Thomas Erlandsen

14

Komplisert barnetro

Troen var inderlig. Troen var krigersk.

Publisert: 11. okt 2018 / 1461 visninger.

Korolambanariafilastorio! Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja, HALLELUJAAAA! Nå reiser vi oss dere og løfter våre hender og roper til Gud om helbredelse for landet vårt! Rop det ut: Herre, Jesus, la ditt blod rense vårt land! Nå står vi sammen om å bryte djevelens bånd over vårt samfunn!

Vi var kommet inn i slutten av kveldsmøtet og pastoren hadde for lengst svettet ut skjorta si, og en menighet på 200-300 mennesker sto og ropte i tungetale. De fleste sto med hendene strukket mot himmelen, trippet ivrig, mens de vugget frem og tilbake og fra side til side. Kropper tett i tett, høye rop, tungetale, latter, gråt og stønning om hverandre, svette og deodorant blandet med lukten av halspastill.

Troen var inderlig. Troen var krigersk.

Troen på Gud og djevelen var ikke noe kødd, men en høyst reell åndskamp som ble utkjempet i bønn, faste og ofte høye rop. Mennesker ble kalt frem til scenekanten for å ta livsviktige beslutninger om atter en gang å gi sitt liv til kallet, Jesus og Den hellige ånd. Nesten som forrykt sprang pastoren rundt og la hendene på de som hadde kommet frem. Ikke lenge etter lå mennesker som strødd på gulvet. Noen i spasmer, noen i hulkgråt og noen så rett og slett døde ut. En gang var det også ei som skrek grusomme skrik. Dette var visstnok en demon som skrek, mens den ble drevet ut av en besatt kvinne. Det kunne man visstnok vite ved at skriket var en mannsstemme.

Vi levde midt i en hellig krig mellom Gud, djevelen og hans demoner.

Troen var inderlig. Troen var krigersk.

Det var ikke slik hver søndag, men såpass ofte at mine barneminner er fylt av disse opplevelsene. Det skjedde mye rart. Mye destruktivt. Helt sikkert. Men, som barn lå jeg og slumret under bekkeradene, godt beskyttet av mor og fars kjærlighet. Jeg kjente de fleste godt og at de ikke ønsket noen noe vondt. Mange var av min egen slekt. De elsket meg. Av denne grunn fikk jeg aldri traumer. Inntrykkene ble, tro det eller ei, en følelse av trygghet. Jeg synes fremdeles det er vanskelig å si hva dette var, men dette var 90-tallets pinsekarismatikk i Stavanger.

Det ble min barnetro.

Hm, hvor mye av dette er årsaken til senere anfall av panikkangst?

Jeg husker mitt første panikkanfall. Da var jeg seks eller syv år. «Hva skjer når jeg dør? Blir jeg til ingenting da?» Den tanken fylte meg med panikk og følelsen av å revne. Riften gjorde at jeg gråt hysterisk. Pappa tok meg på alvor og fortalte meg det dyrebareste han kunne gi meg: Håpet om himmelen og det evige liv hos Gud. Himmelen fylte meg med fred resten av barndommen.

Har dette anfallet med en eksistensiellorientert personlighet å gjøre eller handlet det om at livet ble levd på bristepunktet til en skremmende åndelig virkelighet? Jeg vet ikke. Har alltid tenkt at det har med personlighet å gjøre. En kombinasjon, kanskje?

Jeg husker en av de mange sommerkonferansene i menigheten vår. Jeg var 13 år og denne kvelden hadde vi besøk av en pastor fra Bergen, en rockestjerne på den pinsekarismatiske himmelen. Da prekenen nærmet seg slutten var stemningen elektrisk. Mange kropper lå allerede strødd utover gulvet. «Falt under Ånden», som vi sa. Pastoren hadde lagt hendene sine på dem og blåst dem i ansiktet. Jeg sto i en klynge av 200 kropper som sto og lå overalt i lokalet. Jeg kunne lukte tårene og den hviskende ånden av all tungetalen. Lyden av forventing sitret i alle som var der. Eller kanskje ikke alle. Mang en gang har jeg lurt på hva skeptikerne i samme lokale tenkte. Men akkurat da opplevde jeg det som at alle var i ekstase.  

Plutselig satt pastoren blikket i meg. «Løft hendene dine!» Jeg løftet hendene. Han slapp ikke blikket mitt og gikk med faste steg mot meg. Han kom helt opp i ansiktet mitt. Halspastiller, deodorant og svette. Han tok et skritt tilbake og bykset mot meg som en amerikansk fotballspiller. Han løftet meg opp og kastet meg bortover gulvet. Jeg klarte å lande på beina. Før jeg rakk å finne balansen var han der igjen. Løftet meg opp. Svette. Heiv meg bortover gulvet. Igjen klarer jeg å lande på beina. En gang til, sterke armer klemte seg rundt livet mitt. Jeg ble løftet opp. Kropp mot kropp. Tett i tett. Fritt svev. Jeg landet på beina igjen. Rettet meg opp i ryggen og så på pastoren. «Løft hendene dine og pris Herren». Jeg løftet hendene.

Jeg vet hva noen tenker nå: Overgrep!

Min følelse: Ufattelig stolt og verdsatt.

Likevel, var det sunt å utsette en 13-åring for dette? Hva har det gjort med meg? Hva har det gjort med troen min? Når jeg sier «meg», så mener jeg «oss», for vi er mange som har opplevd dette på ulikt vis. Noen av oss revnet helt og har siden blødd ut, andre er sydd sammen igjen av kjærlighetens sting. Men arret er der. Noen av oss, som jeg, opplevde ikke å få sår og kjenner stort sett på takknemlighet. Likevel, hva gjorde dette med meg?

Er det noe jeg ikke ser?

Er det disse tingene som har messet opp i gudsbildet mitt?

Såpass mye at jeg ikke klarer å tro på Gud, enda til at jeg lengter etter en trygg og urokkelig tro?

Jeg vet ikke…

Jobben min blir å definere hva tro er. Det er reisen jeg er på. Jeg tror vi er mange som er på den reisen. Kanskje jeg egentlig tror, men at oppveksten sitter så sterkt i filteret at jeg ikke klarer å se at håpet jeg håper på faktisk er tro?  

 (Refleksjoner etter første episode av podcasten Reisen).

8 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Mange skadeskutte!

Publisert 2 måneder siden
Thomas Erlandsen. Gå til den siterte teksten.

Noen av oss, som jeg, opplevde ikke å få sår og kjenner stort sett på takknemlighet. Likevel, hva gjorde dette med meg?

Er det noe jeg ikke ser?

Ærlig og åpent skrevet.  Det er godt at du ikke fikk sår.  Men mange av dine venner fikk altså problemer?  

Jeg har ingen slik erfaring fra barndommen, mine foreldre gikk ikke i kirke.  Men jeg ble kisten som 17 åring og sjømann.  Klarte meg alene med en evangelisk bok og Bibelen.  Hjemme fra sjøen ble det Misjonssambandet, deretter Misjonsforbundet i Malmø som ingeniørstudent.  Så Navigatørene samme sted og deretter i Oslo.

Pinsekarismatikk kan nok ha sine fallgruver.  Samtidig er det der det er vekst.  Nådegaver skal være med i menigheten.  Men det behøver ikke være slik at folk faller om på gulvet i ettermøter.  Superpredikanter har jeg ikke sansen for.  

Hva du ikke ser?  Og hva dette gjorde med deg?

Du har gjemt deg, gått av som pastor, blitt liberal og vet ikke hva du tror.  Jeg håper du finner tilbake til sunn tro i et fellesskap der du bor, helst ikke en stor menighet, men varm, inkluderende og aksepterende - som en familie.

2 liker  
Kommentar #2

Thomas Erlandsen

14 innlegg  150 kommentarer

Ikke gjemt meg

Publisert 2 måneder siden

Jeg har nok ikke gjemt meg. Arbeider som ungdervisningsleder i Stokke kirke, er søndagsskolelærer i min hjemmemenighet i Horten og har laget en podcast om tro, tvil og kirketilhørighet. I Stokke og Horten kirke blir jeg inkludert og akseptert. Det er godt å være et sted hvor man får lov til å være på en reise.

Det er nok ikke så enkelt å kalle meg liberal heller, det er vel mer en måte skyve et menneske fra seg. Jeg vet ikke hva jeg tror, men jeg vet at jeg lengter etter en tro. 

Jaja, vi er nok på litt forskjellig sted på livets reise.

7 liker  
Kommentar #3

Oddbjørn Johannessen

175 innlegg  13478 kommentarer

Ærlig - og skremmende

Publisert 2 måneder siden

Jeg vil også takke deg for en ærlig og personlig tekst - som jeg også oppfatter som skremmende. Du skriver at du selv aldri fikk traumer av det jeg oppfatter som "åndelig" barnemishandling. Samtidig lurer du på (dersom jeg forstår deg rett) om det kan være en sammenheng mellom dine barndomsopplevelser og senere anfall av panikkangst?

Spørsmålene du stiller i siste del av innlegget er uansett uhyre viktige!

3 liker  
Kommentar #4

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Undrende og betenkt

Publisert 2 måneder siden
Thomas Erlandsen. Gå til den siterte teksten.

Såpass mye at jeg ikke klarer å tro på Gud, enda til at jeg lengter etter en trygg og urokkelig tro?

Jeg vet ikke…

Jobben min blir å definere hva tro er. Det er reisen jeg er på. Jeg tror vi er mange som er på den reisen. Kanskje jeg egentlig tror, men at oppveksten sitter så sterkt i filteret at jeg ikke klarer å se at håpet jeg håper på faktisk er tro?  

Denne fysiske utartelse kan da ikke være nødvendig?

Jeg vil tro at du befinner deg på den rette reisen i riktig retning.

Tungetale var det som i min barndom slettet ethvert spor av en barnetro - om jeg virkelig hadde det. Jeg ble meg ihvertfall bevisst å fjerne meg fra alt som hadde med tro å gjøre.

Først da jeg var 30 fikk jeg en tro - den er urokkelig. Tillit til Gud er den nøkkel jeg opplever som et stabilt trosfundamentet.

2 liker  
Kommentar #5

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

jeg har opplevd liknende ting. Selv om det i min barndom dreiede seg mye  om ekstrem endetidsforkynnelse. Predikantene den gang var svært dramatiske og deg hendte  ofte jeg gikk livredd hjem fra møtet i frykt for at Jesus skulle hente bruden. Så kom mirakelpredikantene med alle sine metoder. Det har ført til et at jeg er rimelig skeptisk til den type predikanter. Amerikanske Trump predikanter har 0 tillit. 

At jeg har slitt  med angst gjennom livet er vel muligens slik det måtte bli?

2 liker  
Kommentar #6

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Thomas Erlandsen. Gå til den siterte teksten.
Er det noe jeg ikke ser?

Først,  takk for din ydmykhet med hensyn til hvor og hva reisen vil gi og føre deg, og at du deler så raust med leseren.


Har vært på denne reisen mesteparten av mitt voksne liv, og det jeg ikke så den gang da, skimter jeg til en viss grad  i dag. Og imorgen skimter jeg mer..

 Alt i rette tid.

Og den tryggheten, at alt skjer i rette tid, preger det jeg måtte ha av tro idag.


Alt godt til deg på din reise.

1 liker  
Kommentar #7

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Misforstått bibelforståelse? Og traumer?

Publisert 2 måneder siden
Thomas Erlandsen. Gå til den siterte teksten.

Likevel, hva gjorde dette med meg?

Er det noe jeg ikke ser?

En skremmende historie. 

Personlig tror jeg slik form for forkynning/utøvelse av menighetsliv kommer av bokstavtro lesing av Bibelen, for de vil sannsynligvis kunne støtte seg til Bibelen i det meste de gjør. 

Det meste i NT er talt til jødene og til den messianske jødedom. Jødene ville ikke tro på Kristus, og Paulus fikk i oppdrag å forkynne til hedningene, "grekere", de skulle slippe å omskjære seg, for slik å gjøre jødene "nidkjære"/misunnelige så de kunne omvende seg de også. Både Jesus, de 12 jødiske apostlene og Paulus (så lenge han talte til "grekere") forkynte ikke at de skulle til himmelen, men de forkynte "riket for Israel" (Apg. 1, 6), "riket", "gjenopprettelsen av Davids falne hytte" (Apg. 15, 16) og "løftet etter fedrene" (altså landløftet i GT, og løftet om å bli "et kongerike av prester for meg og et hellig folk" (2. Mos. 19, 6) og "Da skal Herren  bli konge over hele jorden" (Sakarja 14, 9). Dette er løftet om Fredsriket, som vi kan lese om i GT. Et jordisk rike.

Derfor sa Jesus han ikke var utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus. Dette betyr ikke at han ikke er verdens frelser, men han kom og ble utsendt etter profetiene til jødene, for at profetiene til dem om løftene skulle bli oppfylt og de skulle tro på ham "etter Skriften". 

Hele Apostelgjerningstiden forkynne "riket for Israel", også av Paulus. Det er loven som gjelder, den er bare for jødene, ingen andre har fått den. Dette er den messianske jødiske lære, hvor nådegavene står sentralt, og hvor vi i brevene ser tydelig at det er jødedommen som gjelder. Tenk bare på Tim. 3, 12, at alle som lever gudfryktig, SKAL BLI FORFULGT! Tenk å gå på søndagsskolen å få høre noe slikt! Det skulle blitt traumer!  Men det står slik i Tim. 3, 12.  Så kan man jo spørre seg hvor mange gudfryktige i Norge som har blitt/blir forfulgt. Alle jeg kjenner har aldri blitt forfulgt! Stemmer ikke Tim. 3, 12 da? Selvsagt gjør det det, Men dette er skrevet til "jøde og greker"! Det er da sannelig jødene som har blitt/blir og skal bli forfulgt, til de grader! 

Men ser man ikke at Gud har valgt seg ut et folk, Israel, til å være "et kongerike av prester for meg og et hellig folk" som sitt redskap for å frelse "ALLE folkeslag" og gi dem Guds Ånd så ALLE kan holde loven (etter profetiene)….så blander man messiansk jødedom med kristendom for oss troende i dag, hvor Paulus sier vi er satt i himmelen. Vi har ikke løfte om et Fredsrike, tvert imot var vi da "UTEN Gud, UTEN Kristus; UTEN paktene.." (Ef. 2, 12) og at vi hedningtroende skulle bli del i menigheten (Ef. 3, 6) , Jesu kropp, var en "HEMMELIGHET som i tidligere tidsaldre ikke var gjort kjent for menneskene." (Ef. 3. 5). For oss gjelder "Av nåde ER dere frelst, ved TRO" (Ef. 2, 8) og vi "ER satt i himmelen med Kristus" (v. 6).

Ser man ikke forskjell på Paulus sin forkynning til "grekere" (proselyttene), hvor "riket for Israel" forkynnes for både jøde og greker, og Paulus sin forkynnelse av oss hedningtroende (og jøder, etter de som folk ikke tok imot Kristus) som er satt i himmelen (uten loven), så må det gå galt. Da forkynnes tungetale, profetiske nådegaver, nådegaver til å helbrede og gjøre store underverker, åndsfylde, forfølgelse av de gudfryktige, dom og straff, bli bra nok som kristen.....

Ser man ikke at Gud har valgt seg ut jødene som et redskap for seg til en gang å få frelst ALLE folkeslag, så må det gå galt, da blir man bokstavtro og tar alt i Guds ord som gjeldene for oss også. Dette er helt misforstått og kan dessverre føre til både det en og det andre som kan gi traumer for noen og enhver. Det er svært beklagelig!


Kommentar #8

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Liberalt

Publisert 2 måneder siden
Thomas Erlandsen. Gå til den siterte teksten.
Det er nok ikke så enkelt å kalle meg liberal heller

jeg viser til min kommentar 7, om Israel som Guds utvalgte folk som et redskap for sin frelsesplan, som ennå ikke er fullført.  Ser man ikke dette, blir det lett for at man tolker det åndelig, og tror at alt dette gjelder for oss alle og at vi har alle disse løftene. For det er så mange motsetninger i NT, så må de "fjernes" ved at man påstår NT er skrevet for sin tid, og ikke vår tid. Vi må tolke Guds ord ut fra den tiden vi lever i. Så blir man liberal. Men dette er etter mitt syn resultatet av en misforstått bibelforståelse. Man har nok ikke tapt frelsen, for alle er vi frelst i troen på Jesus Kristus og ham korsfestet, men en kan ha gått vill i forståelsen av Bibelen. Da blir det den messianske jødedom man står igjen med, loven, nådegavene, frykt for Satan, straff og dom, gjøre så godt man kan for å bli helliggjort (betinget nåde) og moralisme. 

Paulus sin forkynnelse etter Apostelgjerningstiden, i Ef.brevet og Kol.brevet er det VIRKELIG liberale: "Av nåde ved ER dere frelst, ved TRO (ikke ved gjerninger) og ubetinget "ER (dere) satt i himmelen med ham". UTEN KRAV! Nåde betyr å være skyldig, men frikjent! Da blir man VIRKELIG fri! DET er liberalt! Ikke å "omtolke" Guds ord fordi en ikke ser Guds frelsesplan, som ennå ikke er ferdig. Da kan det dessverre føre til en komplisert barnetro, i verste fall frafall...noe jeg ikke har inntrykk av gjelder deg....du er på vei og søker, fortsett med det!


Kommentar #9

Martin Sandstad

20 innlegg  732 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Jeg var også på vekkelsesmøter som barn, men alltid med mamma eller voksne. Jeg tror jeg aldri var alene med andre barn eller predikanter. Gikk aldri fram på alterkall. Mamma sa jeg allerede var kristen, så jeg trengte ikke. Og jeg fikk god mat etc, jeg kunne dra hjem og gjøre vanlige ting etterpå,  det var stort sett grei opplevelse.


Jeg synes det er fint med noen av disse historiene det hjelper og leger litt for i egen tro.

1 liker  
Kommentar #10

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

"fint med noen av disse historiene"?

Publisert 2 måneder siden
Martin Sandstad. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes det er fint med noen av disse historiene

Dersom du mener det er noe fint med historien Thomas Erlandsen beskriver i dette innlegget, hva er så i tilfelle fint med den?

Kommentar #11

Martin Sandstad

20 innlegg  732 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Du skjønner vel hva jeg mener? Å snakke om hva man har opplevd i livet ikke bare teologi.

Kommentar #12

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Ser man ikke forskjell på Paulus sin forkynning til "grekere" (proselyttene), hvor "riket for Israel" forkynnes for både jøde og greker, og Paulus sin forkynnelse av oss hedningtroende (og jøder, etter de som folk ikke tok imot Kristus) som er satt i himmelen (uten loven), så må det gå galt. Da forkynnes tungetale, profetiske nådegaver, nådegaver til å helbrede og gjøre store underverker, åndsfylde, forfølgelse av de gudfryktige, dom og straff, bli bra nok som kristen.....

Åge,

Er det et klart skille i Paulus brev mellom «riket for Istael» og menigheten, - oss i dag?  Er Efeserbrevet og Kolosserbrevet til menigheten.  Helbredelse, åndsfylde, trenger vi ikke det?


Kommentar #13

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Beklager!

Publisert 2 måneder siden
Martin Sandstad. Gå til den siterte teksten.
Du skjønner vel hva jeg mener? Å snakke om hva man har opplevd i livet ikke bare teologi.

Jeg har misforstått deg totalt!

Kommentar #14

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Ja, jeg TROR

Publisert 2 måneder siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
Er det et klart skille i Paulus brev mellom «riket for Istael» og menigheten, - oss i dag?  Er Efeserbrevet og Kolosserbrevet til menigheten.  Helbredelse, åndsfylde, trenger vi ikke det?

det er et klart skille, og at Ef. - og Kol.brevet er skrevet spesielt med tanke på oss hedningkristne i vår tid. 

Har nettopp skrevet en lang kommentar til deg om dette, hvor jeg mener hvorfor jeg tro det. men kommentaren bare forsvant helt plutselig for meg (noe galt med maskinen min, tror jeg). Så skrev jeg enda en ny lang kommentar, og det samme skjedde igjen! Så nå orker jeg rett og slett ikke skrive det på nytt, så derfor bare et kort svar i denne omgang.

Angående ditt spørsmål om helbredelse og åndsfylde, vil jeg bare vise til Ef. 1:

" 19 og HVOR OVERVELDENDE STOR HANS MAKT ER FOR OSS SOM TROR, etter virksomheten av hans veldige kraft.

22 ...og gav han som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt AV HAM som fyller ALT I ALLE (åndsfylde?)"

OG i kap. 4:


" 19 og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til HELE GUDS FYLDE.

20. Men han som kan gjøre MER ENN ALT, langt ut over det vi ber og forstår, etter DEN KRAFT SOM ER VIRKSOM I OSS."


Jeg tror de noen av  nådegavenes (tungetale, helbredelse og gjøre store undergjerninger) er forbi. I Ef. 4, 11-12 sier Paulus det slik:

"Han (Gud) er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og noen til lærere, FOR AT de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme." Her nevner han altså ikke noe om helbredelse og store undergjerninger. Det er jo bare i Apostelgjerningene vi ser noe av dette hos Paulus og hans medarbeidere under det jeg mener er den messianske jødedom med forkynnelse av løftene til Israel, nemlig "riket for Israel" som skal bli gjenopprettet. Ellers hører vi ingen ting om dette i Paulus sine siste  brever. 

Med dette vil jeg IKKE si at vi ikke skal lese de 4 evangeliene og resten av NT. Jeg tror vi finner mange frelsessannheter i hele NT.


Kommentar #15

Thomas Erlandsen

14 innlegg  150 kommentarer

Fine tilbakemeldinger

Publisert 2 måneder siden

Takk for alle fine tilbakemeldinger! Jeg tror vi trenger større åpenhet for å prate om det vi har opplevd i kirke og livet. Levd teologi kan være komplisert og mye kan være vakkert og destruktivt av det som oppleves i samme rom. Mange har sår og mange er takknemlige og vi bør skape rom for å prate om alt. Det er mitt håp for kirken.

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 60 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 11 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 86 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 24 timer siden / 114 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 24 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 24 timer siden / 94 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1012 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 203 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 196 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77231 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43406 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34801 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27778 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22427 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20027 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19034 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 60 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 11 timer siden / 60 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 275 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 115 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 113 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 145 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 188 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 149 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 60 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 11 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 86 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 24 timer siden / 114 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 24 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 24 timer siden / 94 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1012 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 203 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 196 visninger
Les flere