Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Leve lokalt

Kanskje folk ikke skal kjøre barna til trening eller ha jobb i nabokommunen.

Publisert: 10. okt 2018 / 3601 visninger.

Jeg klarte aldri å ta lappen og jeg prøver hardt å fly så lite som mulig. Resultatet er at jeg lever ganske begrenset. Og ikke bare jeg, men også familien min er hindret av min manglende rekkevidde.

Vi bor, jobber, går på skole og barnehage innenfor noen få kilometers radius, ja lever generelt ganske lokalt. Vi kan sykle og gå dit vi skal i hverdagen. Barna mine kommer aldri til å spille sjakk på Oppsal eller gå slalåm-kurs på Tryvann. Det er ikke det at vi ikke kunne ha lyst, men det er bare ikke gjennomførbart når vi ikke har bil.

Bompenger. I disse dager tuter illsinte bilister i protest mot nye bomstasjoner. Myndighetene vil begrense biltrafikken, og dermed går også bilførerens vante livsutfoldelse med i dragsuget. Bomringer settes opp, antallet parkeringsplasser reduseres, innfartsårer strupes. Så hvordan skal bilistene kjøre barna til håndballtrening nå? Hvordan skal de komme seg til jobb i nabokommunen?

Svaret kan jo være å ta bussen. Men det kan også være at folk kanskje ikke skal kjøre barna til trening eller ha jobb i nabokommunen.

Rekreasjon. Da mine besteforeldre bygde hytte på 1950-tallet, hadde de ikke bil. Idet skoleferien begynte reiste de på hytta. De pakket med seg tre små barn, bagasje og barnevogn og tok bussen til byen, gikk til Vestbanen, tok toget til Kongsberg, og så rutebuss til Sandvoldbrua, en liten kilometer unna hyttedøra. To måneder seinere knotet de seg gjennom samme reise i omvendt rekkefølge og rakk tilbake til byen før skolestart.

Slik var ikke bare ferien, men hele livet deres. Da de gifta seg bestod festen bare av en liten håndfull slekt og venner. For ingen hadde bil. For dem var helgene rekreasjon, det var uansett ikke snakk om å dra på utdrikningslag i Riga eller fotballcup i Hønefoss.

Vi tar det for gitt at hverdagen blir mer lettvint med bil, enklere. Men jeg tror at mine besteforeldre hadde det vel så lettvint uten. De måtte si nei til en hel del ting. Til gjengjeld hadde de roligere helger og bedre hytteferie.

Slutte å reise. Klimakatastrofen kommer til å forandre livene våre. Denne bil- og flyalderen vi befinner oss i nå, var bare et skjebnesvangert blaff i menneskehetens historie. Vi går en tid i møte der vi kommer til å måtte finne oss i å måtte slutte å reise.

For noen av oss er tanken uvant: Skal vi ikke gi oss selv og barna alle muligheter? Men tanken er feil, det er jo ingen som gir barna sine alle muligheter. Mine barn kan ikke bli gode surfere eller reinkjørere. Og det er begrensninger vi lever godt med – alt handler om hva man i utgangspunktet synes livet skal inneholde.

Når bilførere protesterer mot at bilkjøringa strupes, er det altså først og fremst deres forventninger til livet som ikke blir innfridd, ikke en naturgitt levemåte. Å kunne kjøre bil til jobb er ikke noe mer selvsagt enn å kunne kjøre fly til jobb. For begrensning er en helt naturlig del av våre livsvilkår. Vi er alle alltid begrensa. Og de grensene angir rammene for hva som er tenkelig og mulig.

Leve lokalt. Hva skjer med samfunnet dersom vi slutter å røre så mye på oss? Antakelig blir vi mer bundet til stedet vi bor. Vi handler lokalt, går tur lokalt, har lokale relasjoner. Blir kjent med ungene i gata og legger merke til den som alltid går alene. Kanskje går vi oftere til gudstjeneste og engasjerer oss i foreningslivet. Vi investerer tid og penger og føler eierskap til nærområdet. For hvis jeg er tvunget til å bruke tida mi akkurat her, så skal det i det minste være fint å leve her.

Sinnsro. Dette er den samfunnsmessige nytten av å leve lokalt. Og i tillegg til den og klima- nytten, finnes det også en eksistensiell befrielse i å leve avgrenset. Det å ikke ha så mange valgmuligheter, frigjør enormt med tankekapasitet og energi. Enhver som har gått på en diett vet det: Når du vet nøyaktig hva du skal spise, slipper du å ta stilling de tusen fristelsene. Når du har uniform på jobb, slipper du å tenke på hva du skal ha på deg.

Derfor har vi rutiner: Hvis jeg hver dag vet når jeg skal stå opp, når jeg skal spise, om jeg skal dusje, så slipper jeg faktisk å tenke på det, slipper å ta stilling. Selv om begrensninger per definisjon er negativt, har de også med seg en gave i ermet: frihet og sinnsro. Den som ikke har valgfrihet har i det minste frihet fra valgene. I ett perspektiv lever man fattigere. I et annet lever man bedre.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

147 innlegg  20440 kommentarer

Publisert 11 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.

Sinnsro. Dette er den samfunnsmessige nytten av å leve lokalt. Og i tillegg til den og klima- nytten, finnes det også en eksistensiell befrielse i å leve avgrenset. Det å ikke ha så mange valgmuligheter, frigjør enormt med tankekapasitet og energi. Enhver som har gått på en diett vet det: Når du vet nøyaktig hva du skal spise, slipper du å ta stilling de tusen fristelsene. Når du har uniform på jobb, slipper du å tenke på hva du skal ha på deg.

Derfor har vi rutiner: Hvis jeg hver dag vet når jeg skal stå opp, når jeg skal spise, om jeg skal dusje, så slipper jeg faktisk å tenke på det, slipper å ta stilling. Selv om begrensninger per definisjon er negativt, har de også med seg en gave i ermet: frihet og sinnsro. Den som ikke har valgfrihet har i det minste frihet fra valgene. I ett perspektiv lever man fattigere. I et annet lever man bedre.

Mange interessante tanker her, men lar det seg gjennomføre? Er tilstrekkelig mange interessert nok til å gjøre en endring? Jeg synes det ville være bra om man hadde en rutine på at man ikke skulle fly utenlands på ferie mer enn fx hvert tredje år. Dette alene ville redusere flytrafikken betraktelig, men det krever et holdningsskapende arbeide over flere år for at man skal finne frem til en slik ordning. Skal dette skje må det virkelig skje en revolusjon i folks tenkemåter som kan resultere i endrede rutiner. 

En annen sak er at hvis familien på fire vil til fx Spania med bil eller tog tar en slik reise gjerne fire dager med bensin, mat, hotellovernattinger og tidsforbruk. Dette må veies opp mot både den pekuniære utfordringen som ytes ved å fly, og miljøavtrykket. Forskjellen blir kanskje ikke av de største. Med tiden vil også fly bli mer miljøvennlige. 

I hverdagen er det mulig at man kan tenke mer lokalt ved at aktiviteter legges til bydelen fremfor å skape behovet for å reise over lengre avstander med bil eller offentlig kommunikasjon. Her vil det også kunne utvikle seg et klasseskille ved at de rikeste tar seg råd til å kjøre til de dyrere tilbudene i andre bydeler mens "fattigfolket" blir igjen i nabolaget. Ser vi dette som gunstig? Det er jeg ikke sikker på. I vårt ytre sett egalitære samfunn vil dette fordype de reelle forskjellene enda mer. 

Etter kommunesammenslåingen, når den en dag blir effektiv, vil det i større grad handle om å arbeide innenfor bostedskommunen. Dette løser ikke det egentlige problemet med avstand mellom bosted og arbeidsplass. I vårt land er det en realitet at det er avstander og disse kan ikke uten videre dekkes av kollektivtrafikk. En familie slik som du beskriver er mer stedegen og holder seg til lokale aktiviteter, men det lokale begrepet er likevel utvidet sammenlignet med de som bor på Skullerud. Alternativet er å over tid etablere landsbyer slik som i utlandet hvor folk lever i fellesskap og arbeider på jordene utenfor sentrum. Er vi klare for det? Neppe. 

Jeg tror vi må se at livsstilen i stor grad er kommet for å bli, men at vi må lete etter muligheter for å reformere for å bevare og opprettholde den stilen vi har vent oss til, men forsøke å finne frem til tidsbesparende, enklere og rimeligere prosesser. Jeg tror at vi i mange sammenhenger er i ferd med å gjøre dette i produksjonslivet ved at prosessene stadig blir bedre, men at vi ligger dårligere an i vår non-profitable hverdag hvor vi spiller mer på tid enn på tiltakets kostnad. 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Hallvard Jørgensen

63 innlegg  1443 kommentarer

Veldig samd

Publisert 10 dager siden

Mange av dei same tinga har eg tenkt på i det siste. Veldig bra at du skriv desse tinga. Eg blir meir og meir overtydd om at det liberale, kapitalistiske samfunn av i dag, har store patologiar. Og at "tilbake til det nære" - natur, lokalsamfunn, kyrkje, mat, handverk, familie, vener osv. - må vere ein viktig del av løysinga. Sjølv har eg vorte mykje prega av Hartmut Rosas "Social Acceleration," Johann Haris "Lost Connections," samt Sebastian Jungers "Tribe."

1 liker  
Svar
Kommentar #3

morten askjer

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 10 dager siden

Jeg er ofte uenig med artikkelforfatteren i andre spørsmål som debatteres. I dette innlegget er jeg enig og støtter de radikale tankene.Har lenge tenkt i disse baner at å leve mer lokalt er befriende og miljøriktig. Jeg har lenge prøvd å leve etter dette blant annet ved at min første flytur utenfor Norge ble tatt en god stund etter fylte 40 år. Men de kloke og befriende tankene Åsta tar fram om motkultur til det rastløse konsumsamfunnet ser det ut til at hun har lykkes langt bedre med enn meg. Det beundrer jeg. Så tenker jeg at det må gjenoppdages en positiv forsakelse som er på lag med det livsbejaende og gode.Takk for tankevekkende og dristig artikkel. Morten R Askjer 




Svar
Kommentar #4

Njål Kristiansen

147 innlegg  20440 kommentarer

Publisert 10 dager siden

Like etter at jeg hadde skrevet min første kommentar her tikket meldingen inn om at antallet turister på verdensbasis ventes å øke med 6 mio det neste året. Mange av dem vil komme til å fly. Vel, på'an igjen..... vi må i det minste forsøke å vise god vilje og entusiasme. 

Svar
Kommentar #5

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  860 kommentarer

Planlagt illusjon om vidunderlig lokal styring.

Publisert 10 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.

Leve lokalt. Hva skjer med samfunnet dersom vi slutter å røre så mye på oss? Antakelig blir vi mer bundet til stedet vi bor. Vi handler lokalt, går tur lokalt, har lokale relasjoner. Blir kjent med ungene i gata og legger merke til den som alltid går alene. Kanskje går vi oftere til gudstjeneste og engasjerer oss i foreningslivet. Vi investerer tid og penger og føler eierskap til nærområdet. For hvis jeg er tvunget til å bruke tida mi akkurat her, så skal det i det minste være fint å leve her.

Sinnsro. Dette er den samfunnsmessige nytten av å leve lokalt. Og i tillegg til den og klima- nytten, finnes det også en eksistensiell befrielse i å leve avgrenset. Det å ikke ha så mange valgmuligheter, frigjør enormt med tankekapasitet og energi. Enhver som har gått på en diett vet det: Når du vet nøyaktig hva du skal spise, slipper du å ta stilling de tusen fristelsene. Når du har uniform på jobb, slipper du å tenke på hva du skal ha på deg.

Og alt dette vidunderlige er allerede planlagt nøye. ICLEI (Local Governments for Sustainability) ble dannet i 1990 av FN og har æset ut som en ballong i takt med skremslene fra Klimapanelet og deres partnere om en menneskeskapt klimakatastrofe .

Sammen med Agenda 21 som skal fungere på lokalt plan og Agenda 2030 som tar det globale. 

Ideen er blant annet at organisasjoner infiltreres lokalt av aktivister slik at alle upopulære påfunn fra politisk hold blir hyllet av organisasjoner lokalt og oppfattes som et folkekrav som bare må settes ut i livet.

Man kan skape en illusjon av et krav for å ratifisere internasjonale avtaler og samtidig gi inntrykk av et folkekrav. ICLEI er konstruert som en paralell til en regjering , uten innsyn.

Ettersom heller ikke ICLEI produserer noe av verdi så er de sikret et lite tilsig av penger til lønninger fra mer eller mindre begeistrede "investorer".


ICLEI:

ICLEI ble startet av FN  i 1990m for å implementere/virkeliggjøre drømmene beskrevet i Agenda 21. Her er deres egen hjemmeside for Europa. 

Som vi ser er det noen norske utvekster med på medlemskartet:

http://www.iclei-europe.org/our-members/

Se gjerne på NEWS hvor selvfølgelig Klimapanelets siste Armageddon-beskrivelse av 8.oktober i år står sentralt - og utløser alt som finnes innen propagandaressurser til å stå på. Med mer eller mindre troverdige påstander og forslag til å endevende verden. 

Kort sagt; en politisk lobbygruppe med oppgave å påvirke lokal og sentral politikk innen alle aspekter ved menneskenes liv. Dette inkluderer folks bruk av vann og energi.

Om ICLEI har etablert seg i din kommune ,"byregjering" eller "Fylkesting" så kan denne oversettes og brukes får å bidra til at de sparkes ut:

 https://www.democratsagainstunagenda21.com/uploads/4/4/6/6/4466371/iclei.flyer.new.city.pdf

Hva er Agenda 21?

Noen gang undret over hvor frasene "bærekraftig" , "smart vekst" og "fortetting av boligmasse" osv kommer fra? 10 år tilbake var ordene fraværende. Og nå dreier alt seg om å tygge drøv på disse ordene i et slags konsept i et forsøk på å oppnå hva?

Rosa Koire , "Democrats against UN Agenda 21"

  UN Agenda 21/Sustainable Development is the action plan implemented worldwide to inventory and control all land, all water, all minerals, all plants, all animals, all construction, all means of production, all energy, all education, all information, and all human beings in the world.  INVENTORY AND CONTROL.----Rosa Koire

Dersom man ikke er vant til byråkratisk poesi så finner man kanskje ikke så mange røde flagg og varsellamper i teksten , men leser man den saktere med ettertanke så reiser dette en del spørsmål.

Full tekst , Agenda 21 - delt opp i kapitler for best oversikt:

 https://governamerica.com/issues/global-issues/un/agenda-21/agenda-21-full-text

For meg er det røde lys i kapitel  24, 25 og 36. En våken mor og lærer skriver:

quote

"From Chapter 25: “Ensure access for all youth to all types of education…  ensure that education… incorporates the concepts of environmental awareness and sustainable development throughout the curricula…”

Did you catch that?  Throughout curricula,  that means in every single class– spelling, grammar, science, English, math, history, technology, art, languages, sports, student government, debate, home economics, and the rest– students must be learning environmental awareness and sustainable development?  Does that not strike you as dogmatic- almost crazy?"

Also from Chapter 25:  ” Consider…recommendations of… youth conferences and other forums that offer youth perspectives.” 

–On first reading, that sounds fine, right?  Listening to young people. What could possibly be wrong with it?

Well, look up “Delphi Technique” when you have some time on your hands.

There are sustainability youth “conferences” happening right now that are clearly little more than the globalists’ politically motivated indoctrination camps.

After youth spend time “dialoging” about environmental issues –where the dialogue is being controlled by Agenda 21 activist facilitators– those facilitators will take the youth recommendations back to headquarters. Nice.  Here’a a link to such a youth conference.  All 14-year-olds and up are cordially invited to be totally immersed in the green, anti-sovereignty, anti-constitution, pro-collectivism, pro-communist, environmental agenda: http://www.agenda21now.org/index.php?section=home

It should not be creeping into our schools.  But it is.

Teachers are being taught to teach sustainable development across the curricula."

 Close quote

Verd å lese , grønnfarging av Department of Education:

https://www.ed.gov/news/speeches/greening-department-education-secretary-duncans-remarks-sustainability-summit

Og UNESCO er med på å "reorientere" lærerne i grønn forkynnelse:

 http://unesdoc.unesco.org/images/0014/001433/143370e.pdf

Baklengs inn i fremtiden?  

P.S.: Njål Kristiansen - når De leser dette i smug så vil jeg nytte høvet til å berømme Deres kommentar # 1 som noe av det fornuftigste De har kommet med. Stjerne - under tvil.

  


3 liker  
Svar
Kommentar #6

morten askjer

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 10 dager siden

Sitat fra Magnus Malm:
Veien fremover er nå tydeligere staket ut, tydeligere enn noensinne. Hvilken livsholdning vil jeg forsøke å reise med videre? Jeg leter etter ord, og finner ingen bedre enn følgende, formet av Dag Hammarskjold: Hvis jeg får fortsette:
Fastere, enklere – tausere, varmere. (sitat slutt)
Sykemeldt fra min jobb som prest holdt jeg på å klyve kubber fra et epletre i vår hage. Et par seksåringer fra nabolaget ble interesert i det jeg holdt på med og de fikk prøve seg på å klyve med øks. Etter en stund sa jeg at nå måtte jeg fortsette selv. Da fant den ene en femmer i sin lomme og den andre to kr i sin lomme og de ville betale for å få fortsette med klyvingen. Kortreist glede for dem og for meg med disse vedkubbene. Gleden er ofte å finne på helt andre steder enn reklamen prøver å innbille oss. Ofte har jeg gått over bekken etter vann på jakt etter det gode. Trådstarters gode påminnelse om å vektlegge det lokale er berettiget. Arbeid for miljø kan bli kavete moralisme som alt annet godt kan bli det. En enklere og mer bærekraftig liv kan også være refleks av evangeliets gave. Det er mitt ønske at det siste skal skje i sporene av de mange menigheter.

Morten R Askjer

Svar
Kommentar #7

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  860 kommentarer

Carbon footprints all over.

Publisert 10 dager siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
antallet turister på verdensbasis ventes å øke med 6 mio det neste året. Mange av dem vil komme til å fly. Vel, på'an igjen..... vi må i det minste forsøke å vise god vilje og entusiasme. 

Ja, her er det jo en glimrende mulighet for de titusener av deltakere på luksusmøter om verdensklimaet flere ganger i året til gå foran med et godt eksempel og ganske enkelt bli hjemme og se om de kan gjøre mer nytte for seg der?

Bare i forbindelse med  "klimatoppmøtet" i Paris ble det brent av mer energi i jetfuel A1 enn den elektriske energi  New York City bruker på ett år.

Miljøpartiet De Grønne foreslo i 2016 en flyavgift på kr. 600,- . Men det var visst myntet på oss alminnelige mennesker.

 https://www.tv2.no/a/8542966/

Selv flyr Oslos rødgrønne politikere på "studietur" uten å betale klimaavgift i det hele tatt. 

 https://www.vartoslo.no/rodgronne-oslo-politikerne-flyr-fortsatt-uten-a-kjope-klimakvoter-men-skryter-av-sitt-eget-klimaregnskap/

Under enhver omstendighet ville jo skattebetalerne/fellesskapet tatt regningen - men prinsippet?

For såvidt greit nok i klimasammenheng , da CO2 fra menneskeheten ikke er målbar - men da bør man heller ikke prakke dette på andre som om det var et stort klimaproblem.

Denne gangen var det"Finansbyråden" med følge som var i California for å studere økonomisk politikk. 

Kunne være interessant å vite konklusjonen da millioner av innbyggere flykter fra California på grunn av vanvittige lover og avgifter. Noe å sette ut i Oslopolitikken? Eller var det for å studere et avskrekkende eksempel på vanstyre?

De 10 dummeste lovene i California :

https://www.breitbart.com/california/2016/12/29/top-10-stupidest-new-laws-california-2017/

Flukten fra California gjelder ikke bare mennesker - det gjelder store bedrifter:

 https://chiefexecutive.net/business-exodus-california-troubling-sanctuary-policies/



4 liker  
Svar
Kommentar #8

Njål Kristiansen

147 innlegg  20440 kommentarer

Publisert 10 dager siden
Carl Wilhelm Leo. Gå til den siterte teksten.
Eller var det for å studere et avskrekkende eksempel på vanstyre?

Sitatet er tilfeldig valgt, Leo. Jeg har ikke spess mye mer å fortelle deg om miljøet. Når du flyter forbi i hælene på det siste isflaket, trygt plassert på taket av bilen din skal jeg kaste en redningsbøye etter deg og rope "signe ferden". Før den tid blir det ikke mer fra meg om du ikke oppsøker det selv. 

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  860 kommentarer

Fra klimapolitikkens vugge.

Publisert 10 dager siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har ikke spess mye mer å fortelle deg om miljøet. Når du flyter forbi i hælene på det siste isflaket, trygt plassert på taket av bilen din skal jeg kaste en redningsbøye etter deg og rope "signe ferden".

Takk for teoretisk redningsaksjon. Godt å vite.

Sitatet peker på en grense mellom klimapolitikk og om det er mulig å eksistere under slike forhold.De som lever i teltleirene i Calif. lever jo "bærekraftig" i henhold til den grønne klimaformel? Ingen bil , ingen hest , ingen flyreiser.

Miljøet er vi alle klar over - vi har ingen sensasjoner å fortelle hverandre og det er dumt at dette bevisst blandes inn med klimapolitikken . Det svekker miljødelen ved å assosieres med mildest talt upresise klimapolitiske kunster.

Vi kan se litt mer på klimadelens opprinnelse med tanke på klima og moral , som er tatt opp i annen tråd her og nå.

I 1972 ble frasen "bærekraftig miljø" spredt i vide kretser da Club of Rome kom med boken "The Limits to Growth" forfattet av Donella H Meadows, Dennis L Meadows, Jørgen Randers, William W Behrens og 17 andre personer.

Primært konkluderer boken/rapporten med at befolkningsøkningen i verden vil føre til en økologisk kollaps innen 100 år.

Fristende å sitere litt av innholdet for de som roper om moral i klimasaken.

Først tegnes et skremmende bilde av befolkning, industriproduksjon, forurensning , matproduksjon og ressurser som vil ende i en Grand Finale med plutselig og ukontrollert sammenbrudd både i befolkning og produksjon.

quote

"Den overveldende befolkningsveksten i verden forårsaket av en positiv fødselsutvikling er et nytt fenomen , et resultat av menneskehetens vellykkede reduksjon av dødelighet.

Den kontrollerende negative "feedback" spiralen er svekket og tillater den positive utviklingen uten større motstand. (bare delvis riktig om vi ser på aborttallene. min komm)

Det er bare to måter å gjenvinne balansen.

Enten må fødselsraten reguleres ned for å tilpasses dødsraten.

Eller så må dødsraten økes igjen."

close quote

I så fall kunne man tenke meg å spørre de brave forfattere om hvem som er tiltenkt rollen for å øke dødsraten ? 

Vil forfatterne gå i bresjen her eller overlater man den rollen til mannen i gata?

Enten det gjelder fødselsraten eller dødsraten her - så havner en del mennesker i tanker om moral.

Her er et sammedrag.

 http://www.ask-force.org/web/Global-Warming/Meadows-Limits-to-Growth-Short-1972.pdf

Ifølge nyheter fra Afrika - pluss den mangelfulle kontroll det er med masseinnvandring til Europa - og Norge - så utelukker man ikke muligheten for at vi kan rammes av en Ebola-epedemi - som ville få fart på dødsraten før man aner det.

Da kan det være en fordel å isolere seg lokalt.  Spennende tider . Uh?

 

4 liker  
Svar
Kommentar #10

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  108 kommentarer

Carl Willhelm Leo

Publisert 8 dager siden

Hver gang det skrives noe om klima miljø og naturvern, kaster du deg over tastaturet og skriver avhandlinger som svært få leser. Både pga lengden, og fordi de fleste vet hva du mener, og har lest det før.

Jeg har utfordret deg tidligere og vil gjøre det igjen.

Verden står ovenfor store utfordringer, feks plastikk, biologisk mangfold, eart overshoot day, industri forurensing, svevestøv, døde soner i havet, overfiske, søppelberg mm.

Når tema om hvordan vi tar vare på skaperverket er oppe, velger du den kritiske innfallsvinkelen, som om det ikke var noen problemer.

Det får meg til å undres, mener du at planeten vår ikke tar skade av måten vi behandler den på ? Om du mener at kloden tåler vår belastning, anbefaler jeg en realitetsorientering.

Om du derimot er bekymret over måten Adams barn behandler skaperverket, hvorfor kan du ikke gi litt kred til de som faktisk gjøre noe med det ?

Og om du er uenig i måten alle andre vil, kan, bør eller mener vi skal gjøre. Hvorfor presenterer du ikke dine meninger/løsninger om hva vi bør gjøre.

Eller mener du at vi bare bør sitte stille i båten, og vente på at det går over av seg selv ?

Svar
Kommentar #11

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  860 kommentarer

Skaperverket og Klimaindustrien.

Publisert 7 dager siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.

Når tema om hvordan vi tar vare på skaperverket er oppe, velger du den kritiske innfallsvinkelen, som om det ikke var noen problemer.

Det får meg til å undres, mener du at planeten vår ikke tar skade av måten vi behandler den på ? Om du mener at kloden tåler vår belastning, anbefaler jeg en realitetsorientering.

Takk for hyggelig tilbakemelding. 

Materialet er omfattende , interessant,  komplisert og åpent for misbruk og overdrivelser. Derfor er det vanskelig å skrive kort.

Dersom mine kommentarer virker generende burde løsningen være å fordype seg i ensidig alarmstoff om jordens klimaundergang. Den type lesestoff er meget lett tilgjengelig nu for tiden.

Godt formidlet som vitenskap av IPCC , SkepticalScience , RealClimate og Desmoblog som ikke besudles av noen form for skepsis eller innsigelser. Midt i blinken for det rettroende publikum.

Jeg har forsøkt å realitetsorientere meg - etter fattig evne naturligvis - og kommer uheldigvis opp med en annen konklusjon enn hva media insisterer på.

Miljø og plast blandes bevisst inn i klimadebatten. Muligens som en erkjennelse av at IPCC med sin klimateori står svakt. Vi ser i dag at enkelte media og NRK rapporterer hver eneste form for uvær over hele kloden som om dette er noe sensasjonelt nytt med uvær her på jorden. 

Før klima ble milliardpolitikk   ble variasjoner i været sett på som normalt.

Bare 2 x ca 5000 e-mailer fra klimapanelets forskning burde få noen og enhver til å stille spørsmålstegn ved klimateorien som lanseres for full musikk av aktivistgrupper og media:

3 tema går igjen i hele samlingen.

1. Prominente forskere som sitter sentralt innen global oppvarming gjør tiltak for å skjule i stedet for å publisere de underliggende rådata og bruken av disse.

(ref Ross McKitrick og  Steven McIntyre som forsto at noe var galt fatt og forsøkte å få tak i rådata. Peer review vil bli mangelfull dersom ikke rådata foreligger. Argumentet til Phil Jones om at de forsøker å finne feil ved resultatene de har presentert er i strid med tanken om en robust vitenskap som tåler et kritisk blikk).

2. Disse forskerne så/ser på global oppvarming som en politisk sak mer enn en balansert  objektiv undersøkelse av mekanismer vi ikke fullt ut forstår.

3. Vi ser at disse forskerne erkjenner seg imellom at mye av forskningen er svak og avhengig av manipulajon av data.

Jeg er ikke alene om å oppfatte dette , for å fatte meg kort kan man selv lese et par sitater fra Phil Jones :

quote 

“I’ve been told that IPCC is above national FOI [Freedom of Information] Acts. One way to cover yourself and all those working in AR5 would be to delete all emails at the end of the process,”writes Phil Jones, a scientist working with the United Nations Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), in a newly released email.

“Any work we have done in the past is done on the back of the research grants we get – and has to be well hidden,”

“I’ve discussed this with the main funder (U.S. Dept of Energy) in the past and they are happy about not releasing the original station data.”

close quote

The Register:

 “The science is being manipulated to put a political spin on it which for all our sakes might not be too clever in the long run,” laments one scientist, Peter Thorne. While Professor Jagadish Shukla, a lead IPCC author, IGES founder, and one of the most senior climate experts writes that, “It is inconceivable that policymakers will be willing to make billion-and trillion-dollar decisions for adaptation to the projected regional climate change based on models that do not even describe and simulate the processes that are the building blocks of climate variability.”

https://www.theregister.co.uk/2011/11/23/climategate_2_first_look/

Om dette er bakgrunnsforskningen som bekymrer for skaperverket så burde man beroliges ved å lese hvordan bakgrunnsmaterialet ble stablet på bena. 

Å få alle til å sluke denne klimahistorien er umulig , men politisk trenger man bare litt over 50% oppslutning (Målgruppa?) for å iverksette de mest halsbrekkende påfunn uten noen som helst klimapåvirkende effekt. 

Fra kristen synsvinkel ser jeg fortsatt ikke for meg Jesus tukle med opprinnelsesertifikater , støtte til smartmålernes eiere eller smarte klimakvotetransaksjoner.

Såvidt jeg erindrer jaget han tuskhandlerne ut av Tempelet?  

   


3 liker  
Svar
Kommentar #12

Øystein Bjaanes Lemvik

2 innlegg  750 kommentarer

Publisert 7 dager siden

Vet ikke om du ser det selv, Leo, og jeg mistenker at du ikke gjør det, men:

Du forutsetter at forskningen på området du diskuterer er feil. Og, siden du liker å gå tilbake i tid ("Climategate" er tross alt flere år siden, undersøkt opp, ned og i mente, og intet galt funnet - uten at det vil påvirke de troende (inkludert deg)), la meg sitere Ibsen for å oppsummere dine lange utlegninger:

"Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet originalest."


PS: merker du meldte deg ut av den andre tråden etter at jeg stilte konkrete spørsmål. Kunne du være så vennlig å svare?

Svar
Kommentar #13

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13753 kommentarer

Askefast på en levende planet?

Publisert 7 dager siden

I 2010 hadde Eyjafjallajökull et utbrudd som la mesteparten av nord Europa askefast og flyruter ble kansellert og innstilt. Det hadde med været å gjøre sies det, altså vindretningen.

Dette som et eksempel på hvordan mennesker tenker om situasjoner som oppstår av seg selv i naturen. Vulkaner er farlige for fly, men de har vært der fra tidenes morgen, og spør ikke om utslippstillatelse. Det gjør for så vidt ikke flyindustrien heller. Man gjør det enkelt ved å kjøpe kvoter og legge til miljøavgifter for staten, og problemet er løst.

Mennesker glemmer fort at naturen selv har sine luner, og glemmer at den også fører til årsakssammenhenger, men hvor farlige kan det være for naturen og miljøet? 

I 1816 ble fortrinnsvis Europa og Nord-Amerika rammet av klimaendringer som fikk mye større følger enn hva klimaeksperter sitter å regner ut som følge av menneskelig aktivitet. Det ble et år uten sommer, og  er det kaldeste året siden man begynte å registrere værdata. Januar og februar var normale, mens det i mars begynte å bli merkbart kaldere enn normalt. 

I april og mai var det usedvanlig mye regn og sludd. Og i USA var det frost hver natt i juni og juli og i New York og New England  falt det opptil én meter snø. I Mellom-Europa var det heftige uvær og mange elver oversvømte breddene. I august kom frosten også til Europa, noe som førte til ødelagte avlinger.

På vårparten i 1817 steg kornprisene til det tidobbelte, og det brøt ut hungersnød på landet. Tusenvis av europeere som allerede led som følge av Napoléon Bonapartes kriger, emigrerte til USA.

Årsak? 

Først i 1920 fant den amerikanske klimaforskeren William Humphreys en forklaring på «året uten sommer». Han begrunnet klimaforandringen med en vulkansk vinter som følge av utbruddet av vulkanen Tambora på øya Sumbawa, en av Sundaøyene i Nederlandsk Ostindia (nå Indonesia). Vulkanen hadde utbrudd i april
1815 med styrke 7 på Volcanic Explosivity Index.

Utbruddet hadde slynget anslagsvis 150 km³ støv og aske, og tildels med svovelforbindelser anslått til svoveldioksidekvivalent på 130 megatonn høyt ut i atmosfæren. Så spredte dette seg som et slør rundt hele kloden. Det var allerede før Tamboras utbrudd endel ekstra støv i atmosfæren, noe som innebærer at Tambora-effekten ble verre enn hvis dette ikke hadde vært så.

Jeg tør ikke nevne flere ting som kan ramme vårt klima i tillegg til menneskelige faktorer som kan ramme økonomien i dets eget primære regnestykke.

2 liker  
Svar
Kommentar #14

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13753 kommentarer

Vindforhold...

Publisert 7 dager siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Det hadde med været å gjøre sies det, altså vindretningen.

"Ja, det står slik i rapporten fra Norges Geologiske undersøkelse - sitat:

"At det blir dannet en askesky fra denne type vulkanutbrudd er ikke uvanlig. Men de atmosfæriske forholdene var slik at vindene førte skyen over store deler av Europa som lammet flytrafikken. Hadde vindene ført partiklene nordvest, over Grønland, ville vi ikke ha hørt så mye om det."

Akkurat ja... det er der hvor den menneskelige innfallsvinkelen kommer inn i bildet! Asken, hvis den hadde dratt nordvest, over Grønland og polisen og asken lagt seg der som et teppe oppe på isen, kunne man si at dette skyldes menneskelige utslipp? Men så ble det et askefast Europa i stedet? Ja, ja, sånt kan jo av og til skje... men rapporten sier ikke noe om hva som da ville blitt følgene ?…. (albedoen?) ...som avslutning i rapporten står det:

"Som en liten kuriositet kan nevnes at når vulkanen Toba på Sumatra hadde et utbrudd for ca 73 tusen år siden, førte den til en global vinter, samt at vindforholdene var slik  at det ble avsatt ca. 6 meter med aske i India, så vi kom ganske godt ut av det denne gangen..."

Phuuuh ja !!!

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13753 kommentarer

Bomforhold

Publisert 7 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.

Bompenger. I disse dager tuter illsinte bilister i protest mot nye bomstasjoner. Myndighetene vil begrense biltrafikken, og dermed går også bilførerens vante livsutfoldelse med i dragsuget. Bomringer settes opp, antallet parkeringsplasser reduseres, innfartsårer strupes. Så hvordan skal bilistene kjøre barna til håndballtrening nå? Hvordan skal de komme seg til jobb i nabokommunen?

Svaret kan jo være å ta bussen. Men det kan også være at folk kanskje ikke skal kjøre barna til trening eller ha jobb i nabokommunen.

Ja, det utvikler seg!  Jeg har tidligere gjort oppmerksom på at det var i Bergen det hele startet da det ble søkt regjeringen om å bruke bompenger. :-(

Før dagens bomring ble etablert var det bompengeinnkreving på Puddefjordsbroen (åpnet 1956), Eidsvågtunnelen (åpnet 1956) og Løvstakktunnelen (åpnet 1968). Bommen på sistnevnte var inkludert i bomringen da den ble satt i drift 2. januar 1986. (https://no.wikipedia.org/wiki/Bomring)

Egentlig sier de jo i Bergen at de ikke er fra Norge, de er fra Bergen, så allerede her burde en vel tatt det som en konsekvens og holdt Bergenske vedtak utenfor Norge? Men regjeringene må vel ha synte dette var en god idè, for veiavgiften ble jo ikke avskaffet, men omdøpt til Årsavgift (på bil?) - i 2016 igjen omdøpt til  trafikkforsikringsavgift... og med det å satse alt på bomringordning… det siste skudd på stammen er byplanlegging og utbygging som skal melkes ut av denne ordningen?

Bompenger har blitt et problem over hele Norge. Sist jeg reiste nordover på E6 (2016) kom jeg inn i et grustak med bominnkreving og rødt lys (enveiskjøring ) i stedet for omlegging av vei. (Betal for ny vei du ikke kjører på). Det samme prinsippet gjelder for nyåpnede veier. (Betal for veier du ikke kjører på om du velger en annen kjørerute)

Man tvinges rett og slett til å holde seg hjemme, jeg vil ikke være med på dette, så jeg forer gps'en med "unngå bomringer" - det blir interessante turer, men om det er miljøvennlig får en spørre bomplanleggerne om?

Har kjørt mye i Sverige etter bomringene hopet seg opp... til gjengjeld kan man treffe på veiarbeid på flere mil i slengen med pukk på 40mm som kan være direkte livsfarlig for dekk og frontruter... engang dro jeg gjennom Sundsvall som sendte meg en regning på kr.9.70 (10 svenske minus kurs) for å ha passert over en bro... så her måtte vel vinninga gå opp i spinninga? Men pytt, pytt! 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/w1jvo/saa-mye-av-bompengene-dine-gaar-til-driftskostnader

https://www.faktisk.no/artikler/Gn6/hvem-bestemmer-om-vi-skal-betale-bompenger

https://www.nrk.no/rogaland/tar-bompenger-til-retten-1.14213973

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  860 kommentarer

Cooking the Books.

Publisert 7 dager siden
Øystein Bjaanes Lemvik. Gå til den siterte teksten.

Du forutsetter at forskningen på området du diskuterer er feil. Og, siden du liker å gå tilbake i tid ("Climategate" er tross alt flere år siden, undersøkt opp, ned og i mente, og intet galt funnet - uten at det vil påvirke de troende (inkludert deg)), la meg sitere Ibsen for å oppsummere dine lange utlegninger:

"Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet originalest."


PS: merker du meldte deg ut av den andre tråden etter at jeg stilte konkrete spørsmål. Kunne du være så vennlig å svare?

Takk for tilbakemelding , trodde den tråden var avsluttet. 

Spørsmålet var om De hadde underskrifter som bekrefter klimakonsensus på 97.1% på samme måte som over 31.000 personlige underskrifter står bak the Oregon Petition. 

Jeg bare regnet med at en besserwisser (ifølge seg selv - profilen) har dette liggende klart dersom det finnes på nettet.

sitat Lemvik:

Har jeg nevnt underskrifter, Leo? Vis hvor.

Har jeg brukt Cool, Leo? Vis hvor, i debatt med deg."

sitat slutt

Om De er "cool" vet jeg ikke . Men at John Cook er vanskelig å komme utenom gjelder for selv de beste: årsaken er metoden og resultatet han presenterte. "Cooking the books?"

Lemvik, januar 2017: sitat

Han hamrer, som god klimaskeptiker, løs på John Cook. Flott, det. At alle angriper John Cook er morsomt, all den tid folk som Bergsmark selv ikke liker at de blir "angrepet". Pot, meet kettle. Men det har kanskje noe for seg? Tross alt, feil er gjort i forskning før? 

Vel, Cook er ikke den eneste som har gjennomført undersøkelser. Men av diverse ukjente grunner har jeg ikke sett folk angripe f.eks Verheggen et al. De nevnes faktisk ikke i det hele tatt. Hvorfor det?

sitat slutt

Videre - Lemvik , august 2015- her ganske godt arbeide - angivelig råmaterialet til John Cooks tallmagi som ender på 97.1 % ( her er til og med Richard Lindzen , Judith Curry revet med i statistikkens forvirring)

 http://iopscience.iop.org/1748-9326/8/2/024024/media/erl460291datafile.txt

Og hvor Lemvik skriver til en viss person om nettopp John Cook:

sitat: Lemvik , aug. 2015.

"Cooks tall er enkle å finne, om du vil. Faktisk ble jeg overrasket da du skrev "mystiske 97%", for selv om konsensusstudier ikke er interessante (konsensus eksisterer enten man liker det eller ei, studier forandrer ikke det enkle faktum), ville jeg blitt overrasket om man ikke var åpne om slikt." 

Sitat slutt

Bloggeren Brandon Shollenberger ble forøvrig i mai 2014 truet med rettsak av University of Queensland dersom han publiserte materialet som avslørte John Cooks statistikkunster; her er en av artiklene om dette:

https://www.thenewamerican.com/tech/environment/item/18300-climategate-3-0-university-threatens-blogger-for-exposing-97-consensus-fraud

Klimavitenskapen har kommet langt.

Regner med at spørsmålene er besvart?

 

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  860 kommentarer

Etterlyst dokumentasjon.

Publisert 7 dager siden
Øystein Bjaanes Lemvik. Gå til den siterte teksten.

Vet ikke om du ser det selv, Leo, og jeg mistenker at du ikke gjør det, men:

Du forutsetter at forskningen på området du diskuterer er feil.

Ved tilbakeblikk finner jeg nok en etterlysning fra Lemvik som vi kan ta nå.

Lemvik, nov. 2017.

sitat

"Du må virkelig lese bedre gjennom innleggene dine. De vrimler av logiske tankefeil.

For eksempel dette med Antarktis. Det presenteres altså av ... NASA. Som, når de presenterer temperaturserier, blir anklaget for politisering av Klimarealistene - hvor du tenderer til å poste mye."

sitat slutt

  Journal of Glaciology :

 https://www.cambridge.org/core/journals/journal-of-glaciology/article/mass-gains-of-the-antarctic-ice-sheet-exceed-losses/983F196E23C3A6E7908E5FB32EB42268

NASA:

  https://www.nasa.gov/feature/goddard/nasa-study-mass-gains-of-antarctic-ice-sheet-greater-than-losses

Scientific American-  hvordan bortforklaringer skal etableres :

 https://www.scientificamerican.com/article/what-to-believe-in-antarctica-rsquo-s-great-ice-debate/

Nature følger opp, mye god smeltelitteratur er jo publisert der - av eksperter. 

https://www.nature.com/news/gains-in-antarctic-ice-might-offset-losses-1.18486

Anthony Watts: Verdens mest leste klimaside.

 https://wattsupwiththat.com/2018/06/15/nasa-glaciologist-jay-zwally-puts-the-hammer-down-antarctica-is-gaining-ice/


  


Svar
Kommentar #18

Christian Jebsen

2 innlegg  430 kommentarer

Du bør kanskje

Publisert 7 dager siden

oppdatere noe av dokumentasjonen din. http://www.antarcticglaciers.org/2018/06/mass-balance-antarctic-ice-sheet-1992-2017/

Svar
Kommentar #19

Øystein Bjaanes Lemvik

2 innlegg  750 kommentarer

Publisert 7 dager siden

Eh .... 

Nei. Les igjen, og forstå spørsmålet denne gangen. Har jeg brukt Cook til å argumentere? Om du mener det ut fra dine sitater, bør du starte med å studere norsk. 

Svar
Kommentar #20

Øystein Bjaanes Lemvik

2 innlegg  750 kommentarer

Publisert 7 dager siden

Det er ganske skremmende hvor dårlig du leser meg. 

For all del, du skriver mye. Men mine innlegg, som jeg bevisst holder korte, klarer du igjen og igjen å misforstå. Det er rett og slett - for å gjenta meg selv  - skremmende.  

Svar
Kommentar #21

Øystein Bjaanes Lemvik

2 innlegg  750 kommentarer

Publisert 7 dager siden

For øvrig kommenterte jeg de 30 000 forskerne dine kort her en gang, i debatt med deg. Antar at du ikke tok poenget der, men jeg hørte aldri mer fra deg om det.

Har utdypet det, med kilde og diverse, her. Før debatten med Leo, om det skulle være av betydning for noen.

Svar
Kommentar #22

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  860 kommentarer

Kortere kommentarer.

Publisert 7 dager siden
Øystein Bjaanes Lemvik. Gå til den siterte teksten.
For all del, du skriver mye. Men mine innlegg, som jeg bevisst holder korte, klarer du igjen og igjen å misforstå. Det er rett og slett - for å gjenta meg selv  - skremmende. 

Genialt! Kommentarene blir gjerne kortere når man konsentrerer seg om personkarakteristikker? Gjerne krydret med en liten hyllest til egne innlegg.

Svar
Kommentar #23

Øystein Bjaanes Lemvik

2 innlegg  750 kommentarer

Publisert 7 dager siden

Merker meg at Leo unngår å kommentere innhold, og kommer med anklager om personkarakteristikker. 

Beklager, Leo, jeg kommer ikke til å følge deg dit nå. Du har forsøkt å følge opp egen påstand, men har kun så langt vist at du ikke forstår mine innlegg. Sarkasme besvarer ikke det.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
7 minutter siden / 271 visninger
Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
15 minutter siden / 3739 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
30 minutter siden / 3995 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ingen grunn til optimisme
32 minutter siden / 1284 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Et lederskap for vår tid
rundt 1 time siden / 481 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 633 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3995 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3995 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 294 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 294 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 633 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3995 visninger
Les flere