Nils-Petter Enstad

84    183

Når ble KrF et «borgerlig» parti?

Det er historisk feil når det blir hevdet at KrFs «fundament, tilblivelse og historie» har vært som et «borgerlig» parti, slik John G. Bernander skriver.

Publisert: 10. okt 2018 / 872 visninger.

Begrepet «borgerlig» dukket først opp på 1950-tallet, og det var Høyre som brukte det som en samlebetegnelse på Høyre, Venstre, Bondepartiet og KrF. Ingen av dem hadde særlig sans for betegnelsen, mens Ap grep det med begjærlighet.

Bare forvirrende. Så sent som sommeren 1963, samtidig med at Lyng-regjeringen tiltrådte, skrev Egil Aarvik, daværende stortingsrepresentant for Oslo KrF og redaktør for partiavisa Folkets Framtid, en lederartikkel der han karakteriserte ordet som «et sjargonguttrykk i det politiske språk»: «Det brukes i fleng. Men ingen har gitt noen fyllestgjørende eller entydig definisjon av begrepet. (…) Ordet «borgerlig» er i beste fall en meningsløs, i verste fall en tvetydig betegnelse som bare virker forvirrende».

I Lyng-regjeringens regjerings-­erklæring ble ikke ordet «borgerlig» brukt. Man brukte samlende begreper som «kristne grunnverdier, (…) kulturelle og nasjonale tradisjoner og våre demokratiske institusjoner».

Det «borgerlige» samarbeid man fikk fra 1965 kom mer som en dyd av nødvendighet enn fordi kjemien var så god. Historikeren Hallvard Notaker, som skrev fjerde bind av partiet Høyres historie, har sagt at selv om «borgerlig samling» har vært en del av Høyres språkbruk i lang tid, har de borgerlige partiene egentlig ikke hatt mye felles, og de har ikke hatt noen felles visjon. Partiene har funnet sammen når de har trengt hverandre, og hatt en stor gevinst i sikte, så som regjeringsmakt.

Blankpusses igjen. Dette er nok også den viktigste forklaringen på at begrepet «borgerlig» blankpusses igjen i disse dager. Men 60-tallet er historie; det samme er den betingede politiske «idyll» som eksisterte den gang. Dette var før de store debattene om Fellesmarkedet, abortlov og andre beslektede, verdirelaterte spørsmål ble aktuelle. Heller ikke ruspolitikken, som i praksis var alkoholpolitikken, var et stridstema av betydning. Aps restriktive linje her hadde støtte langt inn i den «borgerlige» leiren. Dessuten fantes det ikke noe populistisk parti av betydning verken på høyre eller venstre fløy i politikken.

Den som etablerte som en slags sannhet at KrF og Høyre nærmest hørte organisk sammen i politikken var Kåre Kristiansen. I begge hans formanns-perioder hadde det å holde sammen med Høyre førsteprioritet. Han er også en av de få KrF-lederne som har insistert på at KrF var et «borgerlig» parti. Andre ledere har brukt andre ord.

Gjennom 1970-tallet fungerte abortsaken som en katalysator for det ulike verdisynet og dermed skillet mellom venstresiden på den ene siden og de «borgerlige» på den andre. Fram til 1981 hadde disse siste et sammenfallende syn på dette. Men da først Høyre og deretter Sp «nullstilte» seg i saken, begynte også det «borgerlige verdifellesskapet», som Bernander skriver om i sin kronikk, å forvitre.

Assosiert med høyresiden. Ser man på KrFs valghistorie, har det aldri vært slik at «borgerlig» samarbeid har vært noen suksessoppskrift. Snarere tvert om. Valgresultatene i 1973, 1977, 1997 og 2001 bekrefter dette. Men med Bondevik II begynte nedturen, først og fremst fordi KrF fra da ble stadig sterkere assosiert med høyresiden i norsk politikk.

KrF har i mange år oppfattet seg som et sentrumsparti. Skal en slik karakteristikk gi mening, må man også definere hva som er sentrum i norsk politikk. Ingen av dagens regjeringspartier kan regnes som sentrumspartier. Derimot gir det mening å definere Arbeiderpartiet som en del av sentrum. Samtidig må det tas høyde for at KrF aldri har vært helt bekvem i rollen som et «borgerlig» parti.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
4 minutter siden / 299 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
12 minutter siden / 4016 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
15 minutter siden / 4016 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
17 minutter siden / 4016 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
18 minutter siden / 293 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
32 minutter siden / 293 visninger
Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
40 minutter siden / 3746 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 4016 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ingen grunn til optimisme
rundt 1 time siden / 1288 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Et lederskap for vår tid
rundt 1 time siden / 487 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 641 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 4016 visninger
Les flere