Magrethe Rud

7    30

Hvor ble det av det 2. bud?

Publisert: 11. okt 2018 / 467 visninger.

Luthers lille katekisme har hatt stor betydning for å utdanne allmennheten om sentrale deler i Bibelens lære. Katekismen ble utgitt i 1529, og har nå vært virksom i snart 500 år. Også i Norge har den lille katekismen spilt en viktig rolle i kristendomsopplæringen.

En av de oppfatninger som er blitt formet av katekismen, er oppsetningen og nummereringen av De ti bud.

De ti bud ble ifølge bibelhistorien gitt til Moses på to steintavler på Sinai-fjellet etter at israelittene var blitt ledet ut av Egypt. Alle som kjenner litt til Egypts historie, vet at landet i gammel tid var et mektig rike med flotte byggverk og imponerende kunst – herunder en rekke fascinerende gudebilder. Det var dyr og det var mennesker, og det var figurer som var sammensatt av begge kategorier. Egypterne tilbad disse, og de kunstneriske fremstillingene var et ærverdig uttrykk for det guddommelige. Tilbad man statuen, tilbad man guden.

At israelittene var preget av de omgivelsene de hadde vært i, kommer frem i historien om gullkalven. Mens Moses var oppe på Sinai-fjellet, ble folket nervøse fordi det drøyde så lenge uten at de hørte noe fra ham. De var ikke en gang sikre på om Moses noen gang ville komme ned igjen.

Menneskelig kreativitet er ofte erfaringsbasert. Israelittene henvendte seg til Mose bror (Aron) og ba ham lage en gud til dem – en som kunne føre dem videre til Det lovede land nå som Moses var borte. De hadde verken glemt eller forkastet den Gud som hadde ledet dem ut fra Egypt. Men de ønsket seg et visuelt uttrykk for den guddommelige makt som de forsøkte å sette sin lit til. Inspirasjonen hentet de fra Egypt – og resultatet ble en gullkalv.

Gullkalven skapte åpenbart glede i leiren. Men ikke på fjellet. Ifølge bibelhistorien ba Gud Moses om å gå ned igjen fordi «ditt folk som du førte ut av landet Egypt, har handlet fordervet. De har vært snare til å vike av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv og tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.» (2. Mos. 32, 7-8).

Folket gledet seg. Men den Gud som hadde ført dem ut av Egypt, virket ikke særlig tilfreds med å bli fremstilt som en kalv av gull...

Da Moses kom ned, knuste han steintavlene med De ti bud. Ironisk nok, var disse blitt innledet med ordene: «Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra trellehuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden. Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem...» (2. Mos. 20, 3-5).

Israelittene hadde ikke funnet seg noen andre guder enn Gud. Men de hadde laget seg et utskåret bilde, en etterlikning av noe som var på jorden (en kalv) – og som de mente var en etterlikning av noe som var i himmelen (Gud selv). Handlingen brøt med det som stod på steintavlene, den veien Gud hadde bedt dem å gå.

I dag har de fleste fremstillinger av De ti bud forkortede utsagn sammenliknet med nedtegnelsen i 2. Mos. 20, 3-17. I bibelteksten er heller ikke budene nummerert, men det kommer klart frem fra andre tekster at det dreier seg om tallet ti (se f.eks. 2. Mos. 34, 28 og 5. Mos. 4, 13).

I Luthers lille katekisme blir budene fremstilt slik (med kommentar):

Første budet: Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham.

Andre budet: Du skal ikke misbruke Guds navn.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forsømmer samlingen om Guds ord, men holder Ordet hellig, gjerne hører og lærer det.

Tredje budet: Du skal holde hviledagen hellig.
osv.

Her gjenfinner vi forbudet mot andre guder – men hvor er det blitt av budet som forbyr å lage etterligninger av det som er i himmelen eller på jorden, for så å tilbe dette bildet?

For alle som bryr seg om bibelhistorien, burde fortellingen om gullkalven være tilstrekkelig til å forstå at dette var et forbud Gud ikke tok lett på. Hvorfor er da dette budet ikke lenger en del av det vi nå fremstiller som «Guds ti bud»?

Luther var augustinermunk. I oppdelingen (nummereringen) av De ti bud fulgte han den fremstillingen som Augustin over tusen år tidligere hadde laget, og som var blitt fulgt av Den katolske kirke. Vi kan her ta med et sitat fra Den katolske kirkes katekisme:

«Oppdelingen og nummereringen av budene har variert opp gjennom historien. Denne katekismen følger den oppdelingen som ble foretatt av St. Augustin, og som er blitt vanlig i Den katolske kirke. Den er også vanlig i de lutherske kirkesamfunn. De greske kirkefedre delte dem opp på en litt annen måte som vi finner igjen i de ortodokse Kirker og i de reformerte kirkesamfunn.» (2066).

Det er med andre ord – og har alltid vært – en uenighet blant kristne om hvordan budene best bør nummereres. Den største forskjellen i budenes fremstilling ligger i hvorvidt det andre budet (billedforbudet) er inkludert eller ei. Men hvordan kan da antallet være det samme (10) hvis ett bud er fjernet i noen varianter?

La oss vende tilbake til Luthers lille katekisme og ta en titt på de to siste budene:

Niende budet: Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke med list trakter etter vår nestes arv eller eiendom eller prøver å ta noe fra ham med knep, men hjelper ham så han får ha sitt i fred.

Tiende budet: Du skal ikke begjære din nestes ektemake eller hans arbeidsfolk eller noe som hører din neste til.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lokker eller truer fra vår neste hans ektemake eller noen som arbeider hos ham, men minner alle om å være trofaste og gjøre sin plikt.

Begge disse budene berører det samme, nemlig det å begjære. I de fremstillinger som inkluderer billedforbudte (som det andre budet), står alt dette som ett bud (det tiende bud). Hvis man ser bort ifra nødvendigheten av å dele det opp for å opprettholde tallet ti (hvis billedforbudet ble fjernet), er det ingen egentlig logikk i at det skal være to begjæringsbud. Selv Paulus fokuserer på begjæret som denne syndens kjerne, ikke på hva som begjæres (Rom. 7, 7).

Hvis vi ser på nedtegnelsen av De ti bud i Bibelen, vil vi imidlertid finne at oppdelingen i to separate begjæringsbud verken er sannsynlig eller praktisk mulig. Budene står nedtegnet to steder, i 2. Mosebok kapittel 20 og i 5. Mosebok kapittel 5. Luthers inndeling følger teksten i 2. Mos. 20, 17:

«Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, tjener eller tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til.» 

Hvis vi så går til nedtegnelsen i 5. Mos. 5, 21, vil vi se en annen rekkefølge på objektene for begjæret:

«Du skal ikke begjære din nestes hustru. Du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord, tjener, tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til.»

Ordlyden her er, som vi ser, ikke forenelig med Augustins og Luthers oppdeling.

Det sentrale budskapet i loven er at Gud regner det som synd hvis vi begjærer noe som tilhører vår neste, enten det gjelder levende vesener, relasjoner eller materielle ting. Det er dette som er selve budet, eller lærdommen. Som Paulus skriver: «Jeg lærte ikke synden å kjenne uten ved loven. For jeg hadde ikke kjent til begjæret om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.» (Rom. 7, 7).

Det er derfor vanskelig å komme bort fra det faktum at det andre budet – billedforbudet – er blitt regelrett fjernet fra den mest dominerende fremstillingen av De ti bud i vesten. Hvorfor har dette skjedd? Uten tvil må det forstås i lys av kirkehistorien og de mange uenigheter og strider om hellige bilder, helgenbilder, ærverdige statuer, ikonproduksjon og ikonoklasme. Mens noen kristne anklaget dem som ødela bilder og statuer for å være vandaler og gudsbespottere, hevdet andre kristne at disse fremstillingene brøt med billedforbudet i Guds lov og at det derfor var riktig å fjerne dem.

Vi er nå så vant til å se avbildninger og etterlikninger både av hellige og alminnelige ting, at vi kanskje ikke tenker så mye over det vi ser. Kanskje betrakter vi det med ærefrykt. Kanskje beundrer vi det som en kulturell eller historisk skatt. Vi kommer likevel ikke unna det faktum at det faller inn under berøringspunktet for det andre budet. Og for dem som måtte bry seg om bibelfortellingen, kan historien om gullkalven kanskje besvare de spørsmål man så sitter igjen med.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Gjermund Frøland

10 innlegg  6756 kommentarer

"eiendom" + ekstrem ad hoc

Publisert 9 dager siden
Magrethe Rud. Gå til den siterte teksten.
Og for dem som måtte bry seg om bibelfortellingen, kan historien om gullkalven kanskje besvare de spørsmål man så sitter igjen med.

Det er en interessant tanke at en del av De ti bud faktisk kan ha blitt utformet med tanke på hva noen mennesker holdt på med i det øyeblikket de ble overlevert. Gud ser over skulderen til Moses hva hans folk holder på med i det øyeblikket han står klar til å overrekke steintavlene. Ekstrem ad hoc.

Ellers er det interessant å se at at du, etter min mening helt riktig, fokuserer på beskyttelse av eiendomsretten i "begjæringsbudet". Senere, humaniserende, endringer av begjæringsbudet, som endrer slave til arbeidsfolk, hustru til ektefelle og fjerner ad hoc-begrepene okse og esel, gjør at det konkrete ved dette aspektet svekkes.

Begge disse momentene (endring/fjerning av avbildningsforbud og eiendomsforhold overfor hustru og slave) peker frem mot en agenda, nemlig et forsøk på å gjøre en kulturbestemt, situasjonsbestemt, tidsbestemt og stedbunden beretning til noe allmenngyldig og universelt. 

For å få til dette, må noe redigeres - med nennsom hånd - nesten umerkelig.

Svar
Kommentar #2

Magrethe Rud

7 innlegg  30 kommentarer

Publisert 9 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
forsøk på å gjøre en kulturbestemt, situasjonsbestemt, tidsbestemt og stedbunden beretning til noe allmenngyldig og universelt. 

Jeg tror man fint kan se det som generelle, universelle, allmenne og evige prinsipper selv om ordlyden er utformet i tråd med en spesiell kontekst.

Som en sammenlikning kan vi ta 'ytringsfrihet' som et generelt/universelt prinsipp. Likevel vil dette prinsippet kunne få ulike utforminger og ordlyder i ulike kulturers lovgivning. Overordnet er prinsippet det samme. Lokalt vil det tilpasses den enkelte kontekst.

I dag kunne vi også sagt: "Du skal ikke begjære din nestes bil eller pc." Prinsippet er det samme, men den konkrete utforming kun gjenkjennelig for vår tid.

Svar
Kommentar #3

Martin Sandstad

20 innlegg  732 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Jeg synes det fine med at vi har silt bort det andre budet mens jødene har bevart det, er et fint bilde på at vi kan lære av andre. Og at folk legger forskjellig vekt på forskjellige ting. Det er viktig å se forskjellige perspektiver, utfordre tradisjoner.

Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

10 innlegg  1845 kommentarer

Ikke for oss.

Publisert 8 dager siden

Det annet bud står fast, billedforbudet.  Avisen Norge Idag har budene på trede siste side i hver utgave.  Det femte bud blir da, «Hedre din far og din mor».

At Lutheranere og Kirken går sine egne veier vet vi.  Bibeltroskap er ikke deres sterke side.

Må er jo ikke budene for oss kristne, de ble gitt Jødene i GT.  Vi skal kjenne dem og la oss rettlede av hele skriften, også GT, men den som har Guds Ånd har et hjerte som kjenner veien ved åpenbaring og nåde.  Som det står, « - mot slike er loven ikke».

«forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.»
‭‭Romerne‬ ‭8:4‬ ‭

Svar
Kommentar #5

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Det 2. Bud, hvor ble det av?

Publisert 7 dager siden

Du spør hvor det ble av det 2. Bud. Her er hva jeg har lest meg til.

 Det 2. bud ble rett og slett fjernet etter at helgen-dyrkelse ble en del av kirkens ritualer. For å ordne opp slik at det fortsatt ble 10 bud, delte de rett og slett det 10. bud i to. Hvorfor skulle det være to bud om misunnelse? Hvorfor nettopp hus eller eiendom er tatt ut for seg selv vet jeg ikke Men det skulte forandringen som ble gjort. Husk at på den tid var det ikke alle som kunne lese Bibelen selv, og de fleste måtte stole på prestene og de skriftlærde  i kirken. Nøyaktig når dette skjedde vet jeg heller ikke, men det var i kirkens tidlige tider den gang folkegruppen Vandalene eksisterte. Av dem var en stor gruppe kristustroende. Etter at kirken begynte med ikondyrkelse, som var av hedensk karakter, dro grupper av vandalfolket inn i kirkene og knuste ikonene som de anså som hedensk avgudsdyrkelse. 

Derfra, fra disse hendelse har vi uttrykket vandalisme. Vandalene betalte dyrt for sin motstand mot kirken. For å få slutt på denne vandalismen ordnet kirken med hjelp fra den romerske hær. Vandalene ble utslettet som folk ved romernes krigsmakt. 

Men Herrens bud står fast, uansett hva mennesker måtte mene. Gud er en evig Gud. Bruk Hans bud som er referert i 2 Mos, 20. Da er du på trygg grunn.

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Stefan Bonkowski

0 innlegg  678 kommentarer

Kan

Publisert 7 dager siden

også det som står videre i det 2. bud være en medvirkende årsak for at budet forandres på.Satt på spissen kan det jo se ut som om at guds motivasjon for dette budet er   fordi gud er en sjalu/nidkjær gud??


Svar
Kommentar #7

Gjermund Frøland

10 innlegg  6756 kommentarer

Slaver

Publisert 7 dager siden
Magrethe Rud. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror man fint kan se det som generelle, universelle, allmenne og evige prinsipper selv om ordlyden er utformet i tråd med en spesiell kontekst.

Jeg er uenig.

Jeg tror ikke det er et generelt, universelt, allment og entydig prinsipp at man skal ligge unna andres slaver.

Tvert imot! I siviliserte land vil det være en sak for politiet å bringe slavehold til opphør uten ugrunnet opphold.

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Publisert 7 dager siden
Stefan Bonkowski. Gå til den siterte teksten.
.Satt på spissen kan det jo se ut som om at guds motivasjon for dette budet er   fordi gud er en sjalu/nidkjær gud??

Ja, Gud sier selv i sitt ord at Han er nidkjær. Det kommer vel ikke som en bombe for de som leser Han ord. Dessuten finnes det ikke noen kraft eller hjelp i en menneskeskapt gud. Skulle mennesker lage guder, de er jo mennesker?

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Gjermund Frøland

10 innlegg  6756 kommentarer

Intetessant

Publisert 7 dager siden
Ove K Lillemoen. Gå til den siterte teksten.
Skulle mennesker lage guder, de er jo mennesker?

Hvor tror du Apollo, Zevs, Odin og muslimenes Allah kommer fra?

Svar
Kommentar #10

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Publisert 7 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Hvor tror du Apollo, Zevs, Odin og muslimenes Allah kommer fra?

Er det noe trygghet og hjelp i disse guder da? Har de gjort noe som helst, enten godt eller ondt?

Svar
Kommentar #11

Magrethe Rud

7 innlegg  30 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror ikke det er et generelt, universelt, allment og entydig prinsipp at man skal ligge unna andres slaver.

Tvert imot! I siviliserte land vil det være en sak for politiet å bringe slavehold til opphør uten ugrunnet opphold.

Regner med at du trekker frem 'slaver' fordi det nå er noe vi ikke liker, og på den måten kan budet settes i et ugunstig lys. Jeg tror likevel du er nødt til å se det kulturelle i det. Det var vanlig med slaver (dessverre, dessverre), og på samme måte som budet forbød Hr.X å begjære huset eller kona til Hr.Y, forbød det ham også å begjære slaven hans. Budet handler om å begjære, ikke om slaveri. 


Enig i at slaveri bør forbys og at mer bør gjøres for de som lever som slaver i dag. Men jeg tror ikke du kan gi politiet æren for å ha opphevet slaveriet i verden. Prosessen var langt mer komplisert, og siviliserte land forsvarte lenge sitt slavehold.

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Magrethe Rud

7 innlegg  30 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
Må er jo ikke budene for oss kristne, de ble gitt Jødene i GT.  Vi skal kjenne dem og la oss rettlede av hele skriften, også GT, men den som har Guds Ånd har et hjerte som kjenner veien ved åpenbaring og nåde.

Skulle det egentlig være en motsetning her? Er det ikke bare en Gud, en Frelser og en frelseshistorie? Ingen av dem som forfattet skrivene som vi nå kaller Det nye testamentet, lager noe skille - utover at Guds folk nå ikke bare inkluderte jøder, men også hedninger. Jesus var ikke et brudd med, men en oppfyllelse av Det gamle testamentet. Vi lærer jo, i Johannes-prologen, at det var han som skapte alt, og vi blir fortalt at alle offerdyrene var en skygge, et bilde og en illustrasjon på det offeret han skulle gi for verden. Derfor opphørte både ofringene og tempeltjenesten da Jesus døde på korset.

Hebreerbrevet beskriver Jesus som en yppersteprest med et evig prestedømme. De som gjorde prestetjeneste i tabernakelet/tempelet, gjorde tjeneste i det som var et bilde av helligdommen i himmelen, står det. Disse prestene, som selv var syndere, måtte ofre syndoffer for seg selv også - for de var like mye avhengige av en frelser som alle andre i folket. 

Hebr. 8-10 forklarer særlig nøye at den jordiske helligdomstjenesten ikke var fullkommen. Disse dyreofringene kunne ikke gjøre noen fullkomne etter samvittigheten; de var bare symboler på 'noe mye bedre' som skulle komme. Og dette kom med Jesus - og da var ikke lenger den gamle ordningen nødvendig.

Her er et viktig skille. Seremoniloven som var blitt gitt til israelittene, har ikke lenger gyldighet - for nå er Jesus vår yppersteprest i himmelen. Vi trenger ikke jordiske prester som mellommenn. Nå er han vår mellommann. Vi trenger ikke ofre dyr. Nå har han ofret seg selv en gang for alle. 

Jesus døde ikke for å oppheve De ti bud, men for å frelse de som hadde brutt denne loven. Hva er ellers definisjonen av synd? Jesu død på korset burde gjøre det klart for oss at Guds lov er hellig, evig og urokkelig. Var den ikke det, ville et så stort offer ikke være nødvendig. 

Mens loven i den gamle pakt var skrevet på to steintavler, er det en del av den nye pakt at Gud skriver den i våre hjerter. Og det er det du skriver, at Ånden påvirker hjertene våre på en helt spesiell måte.

Svar
Kommentar #13

Gjermund Frøland

10 innlegg  6756 kommentarer

Kulturelt?

Publisert 6 dager siden
Magrethe Rud. Gå til den siterte teksten.
Regner med at du trekker frem 'slaver' fordi det nå er noe vi ikke liker, og på den måten kan budet settes i et ugunstig lys. Jeg tror likevel du er nødt til å se det kulturelle i det. Det var vanlig med slaver (dessverre, dessverre), og på samme måte som budet forbød Hr.X å begjære huset eller kona til Hr.Y, forbød det ham også å begjære slaven hans. Budet handler om å begjære, ikke om slaveri

Budet nevner uttrykkelig slaver.

Så kan vi diskutere om budet er menneskeskapt eller gudeskapt.

Én ting er sikkert, endringen fra slave til arbeidsfolk/tjenestefolk, er i det minste menneskers verk.


Svar
Kommentar #14

Gjermund Frøland

10 innlegg  6756 kommentarer

Irrelevant

Publisert 6 dager siden
Ove K Lillemoen. Gå til den siterte teksten.
Er det noe trygghet og hjelp i disse guder da? Har de gjort noe som helst, enten godt eller ondt?

Spørsmålet er om de er menneskeskapte.

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Ok

Publisert 6 dager siden

Ok, dersom de ikke kan gjøre hverken godt eller ondt, er du vel menneskeskapte. Det finnes bare en levende Gud, han som skapte alle ting.

Men vi er vel sklidd litt ut fra temaet i tråden. Er vi ikke. Den handler jo om hvor det 2bud gitt av den levende Gud er blitt av. 

Fjernet av de som ønsket å ha hedningenes guder med seg i tillegg til Gud, og derved å vekke Guds vrede. For det gjør de.

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Stefan Hallman

17 innlegg  379 kommentarer

De ti bud ble risset inn med Guds finger i stein (2. Mos 32,16).

Publisert 2 dager siden

Det hebraiske ordet i forbudet er ordet ‘pesel’ som indikerer et bilde som er utskåret eller hugget ut av metall, tre eller stein. Gullkalven ble støpt og utformet med meisel (2.Mos 32,4), så med ‘utskåret’ eller ‘uthugget’ må da også ‘støpt og meislet’ føyes inn.

I utformingen av tabernaklet forordnet Gud selv bilder av kjeruber med ansikt og vinger, mandelblomster, bjeller og granatepler, riktignok var ingen av disse hverken utskåret, uthugget eller støpt.

Kjerubene på paktkisten og mandelblomstene på lysestaken var av hamret gull (2. Mos, 25, 18-20 og 31-37), og kjerubene på teltdukene og granateplene på drakten til presten var kunstveving av fint lin og av garn (2. Mos 26, 1; 2. Mos 28, 33-34).

Gullbjellene på prestensdrakt var også av gull, men det står ikke noe om hvordan disse skulle utformes, kun at i de to foregående tilfellene hvor det ble fremstilt bilder i gull av noe som er i himmelen og på jorden, ble det benyttet hamring som fremgangsmåte. Det er da nærliggende å tro at Gud mente at han hadde gjort seg forstått, og at han ikke trengte å repetere seg selv i dette. 

Navnene på Israels tolvstammer ble inngravert på edelsteiner og festet til yppersteprestens drakt, og på pannen hadde han en gullplate hvor det ble inngravert: «Helliget Herren». (2.Mos 28, 9-36) (Bokstaver er symboler på lyder som settes sammen til ord som finnes i himmelen og på jorden.)

På moderne hebraisk betyr ‘pesel’ skulptur eller statue. Frihetsgudinnen heter for eksempel Pesel Haherut (;frihet). Statuens utside er belagt med hamret kobber.

Friheten selv - Jesus Kristus - er for øvrig kjent for ikke å ha skrevet eller tegnet noe, foruten da han bøyde seg ned og skrev på jorden (Johannes 8, 8). 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
8 minutter siden / 3739 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
22 minutter siden / 3991 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ingen grunn til optimisme
25 minutter siden / 1283 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Et lederskap for vår tid
38 minutter siden / 480 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 632 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3991 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3991 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 293 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 293 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 632 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3991 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hvorfor KrF bør følge Hareides råd
rundt 1 time siden / 734 visninger
Les flere