Verdidebatt

MIFFs kunstige spill

Kjære ungdom.Du som oppriktig tror at ditt engasjement er nok til å flytte fjell, dele havet og redde verden.Du som bruker tiden din, energien din og samtlige emosjoner du har på emosjonsspekteret ditt til å kjempe; til å få folk til å forstå; til å gjøre endring.Du som hadde sett fram til Operasjon Dagsverk 1.november, for da kunne du lette på samvittigheten og gi deg en klapp på skulderen og si: «jeg bidro til at noen mennesker som jeg aldri har møtt før fikk en litt bedre hverdag.»Ja, du.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg håper så inderlig at hatet Med Israel For Fred (MIFF) sprer, ikke fjerner gnisten din. Tvert i mot, jeg håper oppfordring deres til boikott av OD-dagen motiverer deg mer. Saken er for viktig til å la MIFF vinne dette kunstige spillet de har konstruert.

Ungdomsgenerasjonen i både Israel og Palestina er født i et land hvor de som sitter med makta nører opp under frykt, hat og splittelse. Hatet har manifestert seg på skolen, på arbeidsplassen og rundt middagsbordet. Men å tro at det ikke er en forskjell på hverdagen til en palestinsk ungdom og en israelsk ungdom er som å knyte et bånd foran øynene og konstatere at himmelen er grønn. Man er derfor ikke subjektiv dersom man sier at palestinsk ungdom lever i en mer usikker hverdag enn israelsk ungdom. Tvert i mot. Man beskriver realiteten, og man må mestre kunsten å forholde seg til realiteter for å kunne løse utfordringene.

Realitet 1: 300 mindreårige palestinere sitter i fengsel, mange av dem sitter inne uten rettsak. Det er også en realitet at Israel har fått internasjonal kritikk for nettopp dette. Amnesty og EU har også protestert flere ganger.

Realitet 2: palestinere lever i okkupasjon. Ungdom i Gaza er isolert fra omverdenen, og ungdom på Vestbredden møter en hverdag med checkpoints, dårligere levekår enn deres israelske naboer og færre muligheter.

Realitet 3: barn og ungdom blir nærmest opplært til å hate den andre parten, på begge sider. Men fordi rettighetene og mulighetene til palestinerne er betydelig færre enn israelerne, kan hatet også virke mer intenst fra palestinsk side.

Og det er nettopp disse tre realitetene som gjør årets Operasjon Dagsverk så uhyrlig viktig. Dersom MIFF og resten av oss oppriktig ønsker en fredsløsning i Israel/Palestina, så må vi fjerne litt av fokuset som er på myndighetene og plassere blikket på denne ungdomsgenerasjonen som er født i krig og urolighet. Som ikke vet om noe annet.

Pengene som samles inn under Operasjon Dagsverk skal blant annet gå til traumebehandling av ungdom som har sittet i militærfengsle og opplæring i rettigheter, demokrati og ikke-voldelig konfliktløsning. 10 000 palestinske ungdom vil få muligheten til å utgjøre en forskjell og til å bidra til en fredsløsning. Disse 10 000 ungdommene vil lære andre ungdom, og de vil igjen lære andre. Med kunnskap og forståelse for hverandre, likeverd og menneskerettigheter skal konflikten i Israel og Palestina bli løst.

MIFFs argument om at ungdomsengasjementet Operasjon Dagsverk utgjør kommer til å være det siste verden ser til Israel, er enkel, feil og holder ikke vann i 2018. Tvert i mot – ved å gi ungdom håp, kan de komme med en annen fellesløsning enn deres foreldregenerasjon. For som Operasjon Dagsverk selv skriver: årets aksjon «skal gi palestinsk ungdom håp, kunnskap og mulighet til å kunne bygge en ny generasjon som sammen kan skape en fredfull fremtid».

Jeg heier derfor på alle ungdommene som vil bruke tiden sin på å hjelpe andre ungdommer i andre land. Den urettferdigheten palestinske ungdom, israelske ungdom, ungdom rundt om hele verden føler på – den urettferdigheten klarer norske ungdommer å sette seg inn i. Nettopp fordi de er ungdommer. De vet hvordan ungdomstiden bør være, og hvordan den ikke skal være. God OD-dag 1.november!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt