Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

Masterstudent i filosofi og informasjonsansvarlig i Norges Unge Katolikker
1    1

Hva er greia med relikvier?

Hvorfor skal vi bry oss om at relikviene av Den hellige Thérèse av Lisieux nå er i Norge?

Publisert: 13. okt 2018 / 449 visninger.

Denne måneden kommer relikviene av Den hellige Thérèse av ­Lisieux (1873-1897) og hennes foreldre for første gang til Norge. I løpet av norgesoppholdet skal relikviene besøke mange katolske menigheter, og de troende oppfordres til å delta på arrangementer i tilknytning til dette. Men hva er egentlig ­relikvier, og hvorfor skal vi bry oss om dem?

Tre klasser. 

Ordet «relikvie» kommer fra det latinske reliquiae, som betyr «levning», og en relikvie kan enkelt defineres som en levning fra en hellig person. Kirken opererer med tre ulike «klasser» av relikvier: (1) deler av kroppen til en helgen, (2) klær og andre gjenstander som har tilhørt en helgen, og (3) gjenstander som har vært i berøring med en relikvie av første klasse.

Det har blitt definert som en trossannhet at det er både tillatt og gagnlig med æring av ­relikvier, og katekismen forteller oss at dette utgjør en viktig del av «folkereligiøsiteten» (Den katolske kirkes katekisme, 1674). Siden reformasjonen har katolikker som viser ære til relikvier blitt beskyldt for å drive med avgudsdyrkelse, men det er intet nytt under solen. En prest ved navn Vigilantius kom med den samme anklagen på slutten av 300-tallet.

Den hellige Hieronymus (ca. 342-420) svarte Vigilantius, og skilte mellom to ulike måter å dyrke noen på: latria er den dyrkelsen som tilkommer Gud alene, mens dulia er dyrkelsen av engler og helgener. Hieronymus skriver: «Vi tilber ikke, vi lovpriser ikke, vi bøyer oss ikke ned foran skapningen i stedet for Skaperen, men vi ærer martyrenes relikvier for bedre å kunne lovprise ham som de er martyrer for.» Æring av relikvier blir kalt «relativ dulia» fordi det ikke er gjenstanden i seg selv som dyrkes, men den hellige personen. Samtidig er det Gud som mottar æren her også, gjennom sin skapning.

Tar vare på en lokk. 

Lignende former for ærbødighet finner vi i mange andre sammenhenger: en mor tar kjærlig vare på en lokk av håret til sitt døde barn; en nasjon tar vare på pennen som ble brukt til å skrive under på en viktig traktat; muséer over hele verden gir oss tusenvis av eksempler på den samme holdningen som fra begynnelsen av har fått kristne til å ære det som tilhørte Guds hellige. Ikke fordi det er noe helt spesielt med selve gjenstanden, men fordi den representerer noe annet. I den forstand kan relikvier sammenlignes med statuer og ikoner av helgener, eller foto­grafier av familiemedlemmer.

Æring av relikvier som en utbredt kristen praksis kan spores tilbake til det andre århundret. Den hellige Polykarp av Smyrna (ca. 69-155) var en direkte etterfølger av apostelen Johannes, og etter at han døde fortelles det at disiplene hans «tok opp hans bein, som var mer verdifulle enn edelsteiner, finere enn raffinert gull, og la dem på et passende sted, hvor Herren lar oss komme­ sammen i glede for å feire bursdagen til hans martyrium.» ­Legemet hans var et tempel for Den Hellige Ånd, som en dag skal gjenoppstå i herlighet.

En slik praksis blir ikke omtalt direkte i Bibelen, men skriftene gir oss klare presedenser som den kristne ærbødigheten mot relikvier er basert på. For eksempel kan vi lese at «Moses tok med seg knoklene etter Josef» (2 Mos 13,19) da israelittene forlot Egypt. Det skjedde et mirakel da en død mann ble kastet ned i graven til profeten Elisja: «Med det samme mannen kom nær Elisjas knokler, ble han levende igjen og reiste seg opp» (2 Kong 13,21). Vi leser også at Elisja brukte en relikvie av andre klasse – en kappe fra Elia – til å dele Jordanelven (2 Kong 2,13).

La på de syke. 

Mens Paulus var i Korint og forkynte evangeliet, hendte det at «folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde hatt på seg, og la på de syke. Da slapp sykdommen ­taket, og de onde åndene fòr ut av dem» (Apg 19,12). Gjennom kirkehistorien har mange lignende mirakler blitt tilskrevet relikvier, som er et klart tegn på at Gud gleder seg over at vi ærer dem. Hvorfor skulle han ellers ha gitt oss så mange underfulle gaver i tilknytning til relikviene?

Rustet med denne kunnskapen om relikvier kan vi forberede oss til besøket i oktober med bønn og meditasjon. Både Thérèse og hennes foreldre, Louis og Zélie Martin, er forbilder på hellighet for oss. Relikviene deres kan fungere som påminnelser om at vi alle er kalt til å bli helgener, og gi oss oppmuntring til å etterligne deres liv. Den hellige Thérèse av Lisieux, be for oss!

Innlegget ble opprinnelig publisert på nuk.no – Norges unge katolikker. Gjengitt med tillatelse.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Dan Lyngmyr

175 innlegg  1170 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Øyvind Johannes Vardenær Evenstad. Gå til den siterte teksten.
Den hellige Thérèse av Lisieux, be for oss!

Til det siterte ; kan jeg forstå dette slik at vi først skal, eller kan, be til Therese av Lisleux for at hun deretter skal be for oss ??

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Randi TunIi

10 innlegg  3899 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Til det siterte ; kan jeg forstå dette slik at vi først skal, eller kan, be til Therese av Lisleux for at hun deretter skal be for oss ??

Jeg tror at de hellige i himmelen ber for oss. Det står i Åp. 5:8

Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner.

Det er eneste Åp. som  profeterer over hva som skjer med kristne etter jordelivet, og i Åp. så er det mange steder det står om kristne (hellige) som er i himmelen sammen med Gud og som er med oss her på jorden i hva vi må gå igjennom. 

Bortsett fra Jesus da som f.eks sier at 

 «I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er» (Joh 14,2–3)

Jesus sier flere steder at vi kommer til Han - paradis når vi dør.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Atle Haugen

3 innlegg  30 kommentarer

Et dualistisk menneskesyn forutsetning for katolsk teologi

Publisert rundt 1 måned siden

Hele forutsetningen for helgenlæren, skjærsilden og mye annet av den katolske kirkes teologi, er et dualistisk syn på mennesket, tanker som kom inn i kirken fra gresk filosofi og religion. Bibelens forståelse av mennesket er en enhet av kropp og Guds ånd som til sammen gjør mennesket til en levende sjel (skapning). Jesus snakket om døden som en søvn. Da Lasarus kom ut fra graven, hadde han hverken skjærsild eller himmel å fortelle om. Tror noen han hadde vært taus om det?

Når man lar sjelen leve sitt eget liv adskilt fra kroppen, blir det rom for troen på at de døde er bevisste og kontaktbare i en annen dimensjon. I tillegg til helgener og skjærsild, åpner man en dør som også har gitt grunnlag for for spiritismen og kontakt med de avdøde. Tar man derimot Bibelens ord om de døde på alvor, er det ingen "helgener" noe sted å be til. Men derimot en mektig Gud som vi ikke trenger mellommann til. Rustne spiker fra Jesu kors eller fliser fra det samme korset, gjør ikke Frelseren mildere stemt overfor en synder som søker ham. Hans dør og favn er allerede vidt åpen. 

Sal 6,6 Hvem av de døde kaller på deg? Ingen i dødsriket priser deg.
Sal 115,17 De døde priser ikke Herren, alle de som går ned til stillhetens land.
Fork 9,5 De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. De har ingen lønn i vente, for minnet om dem er glemt.

Svar
Kommentar #4

Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

1 innlegg  1 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Ja, på samme måte som jeg kan be deg om å be til Gud for meg.

Svar
Kommentar #5

Njål Kristiansen

148 innlegg  20560 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Øyvind Johannes Vardenær Evenstad. Gå til den siterte teksten.
Rustet med denne kunnskapen om relikvier kan vi forberede oss til besøket i oktober med bønn og meditasjon. Både Thérèse og hennes foreldre, Louis og Zélie Martin, er forbilder på hellighet for oss. Relikviene deres kan fungere som påminnelser om at vi alle er kalt til å bli helgener, og gi oss oppmuntring til å etterligne deres liv. Den hellige Thérèse av Lisieux, be for oss!

Relikvier finnes i alle katolske kirker, gjerne innfelt i alteret, og stammer fra den helgen som menigheten har som sin vernehelgen. Her i Trondheim har vi relikvier både fra StOlav og StBirgitta. 

I vår del av verden hvor vi ofte ikke er vokst opp med katolsk lære, men er lutherske katolikker føler noen en viss avstand til relikvier. Dvs, jeg tror man aksepterer deres tilstedeværelse i et alter, men erfaringen fra sist helg med de to skrinene etter StTheresa og hennes foreldre viste ulike måter å ære relikviene på. De tilsynelatende mest hengivne kommer fra land hvor relikvier og en smått anderledes gudedyrkelse er vanlig, mens vi kjølige nordmenn æret likdeler, for å si det i klartekst. 

I dette tilfellet er relikviene såpass nye at vi med sikkerhet kan anta at de er riktige. Tidligere har det vært vanlig å feste mistillit til hvorvidt de eldste relikvier ikke er gyldige fordi man ikke ser deres opprinnelse og hensikt. Imidlertid finnes det nyere bøker som knytter fx apostlene og andre av Jesu' samtidige nærmere til Jesu' tid og dermed skaper deres autentisitet. Dette øker sannsynligheten for at relikvier samlet over århundrene kan være ekte nok. 

Som det påpekes et annet sted i tråden bruker vi gjerne vernehelgenen til forbønn overfor Herren. Da er vi på det åndelige plan. Slik jeg erfarer det er det der vi er selv om vi ikke tar relikvier inn over oss som trossannheter eller bevis på det hellige. De forblir kroppsdeler fra mennesker som har blitt forunt å komme rett hjem til Gud ved sin død, slik man forklarer helgenlæren. Jeg finner det vanskelig å ære, knele ved, eller føle en trang til å berøre eller internalisere relikviene i meg og mitt åndelige liv, men aksepterer den åndelige verdi som ligger i at det har levet mennesker som har en spesiell, gjerne dramatisk skjebne, som har knyttet dem sterkere til Gud gjennom sitt uvanlige virke og død. 

Skrinene er så vakre som de kan bli og innholdet æres i varierende grad av de troende. Jeg betraktet dem med større ærefrykt enn jeg betrakter en vanlig båre. (Jeg synes vi ofte er for lite ærbødige rundt en vanlig båre) For meg ble det viktige å holde fast på min forbindelse til Gud, og anse relikviene som symboler på andres levde liv i hans tjeneste. Kanskje som et forbilde, kanskje som et eksempel......... slike spørsmål bruker jeg lang tid på å fordøye etter opplevelser av denne karakter. Min opplevelse var sterkest rundt hvordan andre, gjerne fra andre himmelstrøk eller sterkere katolske tradisjoner, kan legge så mye intens kjærlighet, hengivelse og respekt i fremvisning. Min religiøse opplevelse er knyttet til Gud og hans tilstedeværelse i kirkerommet, og denne var for meg rammen omkring relikviene som en form for styrke i fellesskapet, et fellesskap mellom Gud og mennesker som har gått foran og kommet hjem, og oss som var tilstede. 


1 liker  
Svar
Kommentar #6

Tor Dag Kjosavik

8 innlegg  26 kommentarer

Unyttige relikvier

Publisert 29 dager siden

Øyvind Johannes Vardenær Evenstads artikkel om relikvier var sørgelig lesning. Han bruker noen spesielle bibelhenvisninger fra GT, underfortellinger som er knyttet til Elia og Elisja for å underbygge sitt syn. Fra NT henviser han til Paulus og bruken av noen klesplagg han hadde på seg. Paulus var på den tid tross alt i live. Ellers finnes ikke et ord i NT om bruk av gamle knokler til helbredelser eller andre under.

I fjor var jeg i en kirke i Siena: Basilica Catariniana San Domenico. I et glassmonter er det utstilt en avkappet tommel av Katarina som levde på 1300-tallet. Resten av henne er begravet i Roma. På meg virket det hele nærmest grotesk. Enda verre er det i Kølnerdomen der det finnes en stor kiste som etter sigende skal inneholde beinrester av de tre vise menn. Tro det den som kan! Vi vet ikke engang hvor disse mennene kom fra eller hvor mange de var. Dette viser bare hvordan teologi og praksis i Den romersk katolske kirke har latt seg styre av folkereligiøsiteten. Og som vi vet fra vårt eget land, kan den ta underlige veier.

Jeg har tidligere forsøkt å påvise at hele helgenvesenet har sin klare parallell i afrikansk animisme, der den store skaperguden oppleves som fjern. Men gjennom ånder som bor i elver og trær kan man oppnå kontakt med ham. Det oppleves som en frigjørelse for animistene når de kommer til tro på Jesus Kristus og forstår at han er deres eneste mellommann. Amulettene som mange animister går med, ble av tidligere misjonærer kalt tryllemidler, og overgangen til den kristne tro ble ofte markert med bål som tryllemidlene ble kastet på. Jeg skulle ikke hatt mye imot å tenne på et relikviebål.

Før katolikker begynner å ta 1 Tim 2,5 på alvor, tror jeg ikke det er mye håp om å få forandre dette uvesenet. «For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» Men vi kan jo håpe på at det en dag vil dukke opp en ny reformator som kan lære kirken å sette Skriften over alle menneskeskapte tradisjoner.

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 3 timer siden / 1868 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
rundt 3 timer siden / 290 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 3 timer siden / 4255 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 3 timer siden / 1868 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 3 timer siden / 5898 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 4 timer siden / 1178 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 4 timer siden / 5898 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 4 timer siden / 1178 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 4 timer siden / 1599 visninger
Les flere