Satire, og religion

I en kommentar i Vﾃ･rt land 8. ﾂｭoktober tar Alf Kjetil Walgermo til orde for at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) bﾃｸr avvise saken til den ﾂｭnederlandske pastafarianeren Mienke de Wilde, som har fﾃ･tt avslag pﾃ･ sitt ﾃｸnske om ﾃ･ ﾂｭstille til passfoto med et dﾃｸrslag pﾃ･ hodet, slik hun opplever at trosretningen ﾂｭhennes krever.

ﾂｫNyoppretta satirereligionarﾂｻ. 

Ifﾃｸlge Walgermo bﾃｸr domstolen, i likhet med Fylkesmannen i Rogaland og Kulturdepartementet, konkludere med at ﾂｫnyoppretta satirereligionarﾂｻ ikke skal ha tilgang til samme trosﾂｭfrihet som alle andre, ettersom de ikke kan karakteriseres som ﾂｫsann religiﾃｸs ﾂｭutﾃｸvingﾂｻ.

Kommentaren hviler, i likhet med vedtakene fra fylkesmannen og ﾂｭdepartementet, pﾃ･ en grunnﾂｭleggende misforstﾃ･else av trosfriheten. FNs menneskerettighetskomitﾃｩ har ﾂｭuttalt at trosfriheten strekker seg langt ﾂｭforbi etablerte trosoppfatninger og ﾂｭ窶ｨ-uttrykk, og har i likhet med EMD ﾂｭknesatt en rekke kriterier som mﾃ･ 窶ｨvﾃｦre ﾂｭoppfylt dersom trosuttrykk skal kunne ﾂｭunderlegges statlige begrensninger.

Det faktiske innholdet, ﾂｭseriﾃｸsiteten eller den satiriske kvaliteten ved det aktuelle trosinnholdet er ikke blant disse kriteriene, ettersom dette ﾂｭville gjort domstolene til autoriteter i ﾂｭlﾃｦrespﾃｸrsmﾃ･l. Snarere er det fastﾂｭheten, intensiteten og oppriktigheten ved det anfﾃｸrte trosinnholdet som kan prﾃｸves for ﾃ･ avgjﾃｸre om bestemte trosuttrykk skal kunne gjﾃｸres til gjenstand for ﾂｭstatlige begrensninger.

Majoritetsreligionenes hegemoni. 

Siden grunnleggelsen av Det hellige spaghettimonsterets kirke (DHSK) i 2005, har trosretningen spredt seg over store deler av verden, og har inspirert en lang rekke aktivister som de ﾂｭWilde til ﾃ･ utfordre etablerte majoritetsﾂｭreligioners hegemoni. ﾂｭAktivismen har funnet sted bﾃ･de pﾃ･ uskyldige ﾂｭarenaer som pass- og ﾂｭfﾃｸrerkortfoto, og pﾃ･ mer alvorlige omrﾃ･der som ﾂｭundervisning av ﾂｭkreasjonisme i skolen, eller som her hjemme, der ﾂｭavslaget pﾃ･ DHSKs ﾂｭsﾃｸknad om registrering som trosﾂｭsamfunn ﾂｭutfordret den grunnlovsﾂｭfestede ﾂｭskjevfordelingen mellom Den norske kirke og de andre trosﾂｭsamfunnene.

Slike aksjoner framviser nettopp den formen for fasthet, intensitet 窶ｨog oppriktighet som trosfriheten i Den europeiske menneskerettigﾂｭ-窶ｨhetsﾂｭkonvensjonens artikkel 9 er ﾂｭutformet for ﾃ･ verne. Dette er satire. Og religion.