Nils-Petter Enstad

90

Når ble KrF et «borgerlig» parti?

Det er historisk feil når det blir hevdet at KrFs «fundament, tilblivelse og historie» har vært som et «borgerlig» parti, slik John G. Bernander skriver.

Publisert: 10. okt 2018 / 929 visninger.

Begrepet «borgerlig» dukket først opp på 1950-tallet, og det var Høyre som brukte det som en samlebetegnelse på Høyre, Venstre, Bondepartiet og KrF. Ingen av dem hadde særlig sans for betegnelsen, mens Ap grep det med begjærlighet.

Bare forvirrende. Så sent som sommeren 1963, samtidig med at Lyng-regjeringen tiltrådte, skrev Egil Aarvik, daværende stortingsrepresentant for Oslo KrF og redaktør for partiavisa Folkets Framtid, en lederartikkel der han karakteriserte ordet som «et sjargonguttrykk i det politiske språk»: «Det brukes i fleng. Men ingen har gitt noen fyllestgjørende eller entydig definisjon av begrepet. (…) Ordet «borgerlig» er i beste fall en meningsløs, i verste fall en tvetydig betegnelse som bare virker forvirrende».

I Lyng-regjeringens regjerings-­erklæring ble ikke ordet «borgerlig» brukt. Man brukte samlende begreper som «kristne grunnverdier, (…) kulturelle og nasjonale tradisjoner og våre demokratiske institusjoner».

Det «borgerlige» samarbeid man fikk fra 1965 kom mer som en dyd av nødvendighet enn fordi kjemien var så god. Historikeren Hallvard Notaker, som skrev fjerde bind av partiet Høyres historie, har sagt at selv om «borgerlig samling» har vært en del av Høyres språkbruk i lang tid, har de borgerlige partiene egentlig ikke hatt mye felles, og de har ikke hatt noen felles visjon. Partiene har funnet sammen når de har trengt hverandre, og hatt en stor gevinst i sikte, så som regjeringsmakt.

Blankpusses igjen. Dette er nok også den viktigste forklaringen på at begrepet «borgerlig» blankpusses igjen i disse dager. Men 60-tallet er historie; det samme er den betingede politiske «idyll» som eksisterte den gang. Dette var før de store debattene om Fellesmarkedet, abortlov og andre beslektede, verdirelaterte spørsmål ble aktuelle. Heller ikke ruspolitikken, som i praksis var alkoholpolitikken, var et stridstema av betydning. Aps restriktive linje her hadde støtte langt inn i den «borgerlige» leiren. Dessuten fantes det ikke noe populistisk parti av betydning verken på høyre eller venstre fløy i politikken.

Den som etablerte som en slags sannhet at KrF og Høyre nærmest hørte organisk sammen i politikken var Kåre Kristiansen. I begge hans formanns-perioder hadde det å holde sammen med Høyre førsteprioritet. Han er også en av de få KrF-lederne som har insistert på at KrF var et «borgerlig» parti. Andre ledere har brukt andre ord.

Gjennom 1970-tallet fungerte abortsaken som en katalysator for det ulike verdisynet og dermed skillet mellom venstresiden på den ene siden og de «borgerlige» på den andre. Fram til 1981 hadde disse siste et sammenfallende syn på dette. Men da først Høyre og deretter Sp «nullstilte» seg i saken, begynte også det «borgerlige verdifellesskapet», som Bernander skriver om i sin kronikk, å forvitre.

Assosiert med høyresiden. Ser man på KrFs valghistorie, har det aldri vært slik at «borgerlig» samarbeid har vært noen suksessoppskrift. Snarere tvert om. Valgresultatene i 1973, 1977, 1997 og 2001 bekrefter dette. Men med Bondevik II begynte nedturen, først og fremst fordi KrF fra da ble stadig sterkere assosiert med høyresiden i norsk politikk.

KrF har i mange år oppfattet seg som et sentrumsparti. Skal en slik karakteristikk gi mening, må man også definere hva som er sentrum i norsk politikk. Ingen av dagens regjeringspartier kan regnes som sentrumspartier. Derimot gir det mening å definere Arbeiderpartiet som en del av sentrum. Samtidig må det tas høyde for at KrF aldri har vært helt bekvem i rollen som et «borgerlig» parti.

3 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 59 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 86 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 24 timer siden / 112 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 24 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 24 timer siden / 94 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1002 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 201 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 195 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77231 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43404 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34801 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27778 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22426 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20026 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19034 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 59 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 274 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 115 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 112 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 145 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 188 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 149 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 59 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 86 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 24 timer siden / 112 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 24 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 24 timer siden / 94 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1002 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 201 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 195 visninger
Les flere