vil stenge av for noen rett til venstre eller rett til høyre for seg. Derimot vil et samlet KrF kjempe for at fløypartiene FrP, SV og RV skal ha minimal innflytelse på norsk politikk. Og vi vil søke å stå sammen i sentrum. Senterpartiet er utvilsomt det partiet som står nærmest KrF i de sakene som er avgjørende viktige for oss.

Jeg vil rose partilederen for å ha fått dette tydelig fram i den premissleggingen som han nå har gjort, og jeg vil rose partiet for å våge å ta en åpen og ærlig debatt. Noe av den økte oppslutningen som kan spores, er en respons på lederens anbefalte retningsvalg. Noen vil påvirke motsatt vei. Også uavhengig av venstre/høyre merker jeg en grad av beundring for den kombinasjonen av tydelighet, åpenhet og respekt som preger den pågående prosessen om politisk veivalg. Dette registrerer media og demper seg i splittelsesretorikken når de beskriver situasjonen. Dette merker folk flest og får en dose motgift mot politikerforakten.

Selv går jeg i retning av å støtte «den tredje vei» og ser ikke nødvendigheten av å skulle drive KrF i regjering umiddelbart. Regjering med FrP er utenkelig for meg, og Venstres skjebne så langt er ikke noe agn om vi skal skjele til oppslutning og sperregrense. Regjering med AP har sine utfordringer som kan overvinnes om de vil legge ned sin kontrollerende familie-, livssyns- og skolepolitikk der alle skal formes i deres bilde. KrF kan bare delta i et regjeringsprosjekt som bygger samfunnet framfor staten og som derfor bygger nedenfra i de små celler og sivilsamfunnet.

Det er slike prinsipielle spørsmål, med utslag for åndsfriheten og en sann liberal politikk som sikrer minoriteter mot majoritetens maktovergrep, som har gjort det mest naturlig historisk å se til sentrum/høyre etter politiske partnere. Vi bør være villige til å teste ut APs vilje til nyorientering i dette feltet. Derimot kan det bli blåmandag for KrF å skulle få gjennom en slik regjerings saker med SV. Her trengs det mer tid til å avklare grunnlag framover.

Derfor tenker jeg at KrF ikke behøver å felle sittende regjering på generelt grunnlag nå og må gjerne gå i reelle budsjettforhandlinger. Derimot bør partiet markere at regjeringen ikke er fredet. Derfor kan KrF med full legitimitet bruke en konkret situasjon som måtte oppstå i Stortinget framover til enten å bruke mistillitsinstituttet i en alvorlig og reell situasjon, eller til å stemme ned regjeringen ved uenighet, også om statsministeren stiller kabinettspørsmål. I en slik situasjon bør KrF være fri til å ta regjeringsansvar til venstre for seg. En slik strategi gir også nødvendig tid til å posisjonere seg for valget i 2021. Blant annet vet vi ikke i dag om AP vil foretrekke KrF framfor SV, slik KrFs krav er.

Naturligvis er det utfordrende å kjøre en prosess for å avgjøre et retningsvalg om regjeringssamarbeid. Internt i partiet er det like utfordrende at uenigheten synes å skjære inn i et av partiets politiske kjerneområder. Saken rundt familiepolitisk talsmann Bekkevolds vigselshandling sist sommer i strid med KrFs prinsipielle holdning til den nye ekteskapsloven viser dette.

Når partilederen i sin nye bok skriver at partiet har hatt «noen uenigheter» med homobevegelsen og at FRI/Pride har «noen synspunkter jeg ikke deler», er det et mildt språk som står i fare for å dekke over grunnleggende familie- og kjønnspolitiske retningsforskjeller.

Utgangspunktet for KrFs familiepolitikk er at grunnenhetene mann-kvinne og mor-far-barn er unike, samme hvilket ord lovgivningen måtte gi til ordningene rundt disse relasjonene. Dette må ikke tukles med.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Arne Hovland

0 innlegg  55 kommentarer

Til deg som er ung, skeiv og usikker

Publisert over 1 år siden
Rolf Kjøde. Gå til den siterte teksten.
Dette må ikke tukles med.

Dette er til deg som opplever at det er tungt og vanskelig å lese dette innlegget.: Husk at du er verdifull akkurat som du er! Jeg heier på deg.

3 liker  
Kommentar #2

Torgeir Tønnesen

51 innlegg  582 kommentarer

Hareide sjarmerer alle

Publisert over 1 år siden
Rolf Kjøde. Gå til den siterte teksten.
Når partilederen i sin nye bok skriver at partiet har hatt «noen uenigheter» med homobevegelsen og at FRI/Pride har «noen synspunkter jeg ikke deler»,

Rart at du kan beundre Hareide med den tillit du viser i dette innlegget, samtidig som du så indelig vel vet, at Hareide pr idag er en agitator for homofile ekteskap og homofiles rettigheter til adopsjon, kirkelig bryllup osv. Jeg trodde Kjøde var en konservativ bibeltro kristen leder.

Hareide har nå klart å sjarmere alle, og han vil seire på landsmøtet med glans.

Min mening er at det er Herren selv som styrer veien videre for Krf - ikke mot sperregrensen, for den vil de klare med glans, det også, med alle de nye liberale medlemmer pariet har fått, men Gud styrer partiet imot å bli et ordinært europeisk kristenparti for ateister, agnostikere, humanetikere og kristne som betviler Gud ord - eller er uenig med Herrens ord. Ett parti uten reelle bibeltro kristne. De ekte, pånyfødte barn av Gud, vil han sikkert beholde for seg selv i et parti, utenfor politikken. Nei dette var skuffende lesning for oss som fremdeles tror på en ufeilbar bibel og bekjennelse.

2 liker  
Kommentar #3

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Hva er vitsen med demokrati?

Publisert over 1 år siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Min mening er at det er Herren selv som styrer veien videre for Krf

Det er uansett Herren som har bukta og begge endene.

For tiden er Herren engasjert i den interne maktkampen i et mini-parti i et land oppunder Nordpolen hvor 0.07% av verdens befolkning bor.

Kommentar #4

Otto Strand

14 innlegg  140 kommentarer

Stort sett ryddig, men ...

Publisert over 1 år siden

En stort sett ryddig artikkel om prosessen i KrF. Men noe er uryddig; Kjøde skriver:"Saken rundt familiepolitisk talsmann Bekkevolds vigselshandling sist sommer i strid med KrFs prinsipielle holdning til den nye ekteskapsloven viser  dette." Dette er en uryddig og misvisende fremstilling. Det var ikke "familiepolitisk talsmann" som utførte vigselshandlingen, men "presten" Bekkevold. 

1 liker  
Kommentar #5

Torbjørn Greipsland

116 innlegg  177 kommentarer

Misjonsledere og partipolitikk

Publisert over 1 år siden


Kjøde skriver at «Regjering med Ap har sine utfordringer som kan overvinnes om de vil legge ned sin kontrollerende familie-, livssyns- og skolepolitikk, der alle skal formes i deres bilde.»

Et viktig forhold, men vet Kjøde om Hareide eller andre i KrFs ledelse har fått signaler om at det kan skje ved et samarbeid? Det som nevnes her, går jo rett til kjernen i Aps politikk gjennom alle år. Da jeg leste det, minnet det meg om det jeg noen minutter før hadde lest i Heitmanns innlegg om det kinesiske kommunistpartiets politikk. Bare ett syn skal råde.

Jeg forstår innlegget til Kjøde som han ikke vil at KrF - hvis det blir samarbeid på venstresiden - skal sitte i samme regjering som SV, eller på høyresiden FrP.  Hva er det som SV står for som skille seg så mye fra Aps politikk at det ene kan godtas, det andre ikke?

Jeg vet SVs uansvarlige standpunkt om å gå ut av NATO, er en sak der de to partiene skiller lag. Men ganske sikkert vil aldri SV få gjennomslag for det syn i noen regjeringserklæring. Så kan jeg også nevne Bård Vegar Solhjell – i mange år sentral SV-politiker – som i boka URO skriver:

«Vi skal heller ikkje etablere eigne bønnerom for eller legge til rette for religiøs aktivitet i skuletida».

Det er et standpunkt som setter et svært negativt stempel på religion og de som har en tro. Men husker jeg riktig, har også Ap-ere sagt og skrevet noe lignende.  Men Kjøde har sikkert andre eksempler på skille i syn mellom de to partiene som gjør at han kan godta Ap, men ikkje SV som regjeringsparti, men godta SV som støtteparti. Noen vil vel si det er betre å ha dem innenfor eller utenfor.

At Kjøde som tidligere generalsekretær i Normisjon, nå ansatt ved NLA , engasjerer seg i regjeringsspørsmål og partipolitikk, synes jeg er greit. Derimot er jeg forundret over at forkynnere og  misjonsledere tar et klart standpunkt i hvilket veivalg KrF skal foreta, ifølge intervju i Klassekampen og innlegg på Facebook.  Mange kristenledere har kritisert Den norske kirke for å ta standpunkt i partipolitiske spørsmål. Så kunne man godt vente den samme utvikling i misjonsorganisasjonene, de har mange av de samme medlemmene. Likevel forundret det meg at Normisjons nyvalgte leder Hallgeir Solberg så klart går ut med sin mening i intervju Klassekampen. Jeg tror det kan skyve bort støttespillere, men kanskje også få noen nye. Mindre overrasket er jeg over Rune Edvardsen i Troens Bevis, siden han tidligere har støttet Ap før han meldte seg inn i KrF.

Jeg tror forkynnere og misjonsledere skulle holde seg unna, ikke samfunnsengasjement, men å ta klare partipolitiske standpunkt, selv om praksisen har variert opp gjennom årene. Mange prester har også vært ordførere. Men jeg støtter det prinsipielle syn som Indremisjonsforbundets leder Erik Furnes gir uttrykk for i samme avis.

Kommentar #6

Rolf Kjøde

40 innlegg  72 kommentarer

Den ble vel skutt ganske effektivt ned

Publisert over 1 år siden

Det forsøket på å frikoble familiepolitisk talsmann på Stortinget fra hans rolle og ansvar for konsistent å fronte partiets politikk, ble vel ganske effektivt skutt ned i debatten etterpå. Det står seg ikke. Familiepolitisk talsmann kan ikke usynlig praktisere det motsatte av det han er satt til å være fremste talsmann for. Det er i det minste elementær kommunikasjonsteori.

1 liker  
Kommentar #7

Otto Strand

14 innlegg  140 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Ting henger sammen, men man må kunne skjelne mellom forskjellige roller. Kjøde hevder at "Familiepolitisk talsmann kan ikke usynlig praktisere det motsatte av det han er satt til å være fremste talsmann for." Her er det både mangel på skjelning mellom roller og en grunnløs påstand.

For det første er det feil å hevde at det er "Familiepolitisk talsmann" som utfører vielsen. Det er "presten" som vier, og han gjør det innenfor Den norske kirkes ordning. 

For det andre mener ikke KrF noe teologisk om en vielse av samkjønnede par, men derimot har KrF ansvar for å sørge for gode ordninger, spesielt for barna, uavhengig av foreldrenes samlivsform. Derfor er det ikke grunnlag for å hevde at Bekkevold har praktisert "det motsatte" av det han skal være talsmann for. Ingenting ved KrFs familiepolitikk blir endret av at presten Bekkevold har viet noen.

Hvis Kjøde har noe å utsette på vielsen, får han ta det opp med Den norske kirke. Hvis han har merknader til KrFs familiepolitikk, kan han ta det opp med KrFs organer.

Kommentar #8

Rolf Kjøde

40 innlegg  72 kommentarer

Publisert over 1 år siden

1. Ingen regjeringsdanning i dag kommer utenom et av styringspartiene, Ap og H.

2. En regjering med SV blir som en regjering med FrP: Den flytter regjeringens plattform fra sentrum mot fløyene. Styrking av sentrum er en hovedpremiss for begge parter i KrF i samarbeidsdebatten.

3. Ap er problematisk i ideologi og politikk, og særlig ideologisk forsterker SV disse problemene. De er mer konsekvent sekulære. Under Lysbakken har de tydelig dradd mot en mer aggressiv sosialistisk retorikk, kanskje for å markere seg mot et revolusjonært RV som har fått vokse seg stort uten at ledende kulturkrefter gidder å la seg engasjere av det.

4. SV vil særlig være en utfordring i alt som har med skole- og familiepolitikk å gjøre, enten det gjelder friskoler, KRLE-fagets K, skolegudstjenester, heldagsskole. Ap er ikke uproblematiske, på ingen måte, men SV går lenger og er mer konsekvent i sin prinsipielle livssynsmotstand (=sekularisme).

5. SV er et utgiftsdrivende parti. det er ikke det KrF trenger ved siden av seg. Ap er i den sammenhengen et ansvarsparti. Det vet vi i alle fall positivt fra alle de årene de har vært i regjering.

6. Ap er imot kontantstøtten. SV er i krig mot den. Jeg undervurderer ikke Aps kritiske saker inn mot KrF, men generelt tror jeg a) at Ap er mindre ideologisk sekulære enn SV, i alle fall under nåværende ledere, og b) at en samling av partier som også innbefatter SV vil flytte tyngdepunkt fra sentrum. 

7. Bør folk som har hatt framskutte posisjoner som kristne ledere kunne engasjere seg i konkrete partipolitiske spørsmål? Vel, jeg hadde aldri skrevet om dette dersom jeg hadde vært i min tidligere rolle i Normisjon, og heller ikke om jeg var i en rolle som prest eller pastor eller i andre framskutte kristen lederposisjoner. Dette kan vi vurdere noe ulikt, men jeg vil mane til varsomhet fra alle som som i offentligheten primært har et pastoralt eller tilsynsmessig ansvar når det gjelder partipolitisk markering. det har i alle fall vært min vurdering og praksis. Ingen må være i tvil om at den type roller vet hvor lojaliteten i tjeneste skal ligge.  Jeg svarte nei til synlige politiske posisjoner da jeg leder dannelsen av Frimodig kirke, fordi jeg mente at rollene ville komme i konflikt. Da var min prioritet klar. 

På mange måter er KrF det partiet som har "lidd" av at mange av oss med synlig kristent lederskap som sokner dit, nettopp har gjort denne skjelningen og vært tilbaketrukne. De fleste andre partier har hatt prester som har vært ordførere for seg, veldig ofte uten at det blir problematisert offentlig. Jeg synes å ane at så snart en av oss markerer at vi hører til i KrF, kommer diskusjonene opp om sammenblanding av tro og politikk. Om dette er rett, er det i alle fall ikke rimelig.

Pt er jeg i en helt annen posisjon mtp stilling og yrke. Det gjør min rolle friere som samfunndebattant. Rett nok er det fortsatt slik at mitt grunnleggende kall til tjeneste retter seg mot forkynnelsen og også inn mot ulike lederroller i misjon, så jeg kjenner til tider på dilemmaet. NLA Høgskolens ansatte kan i alle fall ikke bes om å dempe seg i samfunnsoppdraget. Vi står midt i det som høgskole, og det er en styrke for oss og for samfunnet at våre ansatte er aktive offentlige røster i vanlige offentlige spørsmål. Det vil spenne videre enn KrF, men det kan ikke være illegitimt at noen av oss også er med der og lar det komme til uttrykk. 

Hallgeir Solberg, Normisjon styreleder, har vært varaordfører i hjemkommunen sin. Jeg ser ikke hva som er illegitimt med at han som aktivt i Trøndelag KrF lar sin mening komme til uttrykk. Selv om medieoppslaget om dette kunne tyde på at det var Normisjon styreleder som uttalte seg, tror jeg neppe han tenkte det slik. Dette skal Normisjon naturligvis ikke mene noe om. At styreleder også har et politisk samfunnsengasjement ved siden av sitt frivillige (og tunge og synlige) verv i Normisjon, sender derimot et veldig positiv signal. Og det gir anledning til å presisere det som er vanlig i organisasjonene og etablert i Normisjon, at det er generalsekretæren som tegner organisasjonens offentlige profil. det gir styreledere større frihet og handlingsrom enn generalsekretærene i slike spørsmål.

1 liker  
Kommentar #9

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Otto Strand. Gå til den siterte teksten.
Det var ikke "familiepolitisk talsmann" som utførte vigselshandlingen, men "presten" Bekkevold. 

Har han mer enn ett personnummer? Hvis ikke er det skjellig grunn til å anta at det er en og samme. Det var ikke en eller annen Per Sandberg som reiste til Iran heller, men statsråd og fiskeriminister Per Sandberg. 

Denne saken sier veldig mye om den interne kampen som foregår i Krf for tiden. Uansett utfall om hvilken blokk partiet tilhører er det enda viktigere at Krf finner seg selv. Før man har funnet seg selv kan man heller ikke tilhøre noen blokk. Først må det bringes orden i eget hus, og det så kraftig at man står samlet - rpt samlet - om én ledelse etterpå. Det er på tide at denne kampen blir tatt og at oppgjøret om Krf skal være en sekt eller et parti kommer. En liten kulturrevolusjon kan være i emning. 

Kommentar #10

Otto Strand

14 innlegg  140 kommentarer

Ikke sammenlignbart

Publisert over 1 år siden

Per Sandbergs historie er ikke direkte sammenlignbar med Bekkevolds historie. I Sandbergs tilfelle var det Sandbergs rolle som statsråd og Sandberg som privatperson som ble vurdert. Konklusjonen var vel at det er vanskelig for en statsråd å opptre som privatperson, spesielt med uttalelser som berører følsom utenrikspolitikk.

Når det gjelder Bekkevold, var det ikke snakk om stortingsrepresentant og privatperson. Her var det snakk om stortingsrepresentant og prest. Som stortingsrepresentant opererer han innenfor Stortingets og KrFs regelverk. Som prest opererer han innenfor ordningene til Den norske kirke. For Bekkevolds vedkommende var det altså ikke i noen tilfelle opptreden som "privatperson". Derfor kan ikke de to tilfellene sammenlignes direkte.

Forøvrig er jeg enig med Kristiansen i at KrF må finne seg selv. Det har partiet forøvrig langt på vei gjort, gjennom det enstemmige landsstyrevedtaket av dokumentet "Sammen for et varmere samfunn": https://krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/sammen-for-et-varmere-samfunn2/


Kommentar #11

Torbjørn Greipsland

116 innlegg  177 kommentarer

Ap, SV og umulig skille privatperson og styreleder

Publisert over 1 år siden

Takk til Rolf Kjøde for grundig svar når det gjelder samarbeid med Ap og SV. Jeg skal ikke gå inn på de enkelte vurderingene. Men et viktig praktisk forhold kommer inn både når det gjelder samarbeid med Ap/SV og med H/FrP.  De to ytterpartiene vil i kraft av sin mindre størrelse aldri få den innflytelse som Ap  og Høyre får i et samarbeid. Det betyr at det Ap og H står for vil bli gjeldende politikk i langt større grad enn det ytterpartiene står for. Som jeg skrev vil SV aldri få gjennomslag for nei til NATO, og Frp heller ikke for noen av sine standpunkter.  Det betyr at i et eventuelt samarbeid med venstresiden, vil mange av de synspunkter som Kjøde er sterkt uenig med Ap i, få gjennomslag.

Ellers er jeg glad for det Kjøde skriver om partipolitisk engasjement og pastoralt ansvar.  Han nevner at det i Normisjon er generalsekretæren som skal profilere organisasjonen og ikke styreleder. Men det skillet synes jeg det er umulig å opprettholde i praksis.  Styreleder er ikke bare privatperson, han er hele tiden styreleder i Normisjon. På samme måte som Bekkevold hele tiden er både prest og familiepolitisk talsmann, og Sandberg på sin tur til Iran ikke bare var privatperson, men også fiskeriminister. Alle tre er i samme situasjon.

Kommentar #12

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Otto Strand. Gå til den siterte teksten.

Per Sandbergs historie er ikke direkte sammenlignbar med Bekkevolds historie. I Sandbergs tilfelle var det Sandbergs rolle som statsråd og Sandberg som privatperson som ble vurdert. Konklusjonen var vel at det er vanskelig for en statsråd å opptre som privatperson, spesielt med uttalelser som berører følsom utenrikspolitikk.

Når det gjelder Bekkevold, var det ikke snakk om stortingsrepresentant og privatperson. Her var det snakk om stortingsrepresentant og prest. Som stortingsrepresentant opererer han innenfor Stortingets og KrFs regelverk. Som prest opererer han innenfor ordningene til Den norske kirke. For Bekkevolds vedkommende var det altså ikke i noen tilfelle opptreden som "privatperson". Derfor kan ikke de to tilfellene sammenlignes direkte.

Dessverre, her blir din forståelse av personene og deres roller for grunn. La meg prøve med et annet eksempel, veldig hypotetisk og forhåpentligvis utenfor all kontekst men man er ikke konemishandler på fritiden og familiepolitisk talsmann i tiden 9-16. Det handler om integritet, og å bekle og gestalte en samfunnsmessig rolle. Statsministeren kan heller ikke nekte å ta telefonen etter kl 21 og si at "nei, nå får noen andre svare på den f******** fonen". Man er det man er, hele tiden. 

Noen vil si "han er bare en sveiser, man kan ikke forvente at han vil like opera". Vel, hvis han sitter i et verv hvor opera inngår som en del av hans fagfelt eller representasjonsplikt må man så absolutt det. Sveiseren blir nødt til også å være operainteressert. 

Kommentar #13

Otto Strand

14 innlegg  140 kommentarer

Publisert over 1 år siden

 

Kommentar #14

Otto Strand

14 innlegg  140 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Her gir jeg opp, ha en god dag!

Kommentar #15

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Egentlig synd, for dette burde du rett og slett forstå, men det demonstrerer konflikten rundt Bekkevold samtidig som det også peker inn i avveiningen mellom å være sekt eller parti. 

Kommentar #16

Karl Johan Hallaråker

41 innlegg  57 kommentarer

Kristenleiarars samfunnsengasjement

Publisert over 1 år siden

Full støtte til Rolf Kjøde sine refleksjonar om partipolitikk og kristen leiarrolle. Sjølv var eg så tilbakehaldande med samanblanding at eg i si tid takka nei til å vera sannsynleg første vara til Stortinget, då det ville krevja å vera politikar ein dag og kristen leiar neste. Mitt generelle samfunnsengasjement gav meg mange spørsmål i tida som kristenleiar om partipolitiske spørsmål. Då var mitt gjengse svar dette: Vi kan ta ein prat ute på trappa etter møte. Ingen skal dømast på partipolitiske satndpunkt som kristen. Eg veit at det er kristne i mange parti, for ikkje å seia alle. Den dommen høyrer Herren til. Ellers så synest eg det er viktig nå å vera open, då veit alle kva parti eg tilhøyrer. Men enno følgjer vurderinagne med - om kva setting eg talar partipolitisk i - i og med at eg gjer ein del presteteneste fortsatt. Trur dette har vore ganske gjengs for misjonsleiarar gjennom åra så vel som for biskopar og prestar. Det er mykje lettare for slike å ha fulltids verv enn halvt om halvt - nettopp ut frå rollene.

Ellers er situasjonen totalt annleis  for tillitsvalde enn tilsette leiarar. I ImF  der eg hadde leiarteneste, hadde vi stortingsrepresentantar som formenn både i mi tid og før - det var så visst ikkje noko lyte.

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere