Erland Kiøsterud

2    0

Den første og den andre åpenbaringen

Å utgi en bok med en tittel og et innhold som eksplisitt skriver seg inn i den jødisk-kristne tradisjonen, for så å bli lest løsrevet fra tradisjonen, som i Vårt Lands anmeldelse av romanen Åpenbaringen, gir grunn til undring.

Publisert: 11. okt 2018 / 178 visninger.

Anmelderen, som skriver at «bakgrunnen for hendelsene [i boken] blir overflatisk og knapt presentert» og at forfatteren aldri «går i dybden og forteller hva som faktisk har skjedd», kan umulig ha lest de foregående bindende av Slik det er, som Åpenbaringen utgjør fjerde bind av, heller ikke skrifttradisjonen, bibelen, som romanen går i dialog med.

Anmelderen etterlyser en bok hvor handlingen er utbrodert og forklart, som i en underholdningsroman. Åpenbaringen er ikke en slik bok.

Dette møtet, mellom en forfatter som har skrevet en roman i dialog med skrifttradisjonen og en anmelder som insisterer på å lese romanen frakoblet kulturen og skrifttradisjonen, har også et potensial i seg.

Men først til teksten. 

I bibelen søker Josef, og Maria som er havende med Kristus, etter herberge. I Åpenbaringen driver Christian og Magda-Marie (Kristus/Maria Magdalena) et pensjonat hvor de tar til seg nødstedte og havende. I bibelen føder Maria Kristus, frelseren. I Åpenbaringen kommer Christian og Magda-Maries sønn tilbake som en ødelegger. Verden er snudd på hodet.

Før det skjer har flyktningene, som har fått beskyttelse, nærmest tatt over styringen av pensjonatet. Christian/Kristus lar det skje, samtidig som han oppgir sitt ego, sin identitet. Det er de nødstedte som nå danner ham. Anmelderen skriver om denne sentrale hendelsen, at «Christian og Magda-Marie blir stående apatiske på sidelinjen». Det er i ordet «apatisk» at anmelderen og romanen går hver sin vei.

Flyktningene gjør seg mer og mer gjeldende. Gradvis gir Christian og Magda-Marie seg helt over til situasjonen og åpner seg for dette nye som skjer, de oppgir sin gamle identitet; Christian/Kristus tømmer seg for det han er og lar det nye, de nødstedte fylle ham. Han begår det som i skriften kalles kenosis; å tømme seg for å bli fylt av noe annet.

Kristus tømmer seg for sitt timelige jeg for å motta Gud, skaperen. I den ortodokse tradisjonen tømmer mennesket seg for å ta del i Kristus, det guddommelige i mennesket. Mens jødisk-kristne Simone Weil tømte seg for sine egne behov for å leve medfølende og hjelpende med de nødstedte.

Der anmelderen i romanens avgjørende vendepunkt leser apati inn i Christian og Magda-Marie, skjer det motsatte: Christian og Magda-Marie står ikke apatiske på sidelinjen, de går mot frigjøring og solidaritet. Hva skyldes denne feil-lesningen?

I denne, vår verden. 

Den første åpenbaringen, bibelens, er en transcendent åpenbaring der mennesket strekker seg mot noe utenfor seg, mot Gud. Den andre åpenbaringen, den som skjer med Christian i romanen Åpenbaringen, inntreffer i immanensen (det motsatte av transcendensen), den skjer i denne, vår verden. I romanen Åpenbaringen finnes det ikke noe utenfor. Romanen prøver, gjennom en refortolkning av den kristne teologiens kenosis, å vise hvordan mennesket i en hundre prosent sekularisert verden, helt uten noe utenfor seg å henvende seg til eller flykte til, radikaliseres som etisk subjekt. Skulle overskridelsen finnes, skulle det umulige skje, at vi ble mennesker, skjer det i denne verden, her, nå. I romanen skjer dette.

Romanen Åpenbaringen ender ikke her. Den avslutter i stillheten, «på den andre siden av språket». Det regjerende språket; krigens, maktens, markedets språk, har gjort romanpersonene – hverdagsmenneskene – språkløse. Og kanskje er det her at forfatteren og anmelderen kan møtes i spørsmålet: Hvordan mistet anmelderen kontakt med tradisjonen sin; hvordan mistet personene i romanen Åpenbaringen sin forankring i språket? Hverken i Den første eller Den andre åpenbaringen finnes noen umiddelbar redning. Vi står her, med oss selv, i en helt konkret verden, fratatt språket: Hva nå?

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
13 minutter siden / 3987 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ingen grunn til optimisme
15 minutter siden / 1283 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Et lederskap for vår tid
28 minutter siden / 479 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
36 minutter siden / 631 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3987 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3987 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 290 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 290 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 631 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3987 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hvorfor KrF bør følge Hareides råd
rundt 1 time siden / 732 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 1 time siden / 255 visninger
Les flere