Geir Tryggve Hellemo

Tidligere rektor på Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.
12

Abort på ny

Ungdomspolitikerne vil ha en ny abortdebatt. Kanskje det ikke er så dumt.

Publisert: 12. okt 2018 / 933 visninger.

I 1978 var diskusjonen så opphetet, så lite lydhør, at argumentene nesten ble borte. Nå, førti år etterpå, er det kanskje lettere å få tak i hva det egentlig dreier seg om.

Bedre enn før. 

I alle fall skjønner jeg bedre hvor umulig lovgivningen fra 1964 var – dette at ei nemnd skulle bestemme om en kvinne skulle få lov til å avbryte et svangerskap eller ei. Og jeg skjønner bedre enn før behovet for et lovverk som tar vare på de kvinnene som ikke under noen omstendigheter ser seg i stand til å fullføre et svangerskap. Ingen står fosteret nærmere enn kvinnen, og skal et svangerskap avbrytes, ja, så vedkommer det ingen slik som henne.

Men dreier abort seg om kvinnens råderett over sin egen kropp? Så vidt jeg kan forstå, legger den amerikanske lovgivningen seg tett opp til en slik tenkning. Høyesterettsdommen fra 1973 slår nemlig fast at fri abort inngår i retten til privatliv, en rett som er belagt i det fjortende tillegget til den amerikanske grunnloven.

Det innebærer at svangerskapsavbrudd kan finne sted, ut fra vurderinger av kvinnens helsetilstand, også etter at fosteret er levedyktig. Selv om praksis i de fleste statene er strengere, forklarer denne lovgivningen hvorfor abortdebatten i USA har blitt så uforsonlig.

LES OGSÅ: Abortsyn viktig ved dommerval i USA

Ikke absolutt. 

I Norge er lovgivningen annerledes. Her sier vi at fosteret har krav på vern etter utgangen av uke 12 i svangerskapet. Men vernet er ikke absolutt, selv om det blir sterkere etter som ukene går.

Det betyr at vår lovgivning forsøker å balansere to hensyn mot hverandre: Kvinnens råderett over det liv som befinner seg i henne, og fosterets egenverdi. Det første tillegges størst vekt i første del av svangerskapet, mens fosterets egenverdi får størst vekt i den siste delen.

Det er her det begynner å bli vanskelig. For hvor skal grensen gå mellom hvilke hensyn som skal tillegges størst vekt?

I et svangerskap finnes det noen grenser som alle er diffuse. En er knyttet til registrering av fosterets hjerteslag, en annen til dets evne til å oppfatte eksempelvis smerte, en tredje til anslag av fosterets levedyktighet utenfor livmoren.

LES OGSÅ: Filosof: 'La abortdebatten ligge'

Så menneskeliknende. 

Vår lovgivning knytter imidlertid ikke retten til svangerskapsavbrudd til noen av disse grensene. Antagelig benyttes uke 12 fordi fosteret da har begynt å bli så menneskeliknende at det vekker for stort ubehag å fjerne det. Men en slik måte å tenke på står fram som mer pragmatisk enn prinsipiell. For prinsipielt sett vil det ved svangerskapsavbrudd alltid være tale om to hensyn som ikke lar seg forene: Kvinnens rettigheter på egne vegne mot fosterets rett til liv. Begge er legitime, men uforenlige i spørsmålet om abort.

Til syvende og sist dreier det seg om et moralsk dilemma som kan fortone seg som uløselig. Som teoretisk utfordring kan slike dilemma stå fram som skjerpende, men som moralsk valg er de nesten over evne.

Rettslig har vi valgt å forholde oss til dette dilemmaet gjennom et kompromiss. Slik går det an å lage samfunnsordninger, men samfunnsordningen kan ikke dekke over valgets moralske side. Kvinnen i nød kan ikke velge kompromisset, hun må velge mellom to alternativ.

Reserverer meg. 

Det må være lov å si at vi i Norge har levd tålig bra med vår nåværende abortlovgivning. Men jeg reserverer meg mot dem som sier at aborttallene i Norge befinner seg omtrent der de bør være. Det må være mulig å ha som et overordnet mål at kvinner som blir gravide, skal ønske å bære fram sine barn. Og det står for meg fram som moralsk forkastelig å ønske å utvide retten til selvbestemt abort til 24 uker, flere uker etter at fosteret er levedyktig, ut fra en renspikket liberalistisk tenkemåte, altså ut fra tanken om at samfunnet skal avgrense enkeltindividets rettigheter i minst mulig grad.

Tenker en slik, har en ikke fått med seg abortens moralske kval. Da overser en behovet for vern om det spirende liv som med tiden skal bli et fullverdig menneske. Da har en heller ikke skjønt hvorfor det blir umulig å legge abortdebatten bak seg og bli ferdig med den, en gang for alle.

LES OGSÅ: Spiralnekter vant frem i Høyesterett 

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sigmund Svarstad

47 innlegg  123 kommentarer

O salige enfold!!!

Publisert 2 måneder siden
Geir Tryggve Hellemo. Gå til den siterte teksten.
Og jeg skjønner bedre enn før behovet for et lovverk som tar vare på de kvinnene som ikke under noen omstendigheter ser seg i stand til å fullføre et svangerskap. Ingen står fosteret nærmere enn kvinnen, og skal et svangerskap avbrytes, ja, så vedkommer det ingen slik som henne.

Forestill deg at et foster i mors liv er en arveberettiget (juridisk person) som grunnet uforskyldte omstendigheter må tilbringe 9 mnd. i en kvinne eller statens fengsel - på enecelle eller lukket avdeling - før hun eller han settes fri. Er det da opp til hva kvinnens/staten ser seg best tjent med, om den arveberettigede bør/skal avlives eller ikke? Før uskylden er sonet??

(Kongeriket Norges Grunnlovs § 6, andre avsnitt, lyder slik: "Blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sitt tilbørlige sted i arvelinjen, når han eller hun fødes til verden.") 

1 liker  
Kommentar #2

Johannes Taranger

2 innlegg  626 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Jeg ser at Hellemo er tidlige rektor ved Det Praktisk-Teologiske seminar ved UIO. Da skulle det være interessant hvorfor han da ikke også involverer det religiøse eller Bibelske syn på saken. For dette har med liv å gjøre. Abort er jo egentlig et litt finere ord for fosterdrap, og i alle fall fra en Bibelsk synspunkt er et meget alvorlig valg. Om vi da går til vår høyeste autoritet. i alle fall for oss som tror på Bibelen, som da selvsagt er Gud selv. Hva sier Han da om saken. Vi har da blant annet et vers i Salme 139,16 som sier " Dine øyne så meg da jeg enda var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet" Her ser vi at Gud selv anser som livet begynner fra unnfangelsen, og ikke fra uke 12 som norsk lovverk viser til. Man kan vel ikke vente at de som ikke tror på Bibelen skal forstå dette, men for vi som tror , er dette verset avgjørende for vårt standpunkt. I kritiske tilfeller, der liv står i fare, vil man selvsagt måtte ta hensyn til det. Men det er ytterst sjeldent. I Norge foretaes det ca 14000 aborter hvert år, som da blir frarøvet sin eksistens og muligheter til et godt liv. Det er bare tragisk

1 liker  
Kommentar #3

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Ikke gravid, - ingen abort, - så enkelt!

Publisert 2 måneder siden
Geir Tryggve Hellemo. Gå til den siterte teksten.

For prinsipielt sett vil det ved svangerskapsavbrudd alltid være tale om to hensyn som ikke lar seg forene: Kvinnens rettigheter på egne vegne mot fosterets rett til liv. Begge er legitime, men uforenlige i spørsmålet om abort.

Til syvende og sist dreier det seg om et moralsk dilemma som kan fortone seg som uløselig. Som teoretisk utfordring kan slike dilemma stå fram som skjerpende, men som moralsk valg er de nesten over evne.

Hjerteslag, smerte, evne til å leve utenfor livmor.

Hvor verdifullt er en mors og en fars liv?  Hvilken rett har en mann og en kvinne til å sette i gang et nytt liv ved samleie og befruktning dersom de ikke vil ta imot det nye menneske - et spedbarn?  Om et nytt liv ikke er verdifullt, - er vi voksne da verdige mennesker?

Det er enkelt ikke å bli uønsket gravid.  Avhold fra sex.

For ungdom er det en stor fordel og styrke, avhold vil gjøre deres fremtidige samliv med ektefelle langt rikere.

De har nemlig bygget karakter inn i sine liv.

Voksne par kan bruke prevensjon.  Blir en likevel gravid får man et barn til og tar imot med glede.

1 liker  
Kommentar #4

Kjellrun Marie Sonefeldt

221 innlegg  1504 kommentarer

Var aborturter vanlig i jødisk kultur?

Publisert 2 måneder siden

Salomos Høysang nevner aborturter.

Jeg betviler at det var i vanlig bruk.Det gjaldt jo å få sønner som soldater.Men Salomo med sine 300 koner kunne vel ha ført til overbefolkning om livet skulle gå sin naturlige gang.

Kommentar #5

Johannes Taranger

2 innlegg  626 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Ja, om hver mann i Norge skulle hatt 300 koner, så kunne det bli interessant

1 liker  
Kommentar #6

Dan Lyngmyr

177 innlegg  1189 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Geir Tryggve Hellemo. Gå til den siterte teksten.
I 1978 var diskusjonen så opphetet, så lite lydhør, at argumentene nesten ble borte. Nå, førti år etterpå, er det kanskje lettere å få tak i hva det egentlig dreier seg om.

En AUF`er etterlyste i Juli i år, her på VD, flere muligheter for å skaffe seg barn, og AP`s Anniken Huitfeldt (Tidl AUF leder) klaget i en tidliigere kommentar på NRK ytring over lave fødselstall. Det er mulig det er derfor AUF fortsatt ønsker gjøre det enda lettere å få foretatt abort - selv om vi mangler produksjonsklare og varme hender.

Dagens abortlov har dessverre bidratt til at mange hundre tusen barn ikke har fått livet i gave . Trolig er det også mange  kvinner som har angret bittert på avgjørelsen - selv om de færreste, forståelig nok, ikke snakker om det .

Men , ingen av disse bør møtes med forbitrelse og fordømmelse , ganske enkelt fordi enhver bør feie for sin egen moralske dør.

Så det er ikke det debatten handler om.

Argumentene.

For hvem kan egentlig bestride at en kvinne, en hvilken som helst kvinne, hvor som helst i verden, og som vurderer abort, ikke er i en sårbar posisjon. Dvs at en hvilken som helst kvinne på selvstendig grunnlag skal ha rett til en trygg abort når hun selv opplever å være i en sårbar posisjon - helt frem til lovens grense for abort.

Det, og ikke noe annet er grunnsvillen i dagens abortlovgivning.

Og, retten til f,eks tvillingabort kommer derfor også som en følge av dette.

AUF`s nylige forslag  , som vil kvitte seg med "moralske overdommere" i abortnemdene etter uke 12 , og i praksis (over noe tid) frem til uke 21/22, er derfor en naturlig videreføring av dagens abortlovgivning.

Det ufødte barnets stemme har m.a.o fortsatt ingen verdi.

Argumentasjonen gjør hver enkelt abort i praksis og prinsippielt legitim,  enten hun som får foretatt aborten er en vestlig studerende kvinne i tyveårene, eller en fattig 15- åring fra Nigeria, fordi de begge kan påberope seg å være i en "sårbar posisjon".

Forhindrer debatt.

Men, når premisset for debatten innskrenkes til "sårbar posisjon" , dvs i praksis en nærmest uangripelige stillingstagen som egentlig ikke kan utfordres  fordi man øyeblikkelig fremstår i opposisjon til alle dem (som med gode motiver) som vil forsvare kvinner i en "sårbar posisjon", så er enhver meningsfull debatt død.

Trolig vil mange , som ikke støtter dagens abortlovgivning,  også forstå livets mange krevende situasjoner og utfordringer ,uten fordømmelse, selv om man fastholder et restriktiv  livsvernslinje.

3 liker  

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
41 minutter siden / 43 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 85 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 23 timer siden / 109 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 23 timer siden / 92 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 965 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 200 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 192 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77225 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43404 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34800 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27777 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22426 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20026 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19033 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
41 minutter siden / 43 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 274 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 113 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 111 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 144 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 186 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 148 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
41 minutter siden / 43 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 85 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 23 timer siden / 109 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 23 timer siden / 92 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 965 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 200 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 192 visninger
Les flere