Notto R. Thelle

Seniorprofessor, UiO
12

Å tukle med vanskelige tekster

Noe av det mest påfallende i beretningen om den rike mann og Lasarus er at den fattige stymperen fikk et navn, mens den rike forble anonym. I dag er usynliggjøringen moderert og kultivert, de navnløse forblir navnløse.

Publisert: 10. okt 2018 / 686 visninger.

De av oss som lærte­ ­bibeltroskap eller teksttroskap av Jacob Jervell, holder gjerne på at bibeltekstene ikke skal ­tukles med. De må formidles ­etter sin intensjon, selv når de ser ut til å gå på tvers av dogmatisk korrekthet og menighetens forventninger.

Prøvesteinen for Jervell var hans kommentar til søndagens tekst da han i 1959 hevdet at Lasarus kom til paradis «fordi­ han var et fattig og lidende menneske» (Luk 16.19-31). Det skapte­ rabalder. «Vi står under tekstenes tvang», svarte Jervell da han ble angrepet. «Siste instans er for oss Guds ord» (Kirkebladet 1959,172, 231). Vi som fulgte hans forelesninger og seminarer på 1960-tallet, glemte aldri poenget.

Jeg skal ikke gjenta det han skrev, men nærmer meg fra en litt annen kant.

Å gi den navnløse navn. 

Noe av det mest påfallende i beretningen om den rike mann og ­Lasarus er at den fattige stymperen fikk et navn, mens den rike forble anonym. Dermed gav ­Jesus ikke bare verdighet til ­Lasarus, men endevendte alle tradisjonelle rangeringer og løftet millioner av navnløse mennesker ut av anonymiteten. De rike, som er opptatt av navn og titler, ære og berømmelse, forblir ofte anonyme i Bibelens fortellinger og omtales med fellesnavn. I Det gamle testamente: stormenn som snylter på folket, de rike og mette, de hovmodige og maktsyke med grådige øyne som står ut av fedme. Fra evangeliene: den rike unge mannen og den rike bonden. Og ikke minst i teksten om den rike mannen som kledde­ seg i purpur og fineste lin og levde­ i fest og glede dag etter dag, mens Lasarus lå utenfor porten med verkende sår og mettet seg med avfallet fra den rikes bord.

Da de døde, ble den fattige ­Lasarus tatt imot på fader Abrahams fang i paradis, heter det i Jesu lignelse. Den rike havnet i dødsrikets avgrunn og holdt på å gå til grunne av tørst. Lasarus var en av de utallige som skulle glemmes. Ingen så ham, bare de skabbete hundene som slikket hans sår.

I vårt samfunn er usynliggjøringen moderert og kultivert, men ikke fremmed. Vi vil ha tiggerne bort fra gaten, prostituerte skal ikke synes, de narkomane skal pent holde seg i sine bakgater og smug. Verdens nød og fattigdom møter oss i aviser og TV-reportasjer, men omtales nesten bare ved fellesnavn: fattige, flyktninger, asylsøkere, torturofre, den tredje verden, rom-folk, voldtatte kvinner, sultoffer, AIDS-smittede. I det øyeblikk de fremtrer som konkrete ansikter med navn og identitet, blir det nesten uutholdelig. Navnet gjør dem til mennesker.

Barmhjertighet. 

I Jesu fortelling får den fattige navnet ­Lasarus, på hebraisk Eleazar, som betyr Gud har hjulpet eller Gud hjelper. Så blir ikke Lasarus bare en fiktiv person, men er blitt stående i språket som symbol på betingelsesløs barmhjertighet. Et lasarett er et hospital for spedalske eller folk med tilsvarende sykdommer, sammensatt av ­Lasarus og navnet på et ­sykehus i Venezia som het Nasaret. Og ordet dukker opp i vårt eget dagligspråk – en lasaron er en tigger og dagdriver, en lassis som ikke fortjener å huskes. Slik ble et æresnavn med stolt identitet forvandlet til en foraktelig betegnelse på de håpløse. Men tenker vi etter, minner uttrykkene ­likevel om evangeliets omvendte perspektiv. Lasaronen er en ­Lasarus. Den navnløse blir sett av Gud, får et navn og kan på denne måten rette ryggen med verdighet og stolt identitet.

Evangeliet er så radikalt at vi ikke alltid tør å følge tankene til ende. Men Lukas lar tingene stå like skarpt som Jesus opprinnelig formulerte seg. Jesus ser utover folkemengden, fattige og forkomne som de er. «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres,» sier han uten å føye til fromme forklaringer eller bortforklaringer. Og litt senere, ord som utfordrer oss til ytterste grense: «Men ve dere rike, for dere har alt fått deres trøst» (Luk 6.20-25).

En Gud som ser og hører. 

Den fattige stymperen i Jesu fortelling fikk et navn og kom til paradis, ikke fordi han var god og moralsk eller «aksepterte sin fattigdom med dydig sinn», som det heter i en katolsk kommentar som tilfeldigvis dukket opp på nettet. Slike lesninger forvrenger saken og gjør religionen til sløvende opium eller undertrykkende moralisme. Lasarus ble trøstet i Abrahams fang fordi han ble sett av den Gud som hjelper de hjelpeløse. Og den rike måtte­ samtidig kjenne på den nøden han nektet å bry seg om i sin godt bevoktede verden. Han forspilte­ sitt liv fordi han i all sin velstand ikke så den fattige som lå ved hans port.

Jesus plasserte seg i en lang tradisjon som stolte på en Gud som ser og hører, og gjorde de utstøtte og de navnløse til sine og Guds fremste gjester.

Når Han kommer. 

Om det er noen konsekvens og sammenheng i disse beretningene, er det naturlig å tro at det er disse Kristus først vil oppsøke når han en gang kommer igjen. Han vil finne veien til smugene og bakgatene der de forkomne venter – prostituerte og narkomane, foraktede og utstøtte av alle kategorier. Han vil oppsøke de stinkende slummene i verdens storbyer, millionene som er på flukt. Han vil sprenge bommene i fangeleirene og torturkamrene, føre de hjemløse ut av deres ingenmannsland, lete frem ofrene for andres vold, finne veien til de lukkede avdelingene og rulle frem de senildemente og andre som på ulike måter er stengt inne.

For Jervell var ikke fattigdommen en dyd som gav de fattige et fortrinn. Fattigdommen er en svøpe – om den ikke er selvvalgt. Men han ville ikke tukle med teksten og tok sjansen på å la radikaliteten i evangeliet bli stående.

1 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Notto R. Thelle. Gå til den siterte teksten.

Om det er noen konsekvens og sammenheng i disse beretningene, er det naturlig å tro at det er disse Kristus først vil oppsøke når han en gang kommer igjen. Han vil finne veien til smugene og bakgatene der de forkomne venter – prostituerte og narkomane, foraktede og utstøtte av alle kategorier. Han vil oppsøke de stinkende slummene i verdens storbyer, millionene som er på flukt. Han vil sprenge bommene i fangeleirene og torturkamrene, føre de hjemløse ut av deres ingenmannsland, lete frem ofrene for andres vold, finne veien til de lukkede avdelingene og rulle frem de senildemente og andre som på ulike måter er stengt inne.

Tankevekkende!

Jeg tror du har rett i din og Jervells forståelse.

Men Jesus har satt oss som kaller oss barmhjertige disipler til å gjøre det du sier Jesus vil gjøre når Han kommer tilbake.  Lignelsen om fårene og gjetene.

«Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt! For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig; jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.»
‭‭Matteus‬ ‭25:34-36‬ 

Men når Jesus kommer vil Han nok også samle alle sine.

Kommentar #2

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Hvilket radikalt evangelium?

Publisert 2 måneder siden
Notto R. Thelle. Gå til den siterte teksten.
han ville ikke tukle med teksten og tok sjansen på å la radikaliteten i evangeliet bli stående

En vanskelig tekst -og evangeliets helhet

Thelle hevder at det mest påfallende i beretningen om den rike mannen og Lasarus, er at den fattige tiggeren fikk et navn, men jeg vet ikke om han ser til den underliggende grunn til at tiggeren fikk navnet Lasarus. Selve navnet sier, som Thelle nevner: Han som Gud hjelper. Vi kan vel være enige i at Gud ser alle, og vil hjelpe/frelse alle (1Tim2v4). Jeg håper vi også kan være enige om at Gud ikke tvinger sin hjelp/frelse på noen. En påtvungen kjærlighet, regnes ikke som kjærlighet. At Lasarus dermed havnet i Abrahams fang, tyder på at han var villig til å la Gud hjelpe seg. Min påstand blir at det er grunnlaget for at han havnet i Abrahams fang, ikke i og for seg fordi han var fattig.

Det er et godt bibelsk prinsipp å tolke vanskelige tekster i lys av klarere evangeliske utsagn: Og ut fra det, blir det et annet evangelium, om man tolker beretningen om rikmannen og Lasarus, ut fra sosial status som 'evangeliets omvendte perspektiv' alene. Om man kanskje kan la momenter i denne teksten, isolert sett leder til et sosialt evangelium, bør man sin sjekke forståelse ut fra bakgrunnen teksten står i og sammenhengen til evangeliet for øvrig (sml. Joh3v16). Det er sant at i denne beretningen, ble forholdet mellom dem snudd på hodet. Spørsmålet er hvorfor det skjedde? Etter min forsåelse, ble den rike dømt fordi han levde uten Gud -og uten å bry seg om hans fattige. Den fattige ble frelst fordi han satte sin lit til Gud, ikke fordi han var fattig, men fordi hans eneste håp var Gud. Den rike fikk smake et sted for straff og pine. Han gikk ikke fortapt fordi han var rik, men fordi han foraktet hva Guds Ord, Loven, sa om ikke å vende ryggen til sin landsmann (5Mos22v3). Han hørte ikke, og ble dermed ikke overbevist, slik at han kunne omvende seg.

Jeg kan være med på at personliggjøring, med navn og ansikter virker nærhetsfremmende for oss (sml. 'Petter uteliggers' død nylig), og at Gud kan ha flere barn blant de fattige, forfulgte og fremmedgjorte enn de kanskje finnes i vårt rike Vesten. Slik sett kan vi snakke om evangeliets omvendte perspektiv, og at det er Gud og ikke mammon som frelser, sier Jesus klart fra om (Luk16v11-13). Det blir likevel utenfor kontekst, når frelsen tilsies fattige generelt. Bakgrunnen i Bergprekenen hos Lukas er hvem han sier det til: Det er til sine fattige disipler han sier det (Luk6v20). Flere av dem hadde nok, som Levi, forlatt sitt levebrød, og måtte leve fra hånd til munn av det som ble dem til del. Hvor finner man ellers at Jesus tilsier noen frelsen fordi de er fattige? Det er vel helst i en politisert kirke, at man vil drive kristen politikk til ensidig å være støtte for fattige og trengende. Sannhet og kjærlighet til sannheten, er også sentralt (Ef4v15); siden stykket ble skrevet i en politisk viktig tid.

Så kan det være at konsekvens og sammenheng som Thelle etterlyser, ikke nødvendigvis ikke ligger i å forlenge/ekstrapolere en favorisering av fattige, prostituerte og narkomane. De rike, som han snakker negativt om, hørte nok til i mengden utenfor disiplene(Luk6v24), og det var tvilsomt om de hørte på ham (v27). Mens kjernen i evangeliet jo er at det er Guds barn, den som tror på Hans navn (Joh1v12), som blir frelst (Rom3v24). At det vil vise seg i gode gjerninger (Ef2v10), også ovenfor nevnte utstøtte grupper(Fil4v8), er en frukt som er kjennetegn på en levende tro (Joh15v5). Men ut fra evangeliet må sies at det ikke er det som frelser (Ef2v8-9). Heller ikke en intellektuell tro, f.eks. knyttet til menneskers sosiale status,  er noen frelsende tro (Matt25v46, Ap.gj.10v43). Menneskers sjanse til å få et personlig forhold til Jesus Kristus (Joh17v3), er i løpet av sitt jordiske liv (H9v27). Det er en som er forberedt på Jesu komme, FØR han kommer igjen, som får være med i Guds Rike, når han kommer igjen (Matt25v10-12).

Evangeliet kan være mer radikalt enn hva en sosial tolkning av evangeliet tilsier: Med Kristus har man tilgang til hele himmelens herliget, uten Ham, har man ingenting å komme etter, eten man er rik eller fattig. Ingen holder mål overfor Gud på egen hånd, det nytter heller ikke å omfavne gamle lærere, som huskes best for å så tvil om jomfrufødselen. Gud holder oss ansvarlige for egne valg, og det radikale i evangliet ligger i at om vi ikke lar evangeliet frelse og forvandle oss (Joh5v24), enten vi har den ene eller andre sosiale status, så har vi ikke noe å komme etter (Rom3v23). 

At en kamp for de svakeste av alles, de ufødtes, livsrett, burde stå sentralt i en slik sammenheng, hører man ikke ofte i en slik sosial tolkning av evangeliet. Men den halve millionen mennesker ekstra, under 40 år -som kunne vært blant oss, kunne man også unngått å velte sosiale kostnader over på fremtidige generasjoner i Norge. At Israel, som minste land og eneste demokrati i Midt-Østen, er den svakere part i så måte, hører man heller ikke ofte fra samme hold. Jesus var ikke bare ett menneske, som fulgte opp profetenes sosiale forkynnelse:  Han var Guds egen sønn, som skal komme igjen som menneskenes Herre og konge-Joh.Åp.19v11-16.

5 liker  
Kommentar #3

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Det er vi som tror som

Publisert 2 måneder siden
Notto R. Thelle. Gå til den siterte teksten.

Når Han kommer. 

Om det er noen konsekvens og sammenheng i disse beretningene, er det naturlig å tro at det er disse Kristus først vil oppsøke når han en gang kommer igjen. Han vil finne veien til smugene og bakgatene der de forkomne venter – prostituerte og narkomane, foraktede og utstøtte av alle kategorier. Han vil oppsøke de stinkende slummene i verdens storbyer, millionene som er på flukt. Han vil sprenge bommene i fangeleirene og torturkamrene, føre de hjemløse ut av deres ingenmannsland, lete frem ofrene for andres vold, finne veien til de lukkede avdelingene og rulle frem de senildemente og andre som på ulike måter er stengt inne.

skal gjøre dette.

Gjør vi det ikke, blir den den rike......

2 liker  

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 51 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 85 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 23 timer siden / 110 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 23 timer siden / 92 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 987 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 201 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 193 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77229 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43404 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34801 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27777 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22426 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20026 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19034 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 51 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 274 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 115 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 112 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 145 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 187 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 148 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 51 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 85 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 23 timer siden / 110 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 23 timer siden / 92 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 987 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 201 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 193 visninger
Les flere