Misforståelser om blasfemi

Det er noen misforståelser ute og går når Vårt Land i lederartikkelen 29. september omtaler mitt engasjement mot blasfemilovgivning. Jeg skal ikke gi lederskribenten alt ansvar for det. Noe av grunnen kan også være at nyansene ble litt borte i det Klassekampen-intervjuet som lederen er basert på. Det må jeg ta på egen kappe.

Min bemerkning om at land som holder seg med blasfemiforbud lever i barbariet, var direkte knyttet til nasjonen Pakistan, landet som mannen som vil ha innført en ny norsk blasfemilov, bruker som eksempel.

I Pakistan kan ringeakt mot islams profet straffes med døden. Lovverket brukes blant annet for å ramme og ytterligere undertrykke landets kristne minoritet. Jeg håper det «koker» litt hos Vårt Lands lederskribenter også når de tenker på den kristne fem-barnsmoren Asia Bibi som i årevis har sittet på dødscelle for å ha sammenlignet verdens frelser Jesus Kristus med profeten Muhammed, en sammenligning som naturlig nok ikke slo helt heldig ut for sistnevnte. Barbari er etter min mening et helt legitimt ord å bruke om denne typen grove overgrep mot religions- og ytringsfrihet med dødsstraff som middel.

Den andre misforståelsen må imidlertid Vårt Land ta ansvar for selv. Det stemmer ikke at jeg har medvirket i noen demonstrasjon til støtte for den nederlandske politikeren Geert Wilders. Her gjør Vårt Land samme problematiske feilkobling som Morgenbladet gjorde noen uker tidligere da de omtalte Ap-politikeren Jan Bøhlers deltagelse i det samme arrangement. Demonstrasjonen utenfor Stortinget 7. september var ingen demonstrasjon for Geert Wilders. Han er det nok ulike meninger om blant oss som holdt appeller denne fredagsettermiddagen. Det vi demonstrerte for var ytringsfriheten og retten til å ­bedrive religionskritikk. Når denne friheten innskrenkes på grunn av trusler om vold og terror, må vi reagere. Uansett hva vi mener om avsenderen av budskapet.